Vurdering av tromsøpalme Heracleum persicum Desf. ex Fisch., C.A.Mey. & Avé-Lall.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Tromsøpalme Heracleum persicum er en ca. 2 (1.5-2.5) m høy, kraftig, flerårig urt (staude). I motsetning til kjempebjørnekjeks, blomstrer den gjentatte ganger fra samme rot (mens kjempebjørnekjeks dør etter blomstringen).Viltvoksende finnes tromsøpalme i Iran og noen av nabolandene. Arten har frøformering. Delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind, og over større avstander med fugl, eller ved at fruktene flyter i vann. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd. De norsk forekomstene er kartlagt og diskutert hos Fremstad & Elven (2006). I kombinasjon med sollys kan plantesaften gi stygge hudskader, men tromsøpalme er mindre farlig i så måte enn flere av slektningene. Barn nordpå har lekt i og med den i årevis, uten at det har ført til nevneverdige problemer.
Utbredelse i Norge
Tromsøpalme ble først introdusert som prydplante til Nord-Norge, til Alta (trolig på 1830-tallet), og kom derfra til Tromsø rundt 1850. Den ble ikke dokumentert med herbariebelegg før på slutten av 1800-tallet (i Trondheim 1897, Tromsø 1899), men var da allerede godt etablert i den sistnevnte byen. Arten er nå regionalt vanlig i deler av Trøndelag og Nord-Norge, i nord særlig i kyst- og fjordstrøk i Nordland og Troms. Den opptrer mer ujevnt i Finnmark (lokalt rikelig i Alta (Talvik) og i noen byer og tettsteder langs ytterkysten, bl.a. i Hammerfest og Havøysund). De største bestandene finnes gjerne i og rundt byer og større tettsteder. Det gjelder ikke minst i Tromsø, slik det norske navnet antyder, men det samme er tilfelle i Harstad.
Tromsøpalme er nå påvist i, eller i det minste angitt fra, alle landets fylket. Den har en del forekomster i Akershus, Hedmark og Oppland, men er sjelden i Buskerud, Vestfold, på Sørlandet og Vestlandet. Fra Telemark foreligger det bare en enkelt angivelse (observasjon i 2018), som ikke er dokumentert ved noe herbariebelegg.
Spredningsmåter
Opprinnelig er tromsøpalmen innført til bruk i hager, ganske sikkert i form av frø. Den synes først å ha kommet til Finnmark, og ble overført derfra til Tromsø rundt 1850 - og etter hvert videre ut i landsdelen og landet. I dag er den i all hovedsak gått av moten som hageplante, men det hender at folk sørfra tar med seg planter etter besøk nordpå.Frukter av Heracleum persicum blir fortsatt importert til Norge (fra Iran), og solgt i innvandrerbutikker til krydderformål. De er imidlertid såpass dyre at det neppe er noen fare for at noen skal finne på å så dem ut.
Arten er i utgangspunktet blitt fraktet rundt i landet ved planting i hager, rundt hus, småbruk og annen bebyggelse. Den har f.eks. vært populær i værharde og trebare strøk på den nordnorske ytterkysten. Den sprer seg lett ut fra hagene, både med frø og som hageutkast. Tromsøpalme spres også ved flytting av jordmasser. De kan inneholde frø (arten har frøbank), og deler av røtter og jordstengler.
Tromsøpalmen setter rikelig frukt hos oss, og danner lett store bestander, f.eks. på brakklagte engteiger nær hager hvor den tidligere er blitt dyrket, og på ymse typer skrotemark, langs veier m.v.Talllrike forekomster på eller nær havstrand, også i områder (inkludert øyer) hvor det ellers ikke er tromsøpalme, tyder på at fruktene kan flyte kilometervis i sjøen, og strande i levedyktig tilstand (skjønt spredning med fugl er en alternativ forklaring). Flere fuglearter beiter på modne frukter, og de kan stå for en viss spredning, potensielt til helt nye steder.
