Ormehode Echium vulgare L.

Ormehode Echium vulgare er en europeisk og mediterran art. Den angis hos Lid & Lid (2005) å være kommet til landet med ballast fra 1870-åra. Imidlertid finnes det herbariebelegg fra Vækerø i Oslo fra 1820, angivelse fra Eidsfoss i Vf Hof (langt inne i landet) fra 1830, og flere belegg som må være fra før 1850, i alt fra minst 12 lokaliteter, hvorav den ene godt utafor tettsteder (Vf Nøtterøy: Østbolærne). Blytt (1874) omtaler arten som indigen (hjemlig) ved Oslofjorden ettersom han spesifikt angir at den er innført andre steder i landet. Fra Danmark er det pollenfunn fra middelalderen og arten angis som "almindelig" på Sjælland i 1684. Mest trolig er arten kommet til Norden med korn i middelalderen (se Hartvig 2015) og har vært til stede også i Norge godt før 1800. Mangelen på litteraturopplysninger fra 1700-tallet fra Norge skyldes mest trolig at de få forfatterne som skrev om botanikk (f.eks. Gunnerus og Wilse), ikke befant seg i områder hvor ormehode vokste. Vi vurderer her arten som en tidlig fremmed art, kommet til Norge før 1800, og kanskje lenge før. Se også Solstad mfl. 2021.

Vi legger likevel ved en fil med funndata og en oversikt over utbredelseshistorie (denne er ikke oppdatert siden forrige vurderingsrunde i 2018). Arten har hatt en langsom ekspansjon fram til 1960-tallet, med litt økning fra 1941-1960 til 1961-1980 og deretter omtrent stabil. Den synes å ha fylt sitt potensielle utbredelsesområde som omfatter Østlandet et stykke opp i dalene, kysten sør til Rogaland, og Ladehammeren i Trondheim, der arten har overlevd i 70 år. Funn fra andre deler av landet, inkludert Hordaland (hvor det er mange funn fra), har vært ustabile.

Ormehode er toårig med stor frøproduksjon. Fruktene (smånøtter) spres med dyr og folk. Arten forekommer på ulike typer skrotemark i vid betydning ("sterkt endret fastmark" i NIN-systemet), særlig på tørr, åpen, noe baserik grunn. Den er også godt etablert på grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet på søndre Østlandet.