Vurdering av Acartia tonsa Dana, 1849
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer på Svalbard.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store deler av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og i Sverige ble den registrert i 1934 (www.frammandearter.se). Det er sannsynlig at arten ble innført til norsk del av Skagerrak i samme tidsrom men ble først påvist i sør-Norge (Skagerrak) i 2012. Acartia tonsa er vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder.
Utbredelse på Svalbard
A. tonsa er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men er er ikke påvist i sjøen ved Svalbard. Arten regnes derfor som dørstokkart.
Spredningsmåter
A. tonsa er planktonisk og kan spres fra kringliggende havområder med havstrømmer. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er dette ikke envektor inn til Svalbard.
Etter at arten er introdusert kan videre spredning skje med havstrømmer. Arten kan også spres innenfor Svalbards kystområder med ballastvann.
Invasjonspotensial
A. tonsa er vurdert til å ha et begrensa invasjonspotensial, med usikkerhet mot både lite og moderat. Dette skyldes en moderat forventet levetid (60-650 år). Ved en fremtidig temperaturøkning i Arktis som følge av klimaendringer, vil artens mulighet for overlevelse i havområdene ved Svalbard øke, men temperaturen vil fremdeles ligge under det som er optimalt for reproduksjon. I følge modellstudier (Ware m.fl 2016) vil arten kunne etablere seg i de sørlige områdene av Svalbard innen 50 år. Imidlertid er dette en brakkvannsart og på Svalbard er brakkvannsområder ofte knyttet til smeltevann med lav temperatur (+-0 C). Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial på Svalbard.
Økologisk effekt
Det er ingen kjent økologisk effekt av A. tonsa, men med usikkerhet mot liten effekt. Arten livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter av A. tonsa på stedegne hoppekreps,i lokale brakkvannsmiljøer med høye sommertemperaturer, og høy primærproduksjon (David et al 2007). Slike miljøer forekommer ikke på Svalbard, og det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten fra fastlands-Norge.
Konklusjon
A. tonsa er vurdert til lav risiko (LO), med usikkerhet mot ingen kjent risiko (NK). Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa og det er ingen kjent økologisk effekt. På Svalbard er artens invasjonspotensial og økologiske effekt sannsynligvis begrenset av lave temperaturer. Vurderingen er forbundet med usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagmiddels stor eller liten brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
stor brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten vil påvirke andre stedegne copepoder i naturtypen.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagmiddels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stor brakkvannspoll fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C i bunnsedimenter for eggklekking. Optimale temperaturer for vekst er 22-23 C. En temperaturøkning som følge av klimaeffekter, vil derfor være gunstig for arten og øke potentialet for spredning nordover.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Egg klekker først ved temperaturer over 10 C. Arten forekommer typisk ved temperaturer >16 C, og ved lav saltholdighet. Potentiell nåværende utbredelse omfatter områder der sommertemperatur i øvre 50 m når >16 C. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid er brakkvannsforekomster på Svalbard knyttet til smeltevann på temperaturer +-0 grader.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:stor brakkvannspoll | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke på Svalbard.
Arten kan komme til Svalbard fra: ukjent
Arten er Dørstokkart for Svalbard
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Stillehavet nordlig
Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet samt økstkyst av North America (McAlice, 1981). Dette er også påvist ved molekylære studier (Caudill & Bucklin, 2004). Arten er vanskelig å skille fra andre Acartia-arter, og det er indikasjoner på at der finnes kryptiske arter (Chen & Hare 2008). Opprinnelsessted er derfor noe usikker.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet tropisk
- Atlanterhavet sørlig
- Østersjøen
- Middelhavet
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
- Stillehavet sørlig
- Indiahavet tropisk
- Indiahavet sørlig
Acartia tonsa er spredd til store områder av verden og regnes nå som kosmopolitisk, med unntak fra polare strøk. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Acartia tonsa er påvist i kystområder av sør-Norge.
Følgende kriterier ble brukt ved utvalg av arter som er vurderes for Svalbard:
1) Stedegne arter for fastlands-Norge, som ikke har evne til å spre seg til Svalbard på egen hånd
Arter der åpent hav vil være en spredningsbarriere, f.eks. de arter som er begrenset til eufotisk sone (0-30 m). Samtidig må de ha direkte utvikling eller kort larvestadium.
2) Fremmede arter på fastlandsNorge, som kan spres til Svalbard på egen hånd/eller med menneske
Fremmede arter som per i dag forekommer i nordnorske farvann er opplagte kandidater, f.eks. kongekrabben og snøkrabben. Eller planktoniske arter, f.eks Acartia tonsa
3) Arten må potensielt ha evne til å etablere seg på Svalbard
Vi har brukt publikasjonen Ware et al 2016 som utgangspunkt. I tillegg har vi, for alle arter, brukt prediksjoner av overflatetemperatur fra CMIP5 modeller via denne linken: ESLR server: https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ , for scenario RCP8.5
4) Arter, der det foreligger eksempler på at de har spredd seg ut av Europa og etablert seg andre steder (andre kontinenter/arktiske områder).
Eksempel: Strandkrabbe
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Caudill, C.C. and Bucklin, A. (2004.). Molecular phylogeography and evolutionary history of the estuarine copepod, Acartia tonsa, on the Northwest Atlantic coast. Hydrobiologia 511:: 91-102.
- Cervetto, G., et al. (1993). Diel variations in Acartia tonsa feeding, respiration and egg production in a Mediterranean coastal lagoon. J. Plankton Res 15(11):: 1207-1228.
- Chen, G. and Hare, M.P. (2008.). Cryptic ecological diversification of a planktonic estuarine copepod, Acartia tonsa. Molecular Ecology 17:: 1451-1468.
- David, V., Sautour, B., Chardy, P. (2007). Successful colonization of the calanoid copepod Acartia tonsa in the oligo-mesohaline area of the Gironde estuary (SW France) - natural or anthropogenic forcing?. Estuarine, Coastal and Shelf Science 71: 429-442.
- Gaudy, R., et al. : (1995). Space and time distribution of zooplankton in a Mediterranean lagoon (Etang de Berre). Hydrobiologia 300-301(1): 219-236.
- Haraldstad, T., Hindar, A., Hobæk, A., Håvardstun, J., & Skjelbred, B. (2013.). Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad. NIVA Rapport L.NR. 6485-2013.
- Katajisto, T., Viitasalo, M. and Koski, M. (1998.). Seasonal occurrence and hatching of calanoid eggs in sediments of the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 163:: 133-143.
- McAlice, B.J. (1981). On the post-glacial history of Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) in the Gulf of Maine and the Gulf of St. Lawrence. Marine Biology 64: 64:: 267-272.
- Miller, G. R., Geddes, C. and Mardon, D. K. 1999. Response of the alpine gentian Gentiana nivalis L. to protection from grazing by sheep. - Biol. Conserv. 87: 311-318.
- Paffenhöfer GA, Stearns DE. (1988). Why is Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) restricted to nearshore environments?. Mar Ecol Prog Ser 42:: 33-38.
- Sullivan, B. K., Costello, J. H. and Van Keuren, D. (2007). Seasonality of the copepods Acartia hudsonica and Acartia tonsa in Narragansett Bay, RI, USA during a period of climate change. Estuar. Coast. Shelf Sci., 73,: 259–267.
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Acartia tonsa for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3062. Nedlastet 22.11.2024
