1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Crangon crangon

Vurdering av Crangon crangon (Linnaeus, 1758)

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Crangon crangon kalles sandreke eller hestereke på norsk. Dette krepsdyret kan bli opptil 9 cm langt (Hayward and Ryland 1990), men er vanligvis 5-7 cm. Ryggskjoldet er gråaktig med mørke flekker, og pannetornen (rostrum) er kort. Ryggskjoldet har en torn midt i, og en på hver side (Moen & Svensen 2014). Sandreken lever på varierende typer substrat, men er nok hyppigst på litt grovt substrat (grov sand eller grus, men er også på bløtbunn/mudderbunn ispedd stein) og da særlig på dyp fra fjæresonen og ned til 10 - 15 m. Det er en robust art som tåler svingninger i både temperatur og salinitet. Sandreka eter andre benthiske organismer som mindre krepsdyr, børsteormer og fiskeyngel, og den kan også være kannibal. Ved norskekysten produserer sandreke egg to ganger i året, og larvene kan leve pelagisk i vannmassene i mange uker avhengig av temperturen i vannet. Ved 9 C er den pelagiske larvens levetid omkring 7 uker (Campos & van der Veer 2008). Den fanges til menneskemat i flere land, men er ikke særlig populær i Norge som mat sammenlignet med Pandalus borealis. Sandreke er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997).

Utbredelse på Svalbard

Larver av C. crangon er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Spredningsmåter

Arten kan spres sammen med begroringssamfunn på skip. Larver av arten kan også spres med ballastvann (Ware m. fl 2015), men etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er dette ikke en sannsynlig vektor inn til Svalbard.     

Dersom arten blir introdusert til Svalbard kan artens larver spres med havstrømmene (egenspredning). Voksne individer kan også spres videre sammen med begoringssamfunn på fartøy.

Invasjonspotensial

C. crangon er vurdert til å ha et moderat invasjonsspotensial med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes en estimert moderat forventet levetid på Svalbard (60-649 år). Dette er en robust art, og ved eventuell klimaendring som medfører varmere vann og mindre is øker sannsynligheten for at arten kan komme til Svalbard. Imidlertid tyder modellstudier på at temperaturene på Svalbard vil ligge under artens optimale temperatur for etablering de neste 50 år (Ware mfl 2015).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten av C. crangon er vurdert til liten, med usikkerhet mot middels og mot ingen kjent effekt. Dette skyldes artens mulighet for å overføre parasitter til stedegne arter. C. crangon er bærer av en parasittisk dinoflagellat (Hematodinium sp.) som kan overføres til stedegne arter av krabber og reker (Stentiford et al. 2012). På Grønland er Hematodinium registrert på Chionocetes opilio og Hyas araneus (Eigeman et al. 2010). Begge disse artene er også tilstedeværende på Svalbard, men det er ikke kjent om de har parasitten Hematodinium. Andre aktuelle verter ved Svalbard er bl.a. S. boreas, S. ferox og Hyas coarctatus. Som predator på mindre organismer kan store populasjoner av C. crangon ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Arten vil imidlertid møte sterk konkurranse ved Svalbard av to stedegne rekearter, nemlig Sclerocrangon boreas (Ishavsreke) og S. ferox (Piggishavsreke). På Svalbard har disse to artene i stor grad samme krav til habitat som C. crangon, men de har muligens sin hovedutbredelse noe dypere enn C. crangon.

Konklusjon

Crangon crangon (sandreke) er er vurdert til kategorien lav risiko (LO), med usikkerhet mot høy (HI). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og de økologiske effektene av arten er liten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert (med usikkerhet ned mot ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten og opp mot storskala av eksisterende parasitt til ny vert ELLER begrenset til ny truet vert). Dette tilsvarer skår 2.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    ishavsreke
    Sclerocrangon boreas (Phipps, 1774)    		 Livskraftig LC nei Hematodinium sp kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    piggishavsreke
    Sclerocrangon ferox (G.O. Sars, 1877)    		 Livskraftig LC nei Hematodinium sp kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gitarpyntekrabbe
    Hyas coarctatus Leach, 1815    		 Livskraftig LC nei Hematodinium sp kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    mandolinpyntekrabbe
    Hyas araneus (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Hematodinium sp kjent for verten og stedegen 2 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    Afotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Afotisk marin sedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten vil konkurrere med to stedegne Sclerocrangon-arter, nemlig Sclerocrangon boreas og Sclerocrangon ferox. C. crangon er bærer av parasitt ( Hematodinium sp ) som kan overføres til andre krabbearter (Stentiford et al. 2012),

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    afotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    afotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Crangon crangon (sandreke) er utbredt langs hele norskekysten, og vil sannsynligvis kunne etablere seg på Svalbard, spesielt om det over tid skjer økende temperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke på Svalbard.

Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent

Arten er ikke observert på Svalbard

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Østersjøen

Arten regnes som fremmed art for Island (Thorarinsdóttir m.fl 2014)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Svartehavet
  • Østersjøen

Arten ble introdusert til Island i 2003 ( Gunnarsson et al. 2007).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Campose, J & van der Veer, H.W. (2008).. Autecology of Crangon crangon (L.) with an emphasis on latitudinal trends. Oceanography and Marine Biology:. An Annual Review. 65-103.
  • Eigemann F, Burmeister A, Skovgaard A (2010). Hematodinium sp. (Alveolata, Syndinea) detected in marine decapod crustaceans from waters of Denmark and Greenland. Diseases of Aquatic Organisms 92:: 59 - 68. dao02257
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
  • Gunnarsson, B., Asgeirsson, T.H. and Ingolfsson, A. (2007). The rapid colonization by Crangon crangon (Linnaeus, 1758) (Eucarida, Caridea, Crangonidae) of Icelandic coastal waters. Crustaceana 80: 747–753.
  • Hayward PJ & JS Ryland (1990). The Marine Fauna of the British Isles and North-West Europe. 996.
  • Kolbenstein, M.J. (2013):. Expansion of the brown shrimp Crangon crangon L. onto juvenile plaice Pleuronectes platessa L. nursery habitat in the Westfjords of Iceland. University of Akureyri, Reykjavík, 68 p.
  • Moen FE & E Svensen (2014). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave. 768 pp.
  • Stentiford, G.D., Bateman, K.S., Small, H.J., Pond, M. & Ungfors, A. (2012). Hematodinium sp. and its bacteria-like endosymbiont in European brown shrimp (Crangon crangon). Aquatic Biosystems, 8,: 1–10.
  • Thorarinsdóttir, Gudrun & Gunnarsson, Karl & Gíslason, Óskar. (2014). Invasive Species: Case studies from Iceland. -Marine invasive species in the Arctic. Ed.- Linda Fernandez, Brooks A. Kaiser and Niels Vestergaard. 83-103.
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av Crangon crangon for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3066

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning