1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Microtus (Microtus) levis

Vurdering av østmarkmus Microtus (Microtus) levis Miller, 1908

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Østmarkmusa Microtus levis har sin utbredelse hovedsakelig i Øst-Europa, inklusive den europeiske delen Russland, men finnes også i Asia (fra Tyrkia til nordvest i Iran, og i et begrenset område øst for Uralelva i Russland og de vestligste delene av Kasakhstan). Arten forekommer i Sør-Finland (Zagorodnyuk mfl. 2021). Svalbard ser ut til å være det eneste området hvor arten har blitt innført og etablert. Den kom trolig til hit i perioden 1920-1960 (Yoccoz mfl. 1990).Østmarkmusa er normalt knyttet til eng og åkermark på det euro-asiatiske kontinent. Kjerneområdet til østmarkmusene på Svalbard ligger i de guanogjødslede skråningene i Fuglefjella mellom Grumantbyen og Bjørndalen. Disse bratte skråningene har kraftig gressvegetasjon, bestående hovedsakelig av polarreverumpe. De liker seg best i områder med kraftig gressvegetasjon og blokkmark med god drenering. Her lever de i hulrom mellom steiner under vegetasjonen og livnærer seg av gress og urter. Tetthet kan variere mellom områder og år, og ligger på 1-1000 individer per hektar (Yoccoz mfl. 1993, Norsk polarinstitutt 2022).Gjennomsnittlig kullstørrelse er 5,5 (1–11) og de kan få fire kull per sesong. De når voksen alder etter 100 døgn og lever i gjennomsnitt 2–3 måneder (Norsk polarinstitutt 2022). Generasjonstiden er vurdert til ett år (Zagorodnyuk mfl. 2021).

Utbredelse på Svalbard

Arten ble oppdaget av en finsk zoologisk ekspedisjon i 1960 (Nyholm 1964). I 1964 ble det samlet inn 34 individer og ytterligende 18 dyr ble funnet død. Forekomsten blir da omtalt som "abundant" (Nyholm 1964). Dyrene fulgte trolig med noen høylass fra Sankt-Petersburgområdet i perioden 1920-1960 (Fredga mfl. 1990). Arten var trolig godt etablert og selvstendig reproduserende i 1964. Dette lar seg imidlertid trolig ikke verifiere.

Utbredelsen på Svalbard er begrenset til en ca. 20 km lang kyststripe på begge sider av Grumant i Isfjorden (Bjørndalen til Barentsburg)(Norsk polarinstitutt 2022). Kjerneområde er knyttet til et fuglefjell og strekker seg fra havnivået til ca. 400 m oh, dvs. bare noen få km2 stor (Fuglei 2006, Norsk polarinstitutt 2022). Arten observeres regelmessig i Longyearbyen, men forekomsten der er sannsynligvis avhengig av innvandring fra kjerneområder nær Grumantbyen. Den er ikke påvist med sikkerhet utenfor kyststrekningen Longyearbyen–Barentsburg. Østmarkmusas forekomst på Svalbard er nå helt uavhengig av menneskelige bosettinger (Norsk polarinstitutt 2022).

Spredningsmåter

Arten har høyst sannsynlig kommet til Svalbard som blindpassasjer med sovjetiske skip som fraktet for til husdyrhold.

Spredningen til Svalbard har sannsynligvis funnet sted med skip som fraktet for til de sovjetiske bosettingene. Derfra har arten spredd seg til norsk natur. Muligheten for videre spredning på Svalbard er svært begrenset.

Siden arten har vært kjent for øygruppen har den kun vist en begrenset evne til spredning. Den har ikke greid å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet av artisk gress rundt fuglefjellene ved Gruvant.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være begrenset. Som smågnagere i andre nordområder oppviser østmarkmusa på Svalbard store svingninger i bestanden (Yoccoz mfl. 1993). Det ser imidlertid ikke ut til å evne å etablere seg i nye områder, til tross for at en viss spredning åpenbart finner sted (feks. til i Longyearbyen). Artens invasjonspotensial anses derfor som begrenset. Det er videre uviss hvordan forventede klimaendringer vil slå ut for østmarkmus. Bedre vekstvilkår for planter kan gi økt næringsgrunnlag. Samtidig vil økt forekomst av mildværsperioder med nedbør i form av regn, som fryser på bakken, gjøre det vanskeligere for arten å overleve vinteren. Dette er fordi isen gir liten isolasjon mot kulde samt at vegetasjonen blir utilgjengelig når den er dekket av is (Norsk polarinstitutt 2022).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være liten grunnet begrenset effekt på truede/sjeldne naturtyper og overføring av parasitter til andre arter. Den begrensede utbredelsen av østmarkmus gjør interaksjoner med andre arter/bestander (feks. svalbardrein, fjellrev) lite relevant. Den økologiske effekten er vurdert til å være liten. Østmarkmus spiller som mellomvert for revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis en sentral rolle for å opprettholde forekomsten av parasitten på Svallbard. Hovedvert for parasitten er fjellrev og trolig har denne arten tatt med seg parasitten fra russisk territorium (Henttonen mfl. 2001). Dermed kan parasitten på Svalbard ikke ansees som fremmed. Dette påvirker vurdering av den økologiske effekten østmarkmus har på stedegen fauna (fjellrev). Det er kun ved området rundt Grumantbyen at man har funnet revens dvergbendelorm hos østmarkmus og infeksjonsgraden hos fjellrev avtar med økende avstand fra dette stedet (Henttonen mfl. 2001, Stien mfl. 2010, Myšková mfl. 2019). Bendelormene Taenia crassiceps og T. polyacantha har også blitt påvist hos østmarkmus på Svalbard. Som revens dvergbendelorm har disse fjellrev som hovedvert (Stien mfl. 2010). Uten østmarkmus vil disse bendelormartene ikke kunne opprettholde en populasjon på Svalbard. Enkeltindivider av fjellrev vil imidlertid på nytt kunne ta med seg bendelormer fra andre fjellrevbestander som er i varig kontakt med smågnagerbestander (Henttonen mfl. 2001, Stien mfl. 2010, Myšková mfl. 2019). Protozoen Cryptosporidium alticolis ble nylig oppdaget som parasitt hos østmarkmus på Svalbard. Arten er ny for Norge (Myšková mfl. 2019). Om denne parasitten har en effekt på andre pattedyrarter er uviss.

