1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Lithodes maja

Vurdering av trollkrabbe Lithodes maja (Linnaeus, 1758)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Trollkrabbe Lithodes maja har et trekantet ryggskjold hvor de to bakre hjørner er noe avrundet. Ryggskjoldet er tett besatt med store pigger og som oftest rødaktig. Det framre hjørne i det trekantede skallet er skarp spisset (rostrum) og har karakteristiske pigger. Små kongekrabber kan ligne trollkrabben, men de kan skilles på rostrums morfologi: det er todelt (kløvet i spissen) på trollkrabbe, men går ut en enkel spiss (ikke kløvet rostrum) hos kongekrabbe. De største hannene kan ha et ryggskjold med maksimal bredde på opp mot 15 cm. Trollkrabbe observeres ofte på bløtbunn og grusbunn, men kan også leve på hardbunn hvor den jakter på andre bunndyr. Den er både predator og åtseleter, og det er ikke sjelden å se at den eter død fisk på bunnen. Kjøttet er ettertraktet, og smaken er noe søtere enn hos taskekrabbe (Cancer pagurus) (Moen & Svensen 2014). Trollkrabbe finnes langs hele norskekysten nord til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997).

Utbredelse på Svalbard

Arten er ikke etablert på Svalbard, men det antas at den vil kunne etablere seg i sørlige deler dersom den kommer seg dit. Trollkrabbe ble registrert i Trygghamna (Isfjorden) i 1958 på Tromsø museums ekspedisjon til Svalbard (Christiansen m.fl. 1962), men det har ikke vært flere registreringer etter denne. Det skal også være udokumenterte registreringer av trollkrabbe på kysten av Svalbard. Det er kanskje noe overraskende at det ikke foreligger flere dokumenterte observasjoner av arten, fordi trolkrabbe er svært karakteristisk, og det har fra midten av 1970-tallet vært gjennomført mange undersøkelser som involverer dykking innenfor det dybdeintervallet hvor trollkrabbe synes å trives. Det skyldes sannsynligvis at trollkrabben ikke har klart reprodusere på Svalbard.

Arten er ikke etablert på Svalbard, men er stedegen på fastlandet. Et individ funnet en gang (Isfjorden, Trygghamn, Svalbard) 1958 (Christiansen & Christiansen 1962). Dette er et enkeltfunn og kun et individ (pers. com Marit Christiansen).

Spredningsmåter

Tidligere ble ballastvann ansett som den viktigste vektoren for introduksjon av trollkrabbe til Svalbard. Nå renses ballastvann før det slippes ut på Svalbard, også på fartøy fra norske havner, dette gjør denne spredningsveien mindre sannsynlig. Larver eller småkrabber kan muligens overleve mellom påvekst på fartøy eller drivgods. Trollkrabben har forholdsvis få egg, men pelagiske larver.  Hvorledes trollkrabben som ble funnet i Trygghamna i Isfjorden har kommet til Svalbard blir kun spekulasjon, men forekomsten er verifisert ved direkte kontakt med Marit Christiansen (Medforfatter: Christiansen & Christiansen 1962). 

Arten kan spres videre i naturen på Svalbard ved hjelp av larver, klimaendringer vil bidra til større sjanse for suksessfull reproduksjon.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til å ha et moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot både stort og begrensa. Dette er basert en moderat median levetid og en begrensa estimert ekspansjonshastighet. At det kun foreligger en dokumentert observasjon av arten på Svalbard, tyder på at arten er transportert til Svalbard, men at de nåværende klimatiske forholdene ikke er gunstige for reproduksjon.

Økologisk effekt

Trollkrabbe (Lithodes maja) er vurdert til ingen økologiske effekter med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Arten lever av alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende dyr. Som predator kan arten potensiellt ha påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet, men dette er ikke dokumentert.

Konklusjon

Trollkrabbe (Lithodes maja) er vurdert til lav risiko LO på Svalbard med usikkerhet mot potensiell høy risiko PH. Dette er basert på et moderat invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:beskyttet øvre circalitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:nokså eksponert infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:nokså beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    beskyttet infralitoral fastbunn nei svak begrenset predasjon
    • kun observasjoner fra Norge
    beskyttet øvre circalitoral fastbunn nei svak begrenset predasjon
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså eksponert infralitoral fastbunn nei svak begrenset predasjon
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn nei svak begrenset predasjon
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral nei svak begrenset predasjon
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet øvre circalitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: nokså eksponert infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: nokså beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Krabben lever at alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende dyr. Den vil kunne påvirke stedegne arter ved predasjon, men denne effekten forventes å være svak.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    beskyttet infralitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    beskyttet øvre circalitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså eksponert infralitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    nokså beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Økt vanntemperatur som følge av klimaendringer vil øke artens evne til etablering og spredning.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Artens sannsynlige fremtidige utbredelse er vestkysten av Spitsbergen.Årlige temperaturvariasjoner ved Spitsbegren er innenfor artens temperaturkrav for overlevelse og reproduksjon. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:beskyttet øvre circalitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:nokså eksponert infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:nokså beskyttet afotisk fastbunn i øvre sublitoral kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Arten er ikke etablert på Svalbard, men er stedegen på fastlandet. Et individ funnet en gang (Isfjorden, Trygghamn, Svalbard) 1958 (Christiansen & Christiansen 1962). Dette er et enkeltfunn og kun et individ (pers. com Marit Christiansen).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Ukjent, men sannsynligvis fra Norskekysten.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest

Arten er stedegen på fastlandsnorge og finnes langs hele norskekysten nord til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst

Et individ funnet en gang (Isfjorden, Trygghamn, Svalbard) 1958 (Christiansen & Christiansen 1962). Dette er et enkeltfunn og kun et individ (pers. com Marit Christiansen).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Christiansen ME & Christiansen BO (1962). The Crustacean Decapoda of Isfjorden: a comparison with the Swedish Spitsbergen Expedition in 1908. Acta Scientia 19: 1-52.
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av trollkrabbe Lithodes maja for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3072. Nedlastet 25.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning