Vurdering av bulkemispel Cotoneaster bullatus Bois
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Bulkemispel Cotoneaster bullatus stammer fra Kina. Den er en opptil 5 m høg, langlevd busk med stor produksjon av saftige bærepler. Fruktene spises og frøene spres med fugl. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper (tørre til friske, nokså næringsfattige til næringsrike og kalkrike).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Bulkemispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).Bulkemispel har vært og er delvis fortsatt en meget populær hagebusk. Den er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning (FOR 2000-12-01 nr 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere) fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann Erwinia amylovora (en bakterie) på ville og dyrkete frukttrær.Arten er i Sverige risikovurdert til svært høy risiko - SE (se Strand mfl. 2018).
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang registrert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 1938, på en plass der det fortsatt står en bestand. Det neste funnet ble først gjort 41 år senere, i Kalkheia i VA Kristiansand i 1979. Fra 1980 har arten enten ekspandert ekstremt raskt, eller den var omfattende oversett i naturen før 1980 (vi tror mest på den siste forklaringen). På litt under 40 år har den fått mer enn 300 dokumenterte forekomster og trolig 5-10 ganger så mange i virkeligheten. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag og også funnet noen steder i innlandsfylkene Hedmark (Ringsaker) og Oppland (Gran). Arten er en av de mest hardføre i slekta, med frostgrense oppgitt til -21 grader. Arten har et stort potensial for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager er i ferd med å stoppe i store deler av landet.
Spredningsmåter
Arten ble tidligere innført som hagebusk, men er nå forbudt å importere.
Den sprer seg ut fra hager og parker og videre i naturen ved at fugler spiser de røde bæreplene og skiter ut frøene. Spredningsavstanden kan bli på godt over én kilometer for hver spredningshending.
Bulkemispel er nå så godt etablert i naturen at den også driver egenspredning i stor stil.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort på grunn av lang median levetid og spesielt høg ekspansjonshastighet beregnet til 1095 m/år (nedre kvartil 846 og øvre kvartil 1417) ved forrige vurderingsrunde i 2018 og er derfor ikke beregnes på nytt nå (siden den uansett har høyeste delkategori med god margin). Arten har en stor og økende populasjon i naturen. Det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) er kanskje omtrent nådd, men det er stort rom for fortetning (økning i forekomstareal).Sjøl om det nå er forbud mot omsetning av bulkemispel, og arten blir mindre brukt i hager og parker, er det nå så mye av den etablert i naturen at dens videre ekspansjon er praktisk talt uavhengig av om den dyrkes eller ikke.
Økologisk effekt
Bulkemispel vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten har flere negative økologiske effekter, men det er to som er utslagsgivende. Den ene skyldes at arten er vektor for en en alvorlig sykdom på frukttrær, pærebrann Erwinia amylovora (se Sletten og Sundheim 2007 - Artsdatabankens faktaark), som kan overføres til hjemlige arter i rosefamilien (spesielt villeple). Denne bakteriesykdommen ble ikke risikovurdert verken i 2018 eller i 2012 og blir det heller ikke i inneværende runde, men ble i 2007 vurdert til høy risiko (som den gangen var øverste kategori). Vi har satt den økologiske effekten til høyeste kategori for de to vektorartene som har omsetningsforbud på grunn av denne parasitten selv om sykdommen også kan gå på andre vedplanter i rosefamilien. Den andre store økologiske effekten er knyttet til strukturendring i naturtyper ved at arten danner et busksjikt i en prioritert naturtype: grunnlendt mark på kalkgrunn i boreonemoral sone hvor den også kan føre til noe fortrengning av stedegne plantearter (fortrengningen tilsvarer imidlertid bare en middels økologisk effekt). Den danner også et busksjikt i skogtyper som ofte har lite eller ingen busker. Den er mer storvokst enn de fleste hjemlige norske busker. Fruktene henger også på lenge utover vinteren og utgjør en matreserve for fugl på ei årstid med lite mat.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten er imidlertid angitt som såpass liten (og usikker) at den ikke gir noe utslag på selve vurderingen.
