Vurdering av marsfiol Viola odorata L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Marsfiol Viola odorata er en flerårig urt som kommer fra Sør- og Vest-Europa, Middelhavsområdet, Makaronesia, samt Sørvest- og Sentral-Asia. Den har meget effektiv vegetativ formering med overjordsrenninger og formerer seg også seksuelt med frø som spres med maur over korte distanser.
Utbredelse i Norge
Marsfiol har en lang historie som dyrket i Norge og Norden, muligens tilbake til middelalderen (Marcussen & Karlsson 2010, Hartvig 2015). Den er blitt dyrket som prydplante, for duftens skyld, og også som medisinplante. Arten er omtalt som prydplante i Trondheim (Gartner 1694). Baade (1768) skriver om marsfiol: "en og andensteds" blant de "Tronhiemske Have-Planter". Vi kan ikke utelukke at arten har vært etablert i norsk natur før 1800, men første dokumenterte funn er fra 1829 i Vestfold (Larvik: Herregårdshaven). Antall kjente forekomster økte så først langsomt med noen få lokaliteter pr. 20-årsperiode. Siden 1980 har det vært en markert økning i innsamlingene. Det kan skyldes økt oppmerksomhet på planter som er forvillet fra dyrkning, men også reell spredning fra dyrkning. Arten er nokså vanlig i Oslofjordområdet og langs kysten til og med Vest-Agder, og er ellers funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Dette utgjør trolig mye av artens potensielle utbredelsesområde per i dag; med klimaendringer kan den muligens klare seg lenger nord, kanskje til Troms. Marsfiol er funnet i en rekke typer voksesteder i åpent lende eller i halvskygge: skogkanter og kantkratt, blandingsskog, edelløvskog, kalkfuruskog og baserike knauser og enger, men vel så ofte på skrotemark, fortauskanter, veikanter, gressmark i og nær hager eller forvillet i gamle grøntanlegg.
Spredningsmåter
Marsfiol er blitt innført som hageplante.
Hovedspredningen er at plantene vokser seg for store i hager, blir gravd opp og kastet i naturen.
Arten spres i natur med frø (maurspredning) og klonal vekst over korte avstander.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, som et resultat av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Marsfiol vurderes til ingen kjent økologisk effekt i norsk natur. Arten gjør stort sett ikke mye av seg, med noe unntak for i næringsrik lågurtskog og i kalklågurtskog der arten kan danne mer omfattende bestander. Hybrider med lodnefiol Viola hirta (EN) er påvist i Østfold (trolig to steder på Jeløya i Moss), Oslo (minst fire steder, med flere delforekomster innen minst to av populasjonene), Buskerud (Hole: Bønsnes) og Telemark (Kragerø: Valberg), dvs. innen en betydelig del av de norske forekomstene av lodnefiol. Hybrid med fagerfiol V. suavis er angitt i Telemark (Kragerø: Valberg), og med bakkefiol V. collina (LC) i Østfold (Moss: Alby på Jeløya), Akershus (Bærum: Lysaker og Stabekk), Oslo (mer enn ti steder), Buskerud (Drammen: Bragernesåsen) og Telemark (Kragerø: Valberg). Stace et al. (2015) siterer flere arbeider som tyder på at primærhybridene mellom marsfiol og lodnefiol har liten fertilitet, men at fertiliteten øker i senere generasjoner og at introgresjon er påvist, i alle fall i Tyskland. Marcussen & Karlsson (2010) konkluderer imidlertid med at selv om hybriden mellom marsfiol og lodnefiol er noe fertil, er det bare funnet primærhybrider i Norge og at introgresjon trolig er sjelden i Norden (se Marcussen et al. 2001). Vi anser derfor introgresjonsrisikoen å være ubetydelig i Norge.
Konklusjon
Marsfiol vurderes til potensielt høy økologisk risiko, bare på grunn av invasjonspotensialet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 144 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 297 lavt anslag 248 høyt anslag 342
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1048 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2096 km2 | Fremtidig (50 år): 4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3144 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 5240 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Marsfiol har trolig et potensiale nord til Trøndelag, kanskje lenger nord med klimaendringer. Det er fortsatt mye rom for fortetting innenfor dagens utbredelse. Basert på ekspansjonshastigheten, anslår vi en fordobling av forekomstarealet i løpet av de neste 50 år.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Hageplante som nok opprinnelig ble introdusert fra Danmark i unionstida. Senere innført fra ukjente steder.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Sør- og Vest-Europa, Middelhavsområdet, Macaronesia (Azorene, Madeira, Kanariøyene), Sørvest- og Sentral-Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Rapportert som "naturalisert" i Mellom- og Øst-Europa, Øst-Asia, Nord-Amerika og Australasia.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Viola odorata.csv | Viola odorata forekomster | Last ned |
| Viola odorata ekspansjonsdata 1884-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Gartner, C. (1694). Hortocultura. Bockenhoffer, København.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Marcussen, T. (2006). Alloozymic variation in the widespread and cultivated Viola odorata in western Eurasia. Botanical Journal of the Linnaean Society 151: 563-572.
- Marcussen, T., Borgen, L. & Nordal, I. (2001). Viola hirta (Violaceae) and its relatives in Norway. Nord. J. Bot. 21: 5-17.
- Markussen, T. & Karlsson, T. (2010). Violaceae. Flora nordica 6: 12-52.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av marsfiol Viola odorata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2966. Nedlastet 31.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no