Vurdering av kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er en opptil 5 m høy, kraftig, flerårig urt (staude) som bruker noen år til å bygge seg opp for blomstring. Hovedskuddet dør vanligvis etter blomstring (til forskjell fra det som er tilfelle hos tromsøpalme Heracleum persicum). Kjempebjørnekjeks kommer fra Vest-Asia, trolig fra Vest-Kaukasus. Den har frøformering, og delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd. Arten er helseskadelig, først og fremst ved at plantesaften i kombinasjon med sollys kan gi stygge hudskader. Den anses som en trussel i en rekke andre europeiske land (se NOBANIS).
Utbredelse i Norge
Første etablering i naturen er datert til 1922 i Vf Holmestrand, men spredningen gikk langsomt frem til 1960-tallet. Fremstad & Elven (2006) gir en statusoversikt frem til da. Kjempebjørnekjeks var da vanligst på søndre deler av Østlandet. Den opptrer mer spredt nedover Sørlandskysten, ganske spredt på Vestlandet til og med Sogn og Fjordane, men er noe vanligere i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag (særlig i Trondheimregionen og Namdalen). I Nord-Norge var den da bare kjent fra Tromsø (Often 1994, sml. Often & Graff 1994), men er senere angitt en rekke steder i Nordland, trolig dels som følge av en forveksling med tromsøpalme.
Den har potensial for videre spredning og etablering i nord og vestpå, og fortetning i distrikter der den allerede finnes, selv om den lokalt blir aktivt bekjempet flere steder. Artskart viser nå en fortetning på Østlandet og Sørlandet og markert økning på Vestlandet og i Trøndelag, men fortsatt få forekomster i Nord-Norge, med forbehold for feilbestemmelse av materialet. De norske forekomsten av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er kartlagt og diskutert hos Fremstad & Elven (2006).
Spredningsmåter
At H. mantegazzianum opprinnelig er kommet inn til Norge som hageplante, er sikkert nok, men nøyaktig når og hvordan er uklart. Det skyldes ikke minst at de storvokste Heracleum-artene kan se nokså like ut, og at størrelsen alene gjør at herbariematerialet generelt er mangelfullt. F.C. Schübeler utførte ifølge sin tabellariske oversikt forsøkdyrking av ikke mindre enn 31 Heracleum-arter rundt om i Norge (Schübeler 1889:53) . H. mantegazzianum er ikke nevnt blant disse (den ble ikke beskrevet under dette navnet før i 1895), men gjemmer seg trolig bak et av mange artsnavnene han lister opp, siden kjempebjørnekjeks var en av de (få) artene som fikk innpass i europeiske hager på første halvdel av 1800-tallet.
Kjempebjørnekjeks er kommet til Norge som prydplante, sannsynligvis på andre halvdel av 1800-tallet. Den ble muligens først hentet inn av F.C. Schübeler. Den formerer seg med frø. De spres med vind eller vann. I Tsjekkia viste en gransking av tidlige funn at den første spredningen i hovedsak hadde skjedd langs de store elvene (Pyšek 1991). Anleggsarbeider som fører til fragmentering og transport av jordstengler, sikrer vegetativ spredning. I motsetning til tromsøpalme H. persicum, er kjempebjørnekjeks monokarp, og dør etter blomstringen. Frøproduksjonen er imidlertid rikelig. Studier av frøbanken viser et svært høyt reproduksjonspotensial; «enormt» i formuleringen til Krinke et al. (2005).
Om kjempebjørnekjeks først er kommet inn, fører den store frøproduksjonen raskt til videre spredning.
Invasjonspotensial
Kjempebjørnekjeks har lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Dette gir et stort invasjonspotensial. Spredning over lange distanser skyldes riktignok først og fremst at mennesker har fraktet planter til nye steder (til hagebruk), og slik transport er det nok nå slutt på.
Økologisk effekt
Kjempebjørnekjeks vurderes til å ha middels økologiske effekter. Arten etablerer seg førs i sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete naturtyper med forholdsvis dyp og næringsrik jord (vei- og jernbanekanter og -skråninger og andre typer næringsrik skrotemark), men sprer seg etter hvert ut på eng og beitemark i gjengroing, til skogkanter, bekke- og ravinedaler, langs vasskanter (flommark) og i kanten av strandskog. Den vokser som oftest på lysåpne steder, men av og til i halvskygge i løvskog. Kjempebjørnekjeks kan etablere store bestander, og endre vegetasjonens struktur. Den fortrenger hjemlige arter, og er til hinder for ulike typer arealbruk (se Klingenstein 2007, Branquart et al. 2007). I likhet med tromsøpalme, skiller den ut kjemiske stoffer som hindrer andre arter i å spire og vokse (allelopati). Den hybridiserer introgressivt med sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum, som nok er fremmed, men som har vært i landet (godt) før 1800.
Konklusjon
Kjempebjørnekjeks vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av middels økologisk effekt og et stort invasjonspotensial.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (13 500 km²) og om 50 år (20 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 898 lavt anslag 735 høyt anslag 1 071
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Erfaringen fra andre land er at kjempebjørnekjeks først og fremst sprer seg i jordbrukslandskapet, men også i skogkanter, langs elvesystemer og på flommark (se f.eks. Page et al. 2006, Paukova et al. 2019, Gubar & Koniakin 2021). En undersøkelse av fremmede arter i Ukraina viste at kjempebjørnekjeks hørte til de artene som i størst grad endret miljøet (Dubyna et al. 2021).
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag sibirbjørnekjeks
Heracleum sphondylium sibiricum (L.) Simonk.Livskraftig LC nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmarker på finmateriale tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Erfaringen fra andre land er at kjempebjørnekjeks først og fremst sprer seg i jordbrukslandskapet, men også i skogkanter, langs elvesystemer og på flommark (se f.eks. Page et al. 2006, Paukova et al. 2019, Gubar & Koniakin 2021). En undersøkelse av fremmede arter i Ukraina viste at kjempebjørnekjeks hørte til de artene som i størst grad endret miljøet (Dubyna et al. 2021).
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 3884 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8100 km2 | Fremtidig (50 år): 12000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 13500 km2 | Fremtidig (50 år):20000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 27000 km2 | Fremtidig (50 år):40000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten er godt etablert i Norge, og har et potensielt utbredelsesområde til Troms, kanskje også i Finnmark. De nordligste angivelsene er riktignok usikre. Heracleum-artene er variable, krysser seg innbyrdes, og kan være vanskelige å finne ut av. På grunn av størrelsen blir de bare unntaksvis presset og belagt i herbariene. Til gjengjeld blir de flittig rapportert på Artsobservasjoner, men feilbestemmelser forekommer trolig ofte (og er fullt forståelige). Fra Trøndelag og nordover kan kjempebjørnekjeks bli feiltolket som tromsøpalme, mens det motsatte er tilfelle lengst sør i landet.Mens de storvokste bjørnekjeks-artene var på mote i hagene på 1800-tallet, blir de bare unntaksvis dyrket i dag. Dermed er den viktigste kilden til transport over store avstander, og flytting til nye områder, satt ut av spill. Egenspredning foregår fortsatt, med tiltak for bekjempelse og lokal utrydding bidrar til å redusere også slik spredning. Like fullt vil nok arten nå ny lokaliteter, og fylle ut hull i sin nåværende utbredelse. En 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år fremstår som sannsynlig.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmarker på finmateriale | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra (men kanskje fra først av fra England hvor den har vært dyrket i Kew siden 1817, se Fremstad & Elven 2006).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Kaukasus.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Heracleum mantegazzianum.csv | Script kjørt med innsamlingsfrekvens fremmede arter som kovarians og et mørketall på 3 til 10. | Last ned |
| Heracleum mantegazzianum.xlsx | Heracleum mantegazzianum.xlsx | Last ned |
Referanser
- Anibaba, Q.A., Dyderski, M.K. & Jagdzinski, A.M. (2022): Predicted range shifts of invasive giant hogweed (Heracleum mantegazzianum) in Europe. The science of the total environment 825, 154053: 1-8. DOI 10.1016/j.scitotenv.2022.154053
- Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F., & Verloove, F. (2007 (oppdatert i 2010)). Invasive Alien Species in Belgium: Heracleum mantegazzianum - Giant hogweed. https://ias.biodiversity.be/species/show/10
- Dubyna, D.V. Iemelianova, S.M., Dziuba, T.P., Tymoshenko, P.A. Protopopova, V.V. & Shevera, M.V. (2021). Alien plant invasion in the ruderal vegetation of Ukraine. Environmental & socio-economic studies 9 (4): 57-70. DOI 10.2478/environ-2021-0025
- Fremstad, E. (2007). Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum. Artsdatabankens faktaark 42: 1-3.
- Fremstad, E. & Elven, R. (2006). De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Gubar, L. & Koniakin, S. (2021). Populations of Heracleum sosnowskyi and H. mantegazzianum (Apiaceae) in Kyiv (Ukraine). Folio oecologica 48 (2): 215-228. DOI 10.2478/foecol-2021-0022
- Klingenstein, F. (2007). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Heracleum mantegazzianum. – From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 06/04/2018. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/h/heracleum-mantegazzianum/heracleum_mantegazzianum2.pdf
- Krinke, L., Moravcová, L., Pyšek, P., Jarošik, V., Pergl, J. & Perglová, I. (2005): Seed bank of an invasive alien, Heracleum mantegazzianum, and its seasonal dynamics. Seed science research 15 (3): 239-248. DOI 10.1079/SSR2005214
- Often, A. (1994). Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantergazzianum) funnet i Tromsø. Polarflokken 18-1: 49-53.
- Often, A. & Graff, G. (1994): Skillekarakterer for kjempebjørnekjeks – Heracleum mantegazzianum og tromsøpalme – H. laciniatum. Blyttia 52: 129-133.
- Page, N.A., Wall, R.E., Darbyshire., S.J. & Mulligan, G.A. (2006). The biology of invasive alien plants in Canada. 4. Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier. Canadian journal of plant science 86 (2): 569-589. DOI 10.4141/P05-158
- Paukova, Z., Kapralova, R. & Hauptvogl, M. (2019). Mapping of occurrence and population dynamics of invasive plant species Heracleum mantegazzianum in the agricultural landscape. Journal of central European agriculture 20 (29: 671-677. DOI 10.5513/JCEA01/20.2.2010
- Pyšek, P. (1991). Heracleum mantegazzianum in the Czech republic – dynamics of spreading from the historical perspective. Folio geobotanica & phytotaxonomica 26 (4): 439-454. DOI 10.1007/BF02912779
- Zakhozhiy, I.G., Dalke, I.V., Chadin, I.F. & Kanev, V.A. (2022). Ecogeographical analysis of the Heracleum persicum, H. mantegazzianum, and H. sosnowskyi distribution at the northern limit of their secondary ranges in Europe. Russian journal of biological invasions 13 (2): 203-214. DOI 10.1134/S2075111722020138
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300. Nedlastet 22.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no