Vurdering av krypmispel Cotoneaster horizontalis Decne.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Vurderes sammen med Cotoneaster ascendens, Cotoneaster atropurpureus og Cotoneaster hjelmqvistii.
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Krypmispel-gruppa Cotoneaster horizontalis agg. omfatter flere mattedannende espalierbusker fra Kina og naboland. De vokser ut over bergflater og murer og på grunnlende, med best vekst og etablering på kalkrikt berg. Buskene er langlevde og har frøformering med produksjon av svære mengder av små, saftige, røde bærepler. Fruktene spises av fugl som flyr vekk og sprer frøene, trolig over betydelige distanser (kanskje kilometer i én enkelt spredningshendelse).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Krypmispel-komplekset hører til den siste typen (Fryer & Hylmö 2009), noe som innebærer at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en populasjon.Krypmispel-gruppa, slik den ligger bestemt i herbariene, er trolig et kompleks av flere arter, hovedsakelig fra serien Horizontales med 11 kjente arter. Arten(e) er innført som hageplante(r). Vi har ikke hatt kapasitet eller kompetanse til å studere dette materialet kritisk, men variasjonen i det innsamlete materialet tilsier at det dreier seg om flere arter (kanskje 5-10) og trolig også av andre serier enn Horizontales. Artene kinamispel C. ascendens, mørkmispel C. atropurpureus og tyttebærmispel C. hjemlqvistii er omfattet av denne vurderingen.Arten er risikovurdert i Sverige til høy økologisk risiko - HI (se Strand mfl. 2018 og SFAB 2018).
Utbredelse i Norge
Art(er) av dette og nærstående kompleks ble først notert forvillet i 1981 i AA Grimstad og har siden ekspandert svært raskt, med økning til 60 observerte populasjoner i 2010 (og kanskje 10 ganger så mange i realiteten). De er nå kjent i kyststrøk fra Osloområdet til Nord-Trøndelag. De er gjennomgående noe varmekrevende og litt frostfølsomme, med frosttoleranse ned til -15 til -18 grader. Alle de kjente artene av series Horizontales har aseksuell frødannelse.
Spredningsmåter
Arten er innført som hageplante.
Den sprer seg fra dyrkning og videre i naturen med fuglespredte frø.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg ekspansjonshastighet (580-800 m/år). Arten(e) har en mengde spredningspunkter fordi plantene er meget populære, særlig i noe berglendte hager og på murer.
Økologisk effekt
Artene vurderes til å ha en stor økologisk effekt. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt på bergflater som ikke har et naturlig slikt. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og truede arter, og det er denne effekten som er utslagsgivende. Artene danner tette matter som fortrenger omtrent alle andre planter. Artene i krypmispel-gruppa har en viss preferanse for baserike berg, dvs. naturtyper som også rommer mange truete hjemlige planter. Krypmisplene har allerede en fortrengningseffekt på kalkøyene i Oslofjorden og kommer raskt til å få det mange flere steder langs kysten (gir foreløpig delkategori 3 - moderat effekt). Den er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn.Det er også angitt en middels økologisk effekt i den svenske risikovurderingen, her kun knyttet til fortrengning av andre arter.
Konklusjon
Krypmispel-gruppa Cotoneaster horizontalis agg. vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet ba i forrige vurderingsrunde i 2018 om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Spred’. Navnet er ikke akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men er oppført i Norsk offisiell sortsliste fra 1988 (se Vike 2006), men ikke i 2005-utgaven, og er et resultat fra utprøving ved UMB av ulike kloner for å finne fram til hardføre og frodige typer. Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men klonen som ble til kultivaren ’Spred’ utmerket seg med hensyn på herdighet, vekstkraft og frodighet. Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lavere risiko enn arten(e) generelt. Vi kjenner ikke til andre kultivarer av Cotoneaster horizontalis som har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (5 400 km²) og om 50 år (16 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 670 lavt anslag 582 høyt anslag 810
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - annet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset andre - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Dette er ikke utslagsgivende for økologisk effekt.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone ja svak begrenset andre - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Dette er ikke utslagsgivende for økologisk effekt.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaglite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark nå - artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Den økologiske effekten knyttet til tilstandsendring i naturtype gir størst utslag i naturtypen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1080 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3240 km2 | Fremtidig (50 år): 9720 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 5400 km2 | Fremtidig (50 år):16200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 7560 km2 | Fremtidig (50 år):22680 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Arten eller artsgruppen er i meget rask økning i norsk natur. Den nærmer seg kanskje å ha nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), i kystfylkene til og med Trøndelag, men har fortsatt meget stort potensial for fortetning. Det er noen få funn i Oppland og Hedmark, men vi antar ikke at disse danner utgangspunkt for noe mer. Basert på Artskart blir forekomstarealet 1620 km2. Vi reduserer dette med 1/3 pga. sannsynligheten for mange feilbestemmelser (mye er observasjoner uten bilde og kan heller ikke verifiseres). Resultatet fra script-kjøringen i 2018 beholdes siden den gir høyeste delkategori på ekspansjonshastighet. En ekstrapolering av denne gir omtrent en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1981 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1981 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Kina).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Øst-Asia: Sentral- og Nord-Kina (Sichuan, Gansu). Vi vurderer her imidlertid et blandet materiale som trolig omfatter en større gruppe av beslektete arter (krypmispel-gruppen), og trolig med noe ulik naturlig utbredelse.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Cotoneaster horizontalis agg..xlsx | Hovedtyngden av artsobservasjoner er ekskludert fordi en større del av de observasjonene som er ledsaget av bilder, viser feil arter (hovedsakelig sprikemispel C. divaricatus). Fila inneholder trolig data for flere, kanskje mange, arter i krypmispel-gruppen. | Last ned |
| Cotoneaster horizontalis.csv | Analyse med mørketallsintervall 3-10. | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Fryer, J. & Hylmö, B. (2009). Cotoneasters: A comprehensive guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. - Timber Press, Portland, Oregon.
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- SFAB (2018). Svensk Databas för Riskklassificering av främmande arter. SLU Artdatabanken.
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Vike, E. (2006). Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav: Norske utvalg og foredlinger av busker og trær. 177 pp. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/Eva%20Vike_Norske%20utvalg.pdf
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av krypmispel Cotoneaster horizontalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2922
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no