Invasjonspotensial
Artens mediane levetid er lang, og ekspansjonshastigheten er høy. Dette gir et stort invasjonspotensial. Anslagene for ekspansjonshastighet er overført fra den forrige vurderingen, da disse antas å være representative for den maksimale ekspansjonshastigheten Det ble utført omfattende kartlegging av denne arten tidlig på 2000-tallet, bl.a. Fremstad & Elven (2006) av og de fanget opp et stort antall tidligere oversette lokaliteter. Spredning over store distanser, og til helt nye lokaliteter, er det imidlertid først og fremst mennesker som har stått for (til hagebruk). I dag er det i all hovedsak en historisk spredningsvei. Lokal innsats for å fjerne arten tilsier likeens at vi nok har mye av spredningen bak oss. At antallet kjente lokaliteter har økt raskt i de siste år, skyldes i all hovedsak bedre kartlegging, heller enn at arten reelt har økt sterkt i utbredelse.
Økologisk effekt
Arten vurderes pr. i dag å ha middels økologiske effekter. Tromsøpalme vokser mest i åpent terreng, men kan gå inn i skogkanter og i sluttet skog, foreløpig helst i bjørkeskog. Den opptrer på mange typer mark: skrotemark som veikanter og lignende, i gamle enger og beitemark. Den opptrer også på mer eller mindre tanggjødslet mark langs sjøkanten, inkludert tangvoller og indre deler av strandenger, og trives særlig godt på noe fuktig eng langs elver og bekker (slik den også står i Iran), hos oss særlig nær utløpet i sjøen. Lokalt kan den også etablere seg i skog, lier og skogkanter. Den står helst på relativt dyp og noe næringsrik mark. Særlig hyppig er den på brakklagt kulturmark og langs havstrendene, der der den kan danne kilometerlange border i og innenfor flerårs-tangvollene. Tromsøpalme kan danne store bestander, den endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter (se Rijal et al. 2017), og er til hinder for ulike typer arealbruk. Arten har også allelopatisk effekt. I tillegg hybridiserer med sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum, som nok også er fremmed. Sistnevnte har imidlertid en lang historie i Norge, og er trolig kommet inn som "jordbruksugress" lenge før 1800. Hybriden, kalt polarpalme hos oss, er i seg selv en aggressiv problemplante.
Konklusjon
Tromsøpalme vurderes til svært høy risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Det finnes knapt noen realistisk mulighet til å bli kvitt tromsøpalme i den nordlige delen av Norge (Trøndelag og Nord-Norge), selv om det er mulig (men kostbart og arbeidskrevende) å utrydde den lokalt, f.eks. på mindre øyer.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 000 km²) og om 50 år (16 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 681 lavt anslag 572 høyt anslag 811
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja moderat begrenset allelopati - ikke valgt
øvre semi-naturlig strandeng ja moderat begrenset allelopati - ikke valgt
øvre semi-naturlig strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: øvre semi-naturlig strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: øvre semi-naturlig strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag sibirbjørnekjeks
Heracleum sphondylium sibiricum (L.) Simonk.Livskraftig LC nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:øvre semi-naturlig strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja moderat begrenset allelopati - ikke valgt
øvre semi-naturlig strandeng ja moderat begrenset allelopati - ikke valgt
øvre semi-naturlig strandeng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: øvre semi-naturlig strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: øvre semi-naturlig strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsemi-naturlig eng nå - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbeskyttede og moderat eksponerte driftvoller nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 3532 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 6000 km2 | Fremtidig (50 år): 9000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12000 km2 | Fremtidig (50 år):16000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 18000 km2 | Fremtidig (50 år):24000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet, men trives opplagt best på kysten. Det pågår (og kan forventes) en ytterligere fortetning i flere landsdeler, trass i at den flere steder blir bekjempet. En tilsynelatende sterk spredning i helt ny tid er bare delvis reell. Arten har vært stertkt