1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Eurytemora affinis

Vurdering av Eurytemora affinis (Poppe, 1880)

Hoppekreps

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Eurytemora affinis er en liten calanoid copepode (1,2 mm) som er vanlig å finne i brakkvannsmiljøer i Europa, nord-Amerika, og Asia. E. affinis har kort generasjonstid (20 dager ved 20 C) og eggene bæres av hunnen i eggsekker frem til klekking. Når temperaturene synker på høsten dannes hvileegg, som overvintrer i sedimentene. Eggene kan overleve anoksiske forhold, passere fordøyelsessytemet til fisk og er fremdeles levedyktige etter 10-18 år ( Flinkman mfl 1994, Katajisto 1996). Optimale forhold for E. affinis er 10–15ºC og 5–15 PSU. Imidlertid kan arten tolerere store variasjoner i saltholdighet (0-40 PSU) og er en av de få marine artene som har evne til å kolonise ferskvann. Arten er introdusert til en rekke ferskvann i nord-Amerika, inkludert de store sjøene. Arten er også påvist i arktiske havneområder i Canada (Brown mfl. 2016). Nyere genetiske studier har påvist at E. affinis er et artskomplex som består av flere kryptiske arter som overlapper i utbredelse, men som er reproduktivt adskilt (Lee 2000; Alekseev & Souissi 2011). Taksonomien til denne slekten er ennå ikke avklart.

Utbredelse på Svalbard

E. affinis er ikke observert i havområder rundt Svalbard. I 2011 ble arten påvist i ballastvann i tankskip om gikk mellom Europa og Svalbard (Ware m.fl. 2015). E. affinis er stedegen art for fastlands-Norge og forekommer i poller i nord-Norge (Næss 1996). Arten regnes derfor som en dørstokkart for Svalbard.

Spredningsmåter

I USA er E. affinis introdusert fra brakkvannsområder til ferskvannsmiljøer med ballastvann (Lee 1999). E. affinis ble påvist i ballastvann i tankskip som gikk mellom Europa og Svalbard i 2011 (Ware m.fl. 2015).  Arten kan også spres ved transport av sedimenter som inneholder hvileegg.  E. affinis tolererer store variasjoner i saltholdighet, men utbredelsen i Norge er hovedsaklig knyttet til avgrensede brakkvannsmiljøer i kystområder. Transport med havstrømmer fra fastlands-Norge til Svalbard er derfor mindre sannsynlig.  

Arten er planktonisk og kan spres med havstrømmer. Etter etablering kan arten spres mellom havner på Svalbard med ballastvann.

Invasjonspotensial

E. affinis er vurdert til å ha et begrensa invasjonspotensial, med usikkerhet mot både lite og moderat. Dette skyldes en estimert moderat forventet levetid (60-650 år). Imidlertid er artens estimerte ekspansjonshastighet lav (<50 m/år). Arten er avhengig av temperaturer >5 C for reproduksjon. På Svalbard er brakkvannsmiljøer preget av smeltevann med lavere temperaturer. Fremtidig temperaturøkning som følge av klimaendringer vil øke sannynligheten for etablering av arten på Svalbard, men i 2050 kun langs de sørlige områdene (Ware et al 2015).

Økologisk effekt

Det er ingen kjent økologisk effekt av E. affinis. Arten lever av å filtrere planteplankton, men kan også spise mikro-dyreplankton. Den kan potensiellt konkurerere med stedegne planktonarter, men det er ikke rapportert negative økologiske effekter av arten fra andre land.

Konklusjon

E. affinis er vurdert til lav risiko (LO) med usikkerhet mot ingen kjent risiko (NK). Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:stor poll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:middels stor eller liten poll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    stor poll nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    middels stor eller liten poll nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    stor brakkvannspoll nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak begrenset konkurranse om mat
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor poll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten poll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    stor poll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten poll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Artens evne til reproduksjon og etablering vil øke ved fremtidig temperaturstigning som følge av klimaendringer. Prediksjoner gjennomført i et studie av Ward et al (2015), for scenario RCP8.5 indikerer at i år 2050 vil kun de sørlige delene av Svalbard oppfylle de miljømessige grenseverdiene som er egnet for artens reproduksjon og etablering. I 2100 vil hele Svalbard-kysten oppfylle artens miljømessige krav.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Antagelser er basert på prediksjoner gjennomført i et studie av Ward et al (2015). Modellerte prediksjoner for scenario RCP8.5 indikerer at i år 2050 vil kun de sørlige delene av Svalbard oppfylle de miljømessige grenseverdiene som er egnet for artens reproduksjon og etablering.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:stor poll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten poll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke på Svalbard.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig
  • Østersjøen

Ponto-Caspisk utbredelse (Svartehavet), Atlantisk og Stillehavskyst av nord-Amerika, Europa, Asia

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Det kaspiske hav

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Alekseev, V. R.; Abramson, N. I.; Sukhikh, N. M. (2009). Introduction of sibling species to the ecosystem of the Baltic Sea,. Doklady Biological Sciences 429:: 544-547.
  • Brown, E. A., Chain, F. J. J., Zhan, A., MacIsaac, H. J., & Cristescu, M. E. A. (2016). Early detection of aquatic invaders using metabarcoding reveals a high number of non-indigenous species in Canadian ports. Diversity and Distributions, 22, 1045–1059.
  • Flinkman, J., I. Vuorinen, and M. Christiansen. (1994.). Calanoid copepod eggs survive passage through fish digestive tracts. ICES Journal of Marine Science 51(1):: 127-129.
  • Katajisto, T. (1996.). Copepod eggs survive a decade in the sediments of the Baltic Sea. Hydrobiologia 320:: 153-159.
  • Lee, C. E. (1999.). Rapid and repeated invasions of fresh water by the saltwater copepod Eurytemora affinis. Evolution 53:: 1423–1434.
  • Mills, E.L., J.H. Leach, J.T. Carlton, and C.L. Secor. (1993). Exotic species in the Great Lakes: a history of biotic crises and anthropogenic introductions. J. Great Lakes Research 19(1):: 1-54.
  • Sukhikh, Natalia; Souissi, Anissa; Souissi, Sami; Alekseev, Victor (2013). Invasion of Eurytemora sibling species (Copepoda: Temoridae) from North America into the Baltic Sea and European Atlantic coast estuaries,. Journal of Natural History 47:: 753-767.
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Eurytemora affinis for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3065. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning