Vurdering av Austrominius modestus (Darwin, 1854)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Austrominius (=Elminius) modestus ( australsk rur) en forholdsvis liten rur-art som lever på grunt vann. Gjennomsnittlig vidde ved basis er 5-10 mm (Hayward & Ryland 1990). Den en hyppig forekommende begroingsorganisme på faste strukturer som bryggepæler, båtskrog og stein/fjell i fjæresonen. Dette er en art med svært tolerante larver som tåler stor variasjon i både temperatur og salinitet (Euryterm & eury-halin). A. modestus har sin opprinnelse ved Australia, Tasmania og New Zealand, men har nå spredt seg til vest-Europa. I artens opprinnelige miljø ved New Zealand kan temperaturen variere mellom 4 og 21 grader Celcius (Ritz & Foster 1968). Arten ble introdusert til de britiske øyer omkring 1945, og er nå hyppig forekommende i mange europeiske havner (Hayward & Ryland 1990). I dag regnes arten som vel etablert fra Portugal til Danmark og helt nord til Shetland (Eno m.fl. 1997, Bevanger 2005). I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre (Harms 1986, 1999) og har derfor ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen & Knudsen 2005). Det foreligger ingen informasjon om permanent etablering ved kysten av fastlands-Norge, men det er rapportert ett funn fra en oljeterminal ved Bergen og to observasjoner fra indre fjordområder på Møre. Arten har jevnlig blitt observert i Limfjorden i Danmark, men den forsvinner etter isvintre , Jensen, K.R. (2010). Dette samsvarer med observasjoner av Knight-Jones and Stevenson (1950) og CABI( 2022) som fant et A. modestus er mer følsom for is og bølger enn enn hjemlige rur-arter.
Utbredelse på Svalbard
Larver av A. modestus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), Er funnet på Vestlandet, men arten er ennå ikke registrert i sjøen ved Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Arten er derfor vurdert som dørstokkart for Svalbard.
Spredningsmåter
A. modestus er en begroingsorganisme på fartøy, og kan derfor spres med skipstrafikk. Den kan også spres som larver med ballastvann (Eno m.fl. 1997). Ved 6 grader Celcius kan larvestadiet vare mellom 30 – 50 døgn (Harms 1999).
Ved implementeringen av ballastvannkonvensjonen er sannsynligheten for at arten skal komme med ballastvann/i ballasttanker betydelig redusert.
A. modestus kan også vokse på naturlig og menneskeskapt drivgods, og dette kan bidra til spredning over middels lange avstander., Fernández, et al.,(2022). Det vil da være en viss risiko for at arten kan transporteres med drivgods fra Europa til Svalbard.
Arten har høy fekunditet, og produserer store mengder egg og larver hvis temperatur og saltholdighet er innenfor de tolererte grensene.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot både begrensa og høyt. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot høy) samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot lav og moderat). På tross av høy fekunditet og stort spredningspotensial er det sannsynlig at den i nærmeste fremtid vil ha vanskeligheter med å etablere seg på Svalbard på grunn av følsomhet for kalde vintre. Hvis fremtidig oppvarming også gir mindre kaldt vann om vinteren vil sannsynligheten for etablering i de sørvestligste områdene av Svalbard øke (Ware m.fl. 2015), spesielt fordi organismen kan leve ved temperaturer ned til 4 grader Celsius. Det kan likevel bemerkes at arten vil være følsom for isskuring."
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. A. modestus kan konkurrere med flere andre arter av rur (fjærerur Semibalanus balanoides, brakkvannsrur Balanus improvisus) om plass og føde i fjæresonen (Lawson m.fl 2004). Larvestadiet til A. modestus tåler lavere saltholdighet enn larven til den stedegne fjærerrur. Imidlertid er fjærerrur langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. Nyere studier i utlandet har vist at arten ikke fortrenger stedegne arter av rur (Gallagher m.fl., 2015)."