I Sverige er det kun angitt en middels økologisk effekt knyttet til tilstandsendring i naturtyper (se SFAB 2018 og Strand mfl. 2018).
Konklusjon
Bulkemispel Cotoneaster bullatus vurderes til svært høg økologisk risiko, en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt, kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor, i tillegg til at den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 220 km²) og om 50 år (60 660 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 095 lavt anslag 846 høyt anslag 1 417
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone fremtidig - enkeltartssammensetning
5-10 - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Sterkt invasiv på grunnlendt kalkmark på Østlandet og Vestlandet.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag villeple
Malus sylvestris (L.) Mill.Sårbar VU nei Erwinia amylovora kjent for verten og fremmed 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
eple
Malus ×domestica Borkh.Ikke egnet NA nei Erwinia amylovora kjent for verten og fremmed 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
pære
Pyrus ×communis L.Ikke egnet NA nei Erwinia amylovora kjent for verten og fremmed 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:svak lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset andre - annet
lågurtskog ja svak begrenset andre - annet
lågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
bærlyng-kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
bærlyng-kalklågurtskog ja svak begrenset andre - annet
kalklågurtskog ja svak begrenset andre - annet
kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: bærlyng-kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: bærlyng-kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten er beheftet med usikkerhet og er ikke utslagsgivende.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset andre - annet
lågurtskog ja svak begrenset andre - annet
lågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
bærlyng-kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
bærlyng-kalklågurtskog ja svak begrenset andre - annet
kalklågurtskog ja svak begrenset andre - annet
kalklågurtskog ja moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: bærlyng-kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: bærlyng-kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten er beheftet med usikkerhet og er ikke utslagsgivende.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsvak lågurtskog nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
kalklågurtskog nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
bærlyng-kalklågurtskog nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
lågurtskog nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
bærlyng-lågurtskog nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4044 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 12132 km2 | Fremtidig (50 år): 36396 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 20220 km2 | Fremtidig (50 år):60660 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 28308 km2 | Fremtidig (50 år):70768 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Arten er fortsatt i nesten eksplosiv økning, til tross for forbud mot omsetning (smittebærer). Arten er fullt etablert i norsk natur i alle fylker nord til Møre og Romsdal og kan ikke stoppes. Angitt forekomstareal kan være en overestimering (vi bruker her Artskart for enkelhets skyld; men se vedlagte excel-fil hvor noen funn forsøksvis er ekskludert, og ved forrige vurderingsrunde ble ca. 30 % utelatt). Ekstrapolering av ekspansjonshastigheten (som ble beregnet i forrige vurderingsrunde i 2018) tilsier nesten en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år (legger inn noe mindre enn tredobling for det høye anslaget fordi arealet nærmer seg det potensielle). Det potensielle utbredelsesområdet anslås å være minst nord til Nord-Trøndelag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Vest-Kina: Sichuan.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Cotoneaster bullatus.xlsx | Av 671 opplysninger er 208 (31 %) utelatt på grunn av usikkerhet om identifisering. Dette gjelder storparten av alle opplysninger fra Artsobservasjoner. | Last ned |
| Cotoneaster bullatus.csv | Analyse med utelukkelse av første observasjonsår (1938) og med mørketallsintervall 3-10. Beste estimat for mørketall = 6. | Last ned |
Referanser
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Fryer, J. & B. Hylmö (2009). Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp.
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- SFAB (2018). Svensk Databas för Riskklassificering av främmande arter. SLU Artdatabanken.
- Sletten, A. og Sundheim, L. (2007). Faktaark: Pærebrann Erwinia amylovora. 3 pp. http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark53.pdf
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av bulkemispel Cotoneaster bullatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2927. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no