Vurdering av gyvel Cytisus scoparius (L.) Link
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gyvel Cytisus scoparius er en middels langlevd busk med rikelig blomstring og frøformering. Frøene spres nokså passivt, over korte til middels distanser (kan spres noe mer med sterk vind og dyr). Den er utbredt i Vest-Europa nord til Danmark (Jylland) og i Middelhavsområdet.Arten kan være hjemlig i Norge. Første dokumenterte funn av arten er trolig fra VA Kristiansand: Oddernes, trolig i 1875 (funn fra Oddernes av Landmark, angitt i 1869, antas å være med feil årstall). Funnet i Oddernes beskrives i følgende sitat gjengitt fra finneren Fridtz hos Blytt (1876): "jeg har hidtil kun fundet et lidet Krat, bestaaende af en større Busk (omtrent 5' Fod høi, Stammens Gjennemsnit 3–4 Tommer med mange Rodskud), enkelt (3–4) lyngaktige Exemplarer i Træets umiddelbar Nærhed samt en udgaaet Stub nogle Skridt derfra. Findestedet en tør Lynghei, hvor intet andet gror end Lyng, Ener, Krækling, Melber o.s.v., omtrent 1/16 Mil fra Søen og et Par hundrede Fod over Havet". Blytt (1876) konkluderer som følger: "Efter dette er der ingen Grund til at betvivle, at Planten er vildtvoxende." Den antatt hjemlige opprinnelsen til dette funnet er senere dratt i tvil (Siri Fjellheim, pers.komm., Oddvar Pedersen, pers. komm., se også Lagerberg et al. 1955), og foreløpige DNA-resultater (Brandes, Furevik, Rosef og Fjellheim, under arbeid) viser at planter fra dette området har samme haplotype som sikkert innført og forvillet materiale. Det er mer sannsynlig at forekomster lengre vest, i grenseområdene mellom Vest-Agder og Rogaland (Åna-Sira), er hjemlige (Oddvar Pedersen, pers.komm. fra forrige vurderingsrunde i 2018). Det er flere grunner til at vi velger å risikovurdere arten til tross for mulig hjemlig forekomst. Den biotypen som opplagt er innført og i spredning i Norge er også fremmed i våre naboland og påvirker også hjemlige forekomster i Danmark. Til tross for at arten kan forekomme i Norge som hjemlig i et lite område, velger vi å vurdere den som fremmed fordi så godt som alle kjente forekomster over størstedelen av utbredelsesområdet har sin opprinnelse i innført og forvillet materiale (se også Solstad mfl. 2021). Det hjemlige (hvis vi har det) og fremmede materialet korresponderer kanskje også med to ulike infraspesifikke taksa selv om slike foreløpig ikke er beskrevet.
Utbredelse i Norge
Fra et første funn i VA Kristiansand i 1875 ekspanderte arten de første 30 årene langsomt og nesten bare i Vest-Agder, med enkeltfunn i AA Grimstad i 1880 og Ro Stavanger i 1904. Første funn i Hordaland er i 1952 (som forvillet i Ho Kinsarvik: Rosendal, der den ble angitt i parken i 1936). Spredning østover til Telemark, Vestfold og Oslofjord-området daterer seg til 1960-tallet og senere, spredning nordover fra Hordaland til 1993 (MR Rauma) og 1994 (flere steder i Sogn) og med nordligste etablerte forekomster i dag på Nordmøre (med en isolert forekomst i No Bodø, dokumentert først i 2015, men der det angis at arten har vært i ca. 30 år).
Spredningsmåter
Arten er innført som hagebusk, men den kan være hjemlig noen få steder rundt grensa mellom Vest-Agder og Rogaland.
Arten sprer seg fra dyrkning med frø og kan også ha kommet spontant med havstrømmer fra Danmark (hvor den er både hjemlig og fremmed).
Den har effektiv videre spredning med frø, både med noe vind- og kanskje fuglespredning og ved forflytning av jordmasser.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høy ekspansjonshastighet med usikkerhet ned til moderat. Arten har hatt en markert økning i nye funn siden 2002, men dette skyldes trolig endret registreringsmåte (Artsobservasjoner etc., GPS-lagring av mye data).
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av stedegne arter, både vanlige og i enkelte naturtyper sjeldne/truete arter, den fører til tilstandsendring i naturtyper ved å innføre et nytt busksjikt og fordi den har nitrogenfiksering og eutrofierer substratet, og den kan genetisk "forurense" eventuelle hjemlige forekomster av gyvel (men dette gir ikke noe utslag da denne effekten er innen arten som her ikke er delt i infraspesifikke kategoriener).
Undersøkelser i Danmark (se Fjellheim 2016, Nielsen et al. 2016) viser at fremmed materiale av gyvel (visstnok importert fra Italia) forurenser de hjemlige danske populasjonene genetisk med pollen, og fører til at den hjemlige utgaven på denne måten står i fare for å forsvinne. Foreløpige undersøkelser gjort i Norge tyder på at mesteparten av materialet i Norge er innført, men peker på noen få populasjoner og individer med haplotyper som ligner på den hjemlige danske typen (Fjellheim pers. komm., Brandes mfl. 2019).
Det er ikke utenkelig at arten, i tillegg til at den kan ha hatt hjemlige forekomster i siste halvdel av 1800-tallet, også kan ha kommet hit spontant i nyere tid med havstrømmer fra Danmark. Siden Danmark har en blanding av hjemlig og fremmed materiale av denne arten, kan det norske materialet bli en mosaikk (eller rettere sagt et salig rot) av forvillet fremmed gyvel dyrket i Norge, spontant innkommet fremmed materiale fra Danmark, spontant innkommet hjemlig materiale fra Danmark, i tillegg til rester av det som trolig er hjemlig her i landet. Dyrket/fremmed gyvel og hjemlig gyvel gjenkjennes ikke per i dag som egne taksa selv om de er genetisk og morfologisk forskjellige (se Rosenmeier et al. 2013, Nielsen et al. 2016), og de kan derfor heller ikke vurderes separat på infraspesifikt nivå. Betydningen av gjenkjennelse av formelle taksonomiske enheter i gyvel, med tanke på forvaltning av fremmed vs. hjemlig materiale, understrekes av Rosenmeier et al. (2013) og gjentas hos Nielsen mfl. (2016). Arten anses som et problem eksempelvis i Nord-Amerika og Australia (se Swearingen & Bargeron 2016, Weed Management Guide 2008), men her er det fokus på fortrengning og nitrogenfiksering og ikke på introgresjon, siden gyvel ikke vokser som hjemlig her. I Global Invasive Species Database (2015) angis det at arten i Nord-Amerika fører til økt brannrisiko og at den har negativ påvirkning på dyrelivet.
Konklusjon
Gyvel Cytisus scoparius vurderes til svært høy risiko, og dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (11 600 km²) og om 50 år (23 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 515 lavt anslag 438 høyt anslag 595
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSanddynemark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Kystlynghei ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sanddynemark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kystlynghei nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sanddynemark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sanddynemark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kystlynghei tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSanddynemark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Kystlynghei ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sanddynemark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kystlynghei nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsanddynemark nå - artsgruppesammensetning
- eutrofiering
0–2 - ikke valgt
sanddynemark fremtidig - artsgruppesammensetning
- eutrofiering
2-5 - ikke valgt
kystlynghei nå - artsgruppesammensetning
- eutrofiering
0–2 - ikke valgt
kystlynghei fremtidig - artsgruppesammensetning
- eutrofiering
2-5 - ikke valgt
semi-naturlig eng nå - artsgruppesammensetning
- eutrofiering
0–2 - ikke valgt
semi-naturlig eng fremtidig - eutrofiering
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gyvel
Cytisus scoparius (L.) LinkIkke egnet NA nei storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Arten er begrenset til noe oseaniske seksjoner og trolig til boreonemoral og sørlige deler av sørboreal sone. De økologiske effektene, i alle fall de mest alvorlige, er begrenset til kystlynghei og sanddynemark.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2900 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 5800 km2 | Fremtidig (50 år): 11600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 11600 km2 | Fremtidig (50 år):23200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 17400 km2 | Fremtidig (50 år):34800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle kystfylker nord til og med Nordland. Sist ble arten angitt å være i "rask økning, og vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år". Dette stemmer for så vidt, men en ekstrapolering av ekspansjonshastigheten (som nå vurderes å være høyere enn i 2018) antyder en dobling i forekomstareal. Det er såpass mye av arten nå, og da blir "bare" en dobling en nokså kraftig økning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Det innførte materialet kommer fra lengre sør i Europa (kalles av og til "italiensk gyvel") og er mer grovvokst enn den gyvelen som er hjemlig i Danmark.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Vest-Europa og Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), hjemlig i hvert fall nord til Danmark (Jylland).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Etablert i alle områder med mediterrant klima, og i noen med varmtemperert klima.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Cytisus scoparius script fra zip 2022.csv | Script-fil | Last ned |
| Cytisus scoparius 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Blytt, A. (1876). Norges Flora eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tredie Del. A.W. Brøgger, Christiania.
- Brandes U, Furevik BB, Nielsen LR, Kjær ED, Rosef L og Fjellheim S (2019). Introduction history and populations genetics of intracontinental scotch broom (Cytisus scoparius) invasion. Diversity and Distributions 25: 1773-1786.
- Cooperative Research Centre for Australian Weed Management (2008). Weed Management Guide: Scotch broom (Cytisus scoparius) and other introduced brooms. http://www.aabr.org.au/images/stories/resources/ManagementGuides/WeedGuides/wmg_brooms.pdf
- Fjellheim, S, (2016). Fremmede monsterplanter overtar lokale planters DNA. Aftenposten 26.10.2016 https://www.aftenposten.no/viten/i/wjdMd/Fremmede-monsterplanter-overtar-lokale-planters-DNA--Siri-Fjellheim
- Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R. (1955). Våre ville planter 3. Tanum, Oslo.
- Nielsen, L.R., Brandes, U., Kjær, E.D., og Fjellheim, S. (2016). Introduced Scotch broom (Cytisus scoparius) invades the genome of native populations in vulnerable heathland habitats. Molecular Ecology 25: 2790-2804. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mec.13666/epdf
- Rosenmeier, L., Kjær, E.D. og Nielsen, L.R. (2013). The Scotch broom, Cytisus scoparius (Fabaceae), a paradox in Denmark - an invasive plant or endangered native species?. Botanical Journal of the Linnean Society 171: 429-440. https://academic.oup.com/botlinnean/article/171/2/429/2416145
- Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av gyvel Cytisus scoparius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7765
- Swearingen, J., og Bargeron, C. (2016). Invasive Plant Atlas of the United States: Cytisus scoparius. University of Georgia Center for Invasive Species and Ecosystem Health https://www.invasiveplantatlas.org/subject.html?sub=4408
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av gyvel Cytisus scoparius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2969. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no