Konklusjon
Australsk rur" Austrominius modestus er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Dette skylds moderat invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt"
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:midtre og indre del av grotte i tidevannssonen tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra utlandet
Overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen nei svak begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra utlandet
Midtre og indre del av grotte i tidevannssonen nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Midtre og indre del av grotte i tidevannssonen nei svak begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Midtre og indre del av grotte i tidevannssonen nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Midtre og indre del av grotte i tidevannssonen nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Gallagher et al., (2015) undersøkte hvordan Austrominius modestus konkurrerte med to lokale rurarter: Chthalamus montagui og Semibalanus balanoides på den skotske øya Cumbrae i perioden 2009 -2013 . Etter ca 60 års tilstedeværelse var A. modestus tilstede på alle de undersøkte lokalitetene, men var ikke dominerende på noen av dem. Australsk rur kan konkurrere med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen. I britiske farvann er det påvist konkurranse både til vanlig rur Semibalanus balanoides og og den fremmede arten brakkvannsrur Amphibalanus improvisus (Lawson mfl 2004). . Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. Australsk rur er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge brakkvannsrur der denne er etablert. Australsk rur produserer store mengder larver som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er ikke tilpasset noen av de identifiserte sjeldne gruntvanns-naturtypene på Svalbard (De er knyttet til isskuring og/eller kaldtvann).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ved endring av klima og eventuelt varmere vann ved Svalbard vil det øke sjansen for at arten etableres på Svalbard.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
A. modestus foretrekker noe beskyttede områder (Poller/beskyttede fjorder), Gallagher et al., (2017).
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:overheng og ytre del av grotte i tidevannssonen | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:midtre og indre del av grotte i tidevannssonen | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med emballasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)
Arten er ikke påvist på Svalbard. Sannsynligheten er større for at den skal komme til Svalbard fra koloniserte områder , f.eks. i Europa, enn direkte fra sitt opprinnelige leveområde.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet sørlig
- Stillehavet tropisk
Subtropiske og tempererte deler av Australasia, Gallagher et al., (2015)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Stillehavet sørlig
- Stillehavet tropisk
Vanlig og utbredt i mesteparten av Europa, men ikke Østersjøen, Jensen, (2010) eller Sverige (http://www.frammandearter.se/5arter/pdf/Austrominius_modestus.pdf). Arten er funnet på Vestlandet/Møre og Romsdal, men ikke på Østlandet/Sørlandet. Dette tyder på at arten har blitt transport med menneskelig aktivitet til Vestlandet/Trøndelag.Kom til Europa fra Australia, Tasmania og New Zealand - sannsynligvis under annen verdenskrig i perioden 1940-1943.Arten er noe følsom for kalde vintre, Gallagher et al, (2017), men ser ut til å beholde reproduserende bestand etter kalde episoder i Irland.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
- Fernández, S., Ibabe, A., Fernando, R.V., Ardura, A., Bartolomé, M., Borrell Pichs, Y., Dopico, E., Gonzalez, M., Miralles, L., Montes, H., Perez, T., Rodriguez, N., and Garcia-Vazquez, E. (2022). Flotsam, an overlooked vector of alien dispersal from ports. Estuarine, Coastal and Shelf Science. 271. 107879. 10.1016/j.ecss.2022.107879.
- Gallagher, M.C., Culloty, S.C., Davenport, J., Harman, L., Jessopp, M.J., Kerrigan, C., Murray, C., O'Riordan, R.M. and McAllen, R. (2017) Short-term losses and long-term gains: The non-native species Austrominius modestus in Lough Hyne Marine Nature Reserve. Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 191, (2017)
- Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s.
- Harms, J. (1999). The neozoan Elminius modestus Darwin (Crustacea, Cirripedia): possible explanations for its successful invasion in European water. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 337-345.
- Harms, J. Effects of temperature and salinity on larval development ofElminius modestus (Crustacea, Cirripedia) from Helgoland (North Sea) and New Zealand. Helgolander Meeresunters 40, 355–376 (1986). https://doi.org/10.1007/BF01983818
- Hayward PJ & JS Ryland (1990). The Marine Fauna of the British Isles and North-West Europe. 996.
- Jensen, Kathe R. (2010): NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Elminius modestus – From: Identification key to marine invasive species in Nordic waters – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 17/10/2022. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/e/elminius-modestus/elminius-modestus.pdf
- Knight-Jones EW, 1951. Gregariousness and some other aspects of the setting behaviour of Spirorbis. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 30:201-222
- Moen FE, Svensen E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, 768 sider
- O'Riordan, R., Austrominius modestus, In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/109096
- Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Thecostraca: Vurdering av Austrominius modestus for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3063. Nedlastet 21.11.2024