underrepresentert i herbariene, og få botanikere har brydd seg om å notere eller på annet vis dokumentere forekomster. Økt oppmerksomhet om arten, og innlegging på Artsobservasjoner, har i høy grad bidratt til å rette opp i det mangelfulle datagrunnlaget. Fra Trøndelag og nordover er arten allerede så massivt til stede at mottiltak bare har begrenset (lokal) effekt. Det er mer enn nok av planter til å sørge for videre egenspredning, og ingen mangel på egnete voksesteder (skrotemark, brakklagt eng og beite), fukteng langs elver og bekker, havstrandsnære habitat). Enkeltvise planter er begynt å dukke opp et godt stykke unna bebyggelse, bl.a. i lier og skogteiger, og det åpner muligheter for videre ekspansjon., Vi estimerer ca. 50 % økning i forekomstarealet de kommende 50 år. Arten blir bekjempet, og lokalt (bl.a. på noen øyer i Tromsø) har det lykkes å utrydde den.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:beskyttede og moderat eksponerte driftvoller | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:øvre semi-naturlig strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Flere Heracleum-arter ble innført til Europa på første halvdel av 1800-tallet. De var på mote som hageplanter, ikke minst på grunn av sin størrelse. Første gang vi hører om slike planter i Norge, er i en engelsk reiseskildring (Christy 1837). Her oppgis det at han på sin reise i Finnmark hadde med frø av en "staselig" Heracleum, og b.l.a sådde dem ut på en kirkegård i Hammerfest. Han besøkte også Alta (Kåfjord), og siden en rekke kilder viser at det vi nå kaller tromsøpalme kom til Tromsø fra Alta rundt 1850, kunne dette i og for seg passe som en forklaring på hvordan arten kom inn. DNA-baserte genetiske undersøkelser viser imidlertid en mer komplisert historie. Den første dyrkingen av H. persicum i Europa skjedde i Kew Gardens (England) i 1819. Genetiske data tyder på at "vår" plante er kommet fra England, via Danmark og Finland, og derfra til Finnmark (Rijal et al. 2015). Tromsøpalmen kan genetisk nokså trygt føres til H. persicum, men har noen gener som ikke er påvist i iransk materiale. De kan muligens stamme fra en annen art i slekten, eller antyde at våre planter er hentet fra en avvikende utpostforekomst, som foreløpig ikke er fanget opp av genetiske analyser.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
Heracleum persicum har, som navnet antyder, hovedtygnden av sin utbredelse i Iran. Den forekommer også i noen av nabolandene, særlig Tyrkia, og er nylig påvist på én lokalitet i Irak. Et typisk voksested i Iran er langs fjellelver og -bekker. I motsetning til hos oss, er den i hjemtraktene tilbakegang som følge av overutnytting, ikke minst i kulinarisk og medisinsk henseende. Fruktene brukes som krydder i ulike matretter.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Heracleum persicum.csv | Analyse med mørketallsintervall og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt i 2007 (start på Artsobservasjoner) med 25 ganger større sjanse for å bli observert etterpå. Dette sier alt om hvor lite attraktive disse plantene er som herbarie-samleobjekter. | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Alm, T. & Jensen, C. (1993). Tromsøpalmen (Heracleum laciniatum) - noen kommentarer til artens innkomst og ekspansjon i Nord-Norge. Blyttia 51: 61-69.
- Christy, W. (1837). Notes of a voyage to Alten, Hammerfest, &c. Entomological magazine 4: 462-483.
- Fremstad, E. (2006). Tromsøpalme Heracleum persicum. Artsdatabankens faktaark 34: 1-3.
- Fremstad, E. & Elven, R. (2006). De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- http://www.cabi.org/isc/datasheet/120209
- Rijal D., Alm T., Nilsen L. og Alsos I.G. (2017). Giant invasive Heracleum persicum: friend or foe of plant diversity? Ecology and evolution 7 (13): 4936-4950. DOI:10.1002/ece3.3055
- Rijal, D.P. (2015).. Heracleum persicum (Persian hogweed),. rsicum (Persian hogweed). Invasive spesies compendium http://www.cabi.org/isc/datasheet/120209#CD4EE403-...
- Rijal, D.P., Alm, T., Jahodova, Š, Stenøien, H.K. & Alsos, I.G. (2015). Reconstructing the invasion history of Heracleum persicum (Apiaceae) into Europe. Molecular ecology 24 (22): 5522-5543. doi: 10.1111/mec.13411
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av tromsøpalme Heracleum persicum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/299. Nedlastet 17.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no