Konklusjon

Østmarkmus Microtus levis er vurdert som lav risiko LO grunnet begrenset invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (36 km²) og om 50 år (36 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (36 km2) og om 50 år (36 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fuglefjell-eng og fugletopp nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    fjellrev
    Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Econicoccus multilocularis kjent for verten og stedegen 1 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    fjellrev
    Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Taenia crassiceps kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    fjellrev
    Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Taenia polyacantha kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1960 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 36 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 36 km2 Fremtidig (50 år): 0 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 36 km2 Fremtidig (50 år):36 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år):64 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Det forventes ingen eller minimal spredning av arten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fuglefjell-eng og fugletopp kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:

  • Nordarktisk tundrasone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)

Arten antas å ha kommet til Svalbard med russisk skipstrafikk.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Østmarkmusa har sin utbredelse hovedsakelig i Øst-Europa, inklusive den europeiske delen Russland, men finnes også i Asia (fra Tyrkia til nordvest i Iran, og i et begrenset område øst for Uralelva i Russland og de vestligste delene av Kasakhstan). Arten forekommer i Sør-Finland (Zagorodnyuk mfl. 2021).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Svalbard ser ut til å være det eneste området hvor arten har blitt innført og etablert.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Fredga K, Jaarola M, Ims RA, Steen H og Yoccoz NG (1990). The ‘common vole’ in Spitsbergen identified as Microtus epiroticus by chromosome analysis. Polar Research 8: 283–290. https://doi.org/10.3402/polar.v8i2.6818
  • Fuglei E. (2006). Sibling vole Microtus rossiaemerdianalis. I KM Kovacs & C Lydersen Birds and Mammals of Svalbard Norwegian Polar Institute: 81-83.
  • Henttonen, H., E. Fuglei, C.N. Gower, V. Haukisalmi, R.A. Ims, J. Niemimaa, & N.G. Yoccoz (2001). Echinococcus multilocularis on Svalbard: introduction of an intermediate host has enabled the local life-cycle. Parasitology 123: 547-552.
  • Knapp J., Staebler, S.; Bart, J.M.; Stien, A.; Yoccoz, N.G.; Drögemüller, C.; Gottstein, B.; Deplazes, P. (2012). Echinococcus multilocularis in Svalbard, Norway: Microsatellite genotyping to investigate the origin of a highly focal contamination. Infection, Genetics and Evolution 12: 1270-1274. http://dx.doi.org/10.1016/j.meegid.2012.03.008
  • Myšková E, Brož M, Fuglei E, Kvicerová J, Mácová A, Sak B, Kvác M og Ditrich O (2019). Gastrointestinal parasites of arctic foxes (Vulpes lagopus) and sibling voles (Microtus levis) in Spitsbergen, Svalbard. Parasitology Research 118 (12): 3409-3418. https://doi.org/10.1007/s00436-019-06502-8
  • Norsk polarinstitutt (2022). Østmarkmus (Microtus levis)(nedlastet 26.09.2022). https://www.npolar.no/arter/ostmarkmus/
  • Nyholm ES (1966). Observations on some birds and mammals of Spitsbergen. Ann. 2001.Fenn. 3,. Annales Zoologici Fennici 3 (3): 173-175.
  • Stien A, Voutilainen L, Haukisalmi V, Fuglei E, Mørk T, Yoccoz NG, Ims RA og Henttonen H (2010). Intestinal parasites of the Arctic fox in relation to the abundance and distribution of intermediate hosts. Parasitology 137: 149–157. https://doi.org/10.1017/ S0031182009990953
  • Yoccoz, N.G., H. Steen, R.A. Ims, N.C. Stenseth (1993). Estimating demographic parameters and the populations size: an updated methedological survey. Stenseth, N.C. and R.A. Ims In The biology of lemmings. Academic Press: 565-587.
  • Yoccoz, N.G., Steen, H., Ims, R.A. (1990). Østmarkmus: En ny pattedyrart for Svalbard. Fauna 43: 36-42.
  • Zagorodnyuk I, Henttonen H, Amori G, Hutterer R, Kryštufek B, Yigit N, Mitsainas G og Palomo L (2021). Microtus levis (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021. e.T13454A197293248 (nedlastet 26.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-1.RLTS.T13454A197293248.en

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av østmarkmus Microtus (Microtus) levis for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3068. Nedlastet 15.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning