1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Epilobium ciliatum subsp. ciliatum

Vurdering av ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Underarten er etablert.

Underarten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Underarten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum er en flerårig, opptil 1,2 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra Nord-Amerika. Arten etablerer seg og blir ganske ekspansiv i en lang rekke naturtyper i tillegg til allslags skrotemark og kultivert mark. Den kan totalt overta dominansen langs grøfter og vassløp, på flommark med eller uten skog, og dessuten på myr der det er litt forstyrrelse (naturlig erosjon), til dels også uten forstyrrelse. Andre naturtyper den inntar er tangvoller, brakkvassenger og andre fuktige strandtyper. Den har etablert seg, også i lite påvirkete naturtyper (myrer), til over skoggrensa i Sør-Norge og nærmer seg den polare skoggrensa i nord.

Utbredelse i Norge

Den eldste observasjonen av ugrasmjølke skriver seg fra 1869 på ballastjord i MR Kristiansund. Først et halvt århundre senere, i 1926, anses arten som etablert i Ak Ås, og 50 år etter det anses ugrasmjølke (under navnene E. adenocaulon og E. ciliatum) som etablert på fuktig mark, både skrotemark og mer naturnær vegetasjon (Hovda 1973) over store deler av landet. Spredningen og etableringen de siste 40 årene har vært formidabel. Ugramjølke er nå mer eller mindre vanlig i store deler av landet til Tr Harstad og Tromsø, og den finnes spredt videre til Tr Nordreisa of Fi Alta og Kautokeino. I låglandet på Østlandet er den nå den langt vanligste av alle mjølkearter, mye vanligere enn alle våre hjemlige mjølker. På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrepresentert i herbariematerialet (men overrepresentert i andre opplysningstyper på grunn av sammenblanding med alaskamjølke subsp. glandulosum). Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, mer utbredt i innlandsstrøk, og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark.

Spredningsmåter

Planten har kommet inn på ulike vis, fra forurensning i korn og ballastjord til innførsel i tysk høy under andre verdenskrig og med gartnerivarer og ulike transportmidler, men for det meste er vektor ukjent.        

Den har stor og effektiv egenspredning med vindbårne frukter og henger fast i allslags fottøy og dyr.

Invasjonspotensial

Planten har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Den er blant de mest utbredte fremmede planter i Norge i dag og fortsatt i sterk ekspansjon, med en av de høgeste ekspansjonshastighetene (nærmere 1500 m/år). Det er sannsynlig at ugrasmjølke er noe over-rapportert og at mange av de rapportene som ikke følges av herbariebelegg, heller gjelder alaskamjølke subsp. glandulosum. Det betyr ikke noe for de numeriske konklusjonene fordi den estimerte ekspansjonshastigheten er tre ganger høgere enn nederste terskelverdi for høgeste kategori.Ugrasmjølke etablerer seg i et vidt spekter av naturtyper. I de første fasene av dens spredning og etablering i Norge opptrådte den (og gjør det fortsatt) på ulike typer skrotemark og steder med sterk kulturpåvirkning: tomter, rabatter, veikanter og -grøfter, avfallsplasser, som ugras i gartnerier, planteskoler, frukthager, grønnsakåkrer og blomsterbed osv. Etter hvert er den blitt stadig vanligere i noe fuktig kulturmark: beitemark, eng i gjengroing, åkerkanter og andre kantsoner, i og langs grøfter og kjørespor i innmark og skog, hogstfelt, fuktige berg i veiskjæringer og mange andre steder. Stadig oftere finnes den på naturlige, lite påvirkete voksesteder: bekkekanter, elvekanter og -ører, sjøstrender (her bl.a. i gras-, elvesnelle- og starrsump), myrkanter (av og til også på myrflater), i kilder, på strandberg (også fuglegjødslet berg), grusstrand og indre deler av høyvokst strandeng.

Økologisk effekt

Ugrasmjølke vurderes å ha middels økologisk effekt. Planten finnes ofte spredt og i små bestander, men kan danne tette bestander over atskillige tusen kvadratmeter der den fortrenger de fleste andre arter. Planten kan da overta dominansen og trenger ut andre urter i en rekke fuktige vegetasjonstyper, spesielt på flommark, strender og vasskanter ellers, og i minerotrof myr. Den invaderer også prioriterte vegetasjonstyper. Den hybridiserer med minst tre hjemlige arter av slekta mjølke (kjeldemjølke Epilobium alsinifolium, krattmjølke E. montanum og myrmjølke E. palustre), trolig også flere, med delvis fungerende pollen og frø (Snogerup 2010), dvs. med introgresjon. Denne introgresjonen er imidlertid geografisk begrenset (i FAB2018: "lokal") for populasjonene av de hjemlige artene, og effekten vurderes som liten og blir dermed ikke utslagsgivende.

Konklusjon

Ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter ved fortrengning og tilstandsendring i naturtyper.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Underarten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (36 660 km²) og om 50 år (73 320 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-7
    modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 1 344
    lavt anslag 1 190
    høyt anslag 1 524

Økologisk effekt

Underarten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Flomskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandsumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    flomskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    rik åpen sørlig jordvannsmyr fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    rik svartorsumpskog fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    rik vierstrandskog fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sørlig slåttemyr fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    flomskogsmark nå
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:ferskvanns-driftvoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:driftvoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen jordvannsmyr tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:grøftet torvmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ny våtmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:rik åpen sørlig jordvannsmyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:rik åpen sørlig jordvannsmyr tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:rik svartorsumpskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:rik svartorsumpskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:rik vierstrandskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:rik vierstrandskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sørlig slåttemyr tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sørlig slåttemyr tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:torvtak tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Flomskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Strandsumpskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandsumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    åpen flomfastmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    åpen jordvannsmyr fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    strandsumpskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    myr- og sumpskogsmark nå
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    semi-naturlig våteng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
    semi-naturlig våteng nå
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    strandenger i øvre geolitoral og supralitoral fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    åpen flomfastmark nå
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    myr- og sumpskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • annet
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    kildemjølke
    Epilobium alsinifolium Vill.    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    krattmjølke
    Epilobium montanum L.    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    myrmjølke
    Epilobium palustre L.    		 Livskraftig LC nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 7332 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 21996 km2 Fremtidig (50 år): 43992 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 36660 km2 Fremtidig (50 år):73320 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 51324 km2 Fremtidig (50 år):102648 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Antatt utbredelse
Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet, opp til over og nord for skoggrensa, og den fyller omtrent dette området i dag. Finnmark fylke er også haket av selv om det ikke ligger i datasettet lastet ned fra Artskart (underarten er angitt flere steder i Finnmark i Elven mfl. 2022, og kan kanskje mangle her fordi den ligger under arten eller pga. usikker bestemmelse eller upresis koordinatangivelse). Det er rom for noe fortetning, anslått til en fordobling (ekstrapolering av ekspansjonshastigheten gir 2,6-dobling), men den er nå så godt spredd at økningen må begynne å avta snart.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ferskvanns-driftvoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:driftvoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:grøftet torvmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny våtmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:rik åpen sørlig jordvannsmyr kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:rik svartorsumpskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:rik vierstrandskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sørlig slåttemyr kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:torvtak kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:åpen jordvannsmyr kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:rik åpen sørlig jordvannsmyr kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:rik svartorsumpskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:rik vierstrandskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sørlig slåttemyr kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
  • Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastsand/jord hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om underarten

Etableringsstatus i Norge

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Underarten kom til Norge fra: ukjent

Kommet inn med ballastjord, gartnerivarer (planter, jord etc.) og ulike transportmidler, uvisst hvorfra (men trolig fra europeiske naboland).

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Vidt utbredt i hele Nord-Amerika.

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania
  • Subtropisk tørt: Oseania

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 7.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Epilobium ciliatum ciliatum.csv Analyse med mørketallsintervall 3-10. Last ned
Epilobium ciliatum ciliatum.xlsx Mange rapporter (opplysninger, krysslister) gjelder kollektivarten og kan like gjerne gjelde alaskamjølke subsp. glandulosum. Særlig gjelder dette krysslister o.l. fra Vestlandet før 2000. Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Epilobium ciliatum ciliatum script fra zip.csv Script-fil Last ned

Referanser

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
  • Hovda, J.T. (1973). De amerikanske artene av slekta Epilobium L. s.str. som er funnet i Norge. Blyttia 31: 19-28.
  • Snogerup, S. (2010). Epilobium L. Flora Nordica 6 Thymelaeaceae - Apiaceae (red.: B. Jonsell & T. Karlsson). 91-121.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3074. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new