Vurdering av piggeple Datura stramonium L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Piggeple Datura stramonium er en ettårig seksuelt frøreproduserende art fra Amerika, trolig fra Nord-Amerika. Den har dukket opp i åker (korn og grønnsaker), nyanlagt eng, på importplasser for sojabønner og korn, og på mange andre typer skrotemark. I senere tid ser den ut til å ha fått noen få semi-stabile forekomster på tanggjødslet havstrand.Arten forekommer i to varieteter - kvit piggeple var. stramonium og blå piggeple var. tatula. De to er funnet i omtrent samme naturtyper, men med kvit piggeple som den langt hyppigste. Disse er vurdert samlet.Piggeple er naturalisert i Storbritannia (Stace 2019) og er forvillet og bofast i Danmark (Hartvig 2015). I Sverige er arten bofast og reproduserende og innkommet før 1800 (se Spikklubba - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) mens den er tilfeldig i Finland (Kurtto mfl.). Den begynnende etableringen som arten ser ut til å være i gang med her virker derfor rimelig; se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.).
Utbredelse i Norge
Piggeple kom trolig inn til landet før og på midten av 1800-tallet med grasfrø (Oslo og Bu Modum). Den har også noen få ballast-funn. Arten ble kun funnet sjelden fram til 1940- og 50-tallet hvor den nærmest eksploderte i funnfrekvens, trolig på grunn av at importen av korn etter 2. verdenskrig gikk over fra europeisk og russisk til amerikansk (piggeple er et amerikansk åkerugras). Arten har hatt regelmessige opptredener ved soja-anleggene i Øf Fredrikstad og Vf Larvik, men trolig basert på frøbank heller enn regelmessig formering. Det vi har vurdert som semi-stabilt areal er på havstrand i Te Kragerø: Stråholmen og Jomfruland (med flere funn knyttet til to lokaliteter i perioden 2008-2020), kanskje også i Øf Hvaler (med funn i 2014 til 2019) samt et par steder i OA Oslo: Majorstuen (2000-2015) og Galgeberg (2006-2019). Funn i innlandet og lengre nord anses å være av kortvarig art.
Spredningsmåter
Arten har trolig kommet inn som forurensning av grasfrø, korn og sojabønner. Tidligere forekomster har vært avhengig av stadig ny tilførsel, da det har sett ut til at frøene ikke har vært i stand til å overvintre her i landet. Det ser ut til at den nå såvidt er i gang med å reprodusere på egen hånd (bl.a. funn av mengder av arten i Te Kragerø: Stråholmen på strand/tangvoll). Funn i Vf Larvik ved Felleskjøpets anlegg i 2011 antas å være resultat av spiring fra frøbank ("kommet opp etter riving av gammel silo").
Det er foreløpig ikke påvist noen videre spredning i naturen, men det kan kanskje inntreffe innen vurderingsperioden fra noen av forekomstene som er i ferd med å etablere seg.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av lang median levetid og liten ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til begrenset. Arten er trolig helt på grensen til å kunne danne reproduserende bestand. Det har likevel vært en økning i antall forekomster de siste tiårene som kan skyldes at den er i gang med å formere og etablere seg. Toppen i rapporterte forekomster i perioden 1941-1960 skyldtes trolig stadig ny innførsel (fra amerikansk kornimport), mens økningen som har kommet nå (etter en nedgangsperiode i 1961-2000), heller kan settes i sammenheng med varmere klima som legger forholdene bedre til rette for denne arten. Uten pågående klimaendringer ville arten neppe ha vært i stand til å etablere semi-stabile havstrand-forekomster, og den ville blitt vurdert som ikke-reproduserende i Norge.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente økologiske effekter knyttet til arten. Den går i all hovedsak inn i menneskepåvirkede habitater hvor den trolig ikke gjør særlig skade. Arten anses imidlertid som et ugras i avlinger av ymse slag i nærmere 100 land verden over (se Invasive Species Compendium og referanser i denne).
Konklusjon
Piggeple Datura stramonium vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (160 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (160 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 41 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endrede avgrensninger eller retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Uten pågående klimaendringer ville arten neppe ha vært i stand til å etablere semi-stabile havstrand-forekomster, og den ville blitt vurdert som ikke-reproduserende i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 20 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år): 80 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):160 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år):240 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Det er vanskelig å gi noe godt anslag på framtida til denne arten. De fleste, hvis ikke alle, de eldre forekomstene var av kortvarig art og avhengig av stadig ny tilførsel utenfra. Arten har vært i stand til å sette frø, men disse har kun i liten grad vært i stand til å overvintre. Etter perioden med mest import av nordamerikansk korn, spesielt etter 2. verdenskrig, har mengden funn gått ned siste del av 1900-tallet for så å øke på igjen de siste tiårene. En mulig hypotese er at økningen skyldes mildere klima som har gitt arten fotfeste på noen få lokaliteter lengst sør i landet. Angitt forekomstareal er basert på enkelte lokaliteter hvor arten er funnet gjentatte år i nyere tid (to steder i Te Kragerø, Øf Hvaler, OA Majorstuen, OA Galgeberg). Det er basert på dette grunn til å tro at arten kan øke i omfang også videre framover. Vi anslår potensielt utbredelsesområde til kystfylkene på Øst- og Sørlandet og en mulig fordobling av forekomstareal (som semi-etablert i strandkanter).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av mat | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten har kommet inn på ulike vis, hovedsakelig med grasfrø og kornimport, og uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Uklar opprinnelig utbredelse. De fleste kilder antar sørlige/sørøstlige Nord-Amerika, andre antar tropiske områder i Mellom- og Sør-Amerika.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i alle varmtempererte, subtropiske og tropiske områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Datura stramonium 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Invasive Species Compendium: Datura stramonium. http://www.cabi.org/isc/datasheet/18006
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av piggeple Datura stramonium for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2960. Nedlastet 19.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no