Vurdering av pilemispel Cotoneaster salicifolius Franch.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Pilemispel Cotoneaster salicifolius er en vintergrønn, storvokst busk (opptil 3 m) fra Tibet og Sørvest-Kina. Den har frøformering. Fruktene er røde bærepler som produseres i store mengder, og de spres av fruktspisende fugl.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Pilemispel hører til den første, seksuelle gruppen (Fryer & Hylmö 2009), noe som setter alvorlige begrensninger på spredningen som fremmed art. Det trengs derfor minst to busker for å starte en populasjon. Det er mulig at dette er årsaken til at denne arten er mye sjeldnere funnet enn de fleste andre i slekta.Arten var tidligere en populær hagebusk på Sørvestlandet og Vestlandet, rimelig hardfør (med frosttoleranse ned til -15 grader) og kan dyrkes øst til Oslo, men med bra frøproduksjon og spredningsmuligheter bare i de vintermilde områdene i sørvest. Denne vurderingen er basert på observasjoner i norsk natur og står noe i kontrast til klimamodelleringene av Mienna og Skarpaas (in prep.) der det potensielle område ser ut til å være konsentrert rundt søndre Oslofjords-området.Arten er vurdert i Sverige til ingen kjent risiko - NK - med usikkerhet til lav risiko - LO (se Strand mfl. 2018 og SFAB 2018).
Utbredelse i Norge
Pilemispel er bare funnet dokumentert seks ganger fra norsk natur: i Ro Rennesøy: Vikebukt, "forvillet fra hage, på veikant" i 1970; i Ho Kvinnherad: Valen i 1987; og i VA Farsund: SV av Loshavn, "i kysthei" i 2002. Den er ikke ekspansiv - hvis vi skal dømme ut fra de tre kollektene fra naturen belagt i norske herbarier - men vi mistenker at neglisjeringen av norsk botanikk på Vestlandet de siste 30-40 årene har ført til at den er under-registrert. Det som kan hindre videre ekspansjon, er at arten ikke lenger tillates omsatt fordi den er vert for en alvorlig sykdom på frukttrær: pærebrann Erwinia amylovora (se Artsdatabankens faktaark).
Den er angitt som "truleg bufast" i Elven mfl. (2022), men med såpass få funn regner vi ikke med at dette foreløpig kvalifiserer til etablert i FAB-terminologi.
Spredningsmåter
Arten ble tidligere innført som hagebusk. Den skal nå være underlagt omsetningsforbud pga. at den er vektor for bakteriesykdommen pærebrann.
Arten er innført som hagebusk og spres ut i naturen med fugl.
Arten er trolig ikke etablert nok til at den er i gang med noen egenspredning foreløpig.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet opp til moderat, en kombinasjon av lang median levetid og lav ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til begrenset. Arten er bare funnet seks steder og bare én gang hvert sted.
Økologisk effekt
Pilemispel vurderes å ha en stor økologisk effekt. Den er vektor for en en alvorlig sykdom på frukttrær, pærebrann Erwinia amylovora (se Sletten og Sundheim 2007 - Artsdatabankens faktaark), som kan overføres til hjemlige arter i rosefamilien (spesielt villeple). Denne bakteriesykdommen har ikke vært risikovurdert siden i 2007 og ble da (etter en annen metode, riktignok) vurdert til høy risiko (som den gangen var øverste kategori). Vi har satt den økologiske effekten til høyeste kategori for de to vektorartene som har omsetningsforbud på grunn av denne parasitten selv om sykdommen også kan gå på andre vedplanter i rosefamilien. I den svenske risikovurderingen er ikke denne effekten tatt inn (se Strand mfl. 2018 og SFAB 2018), uklart av hvilken grunn.Den er funnet noen ytterst få ganger som forvillet i skogkanter, veikanter, noe åpen skog og i kysthei, men med et svært lite antall individer. Den kan neppe påvirke norsk natur vesentlig på andre måter.
Konklusjon
Pilemispel Cotoneaster salicifolius vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet til svært høy økologisk risiko. Dette er en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) og en stor økologisk effekt fordi den er sykdomsvektor.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (96 km²) og om 50 år (144 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (96 km2) og om 50 år (144 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 24 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag villeple
Malus sylvestris (L.) Mill.Sårbar VU nei Erwinia amylovora kjent for verten og fremmed 4 storskala - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endrede avgrensninger eller retningslinjer
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år): 96 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 96 km2 | Fremtidig (50 år):144 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 144 km2 | Fremtidig (50 år):288 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Arten blir forsøkt utryddet, og ved forrige vurderingsrunde ble det antydet at arten kunne være i tilbakegang. På tross av forbud for omsetning har det imidlertid blitt rapportert 3 nye forekomster siden sist, hvilket betyr at på tross av utryddelse og dyrkningsstopp, greier arten til en viss grad å spre seg. Vi velger å legge inn vide nedre og øvre anslag på framtidig forekomstareal på denne som inkluderer både en stagnasjon (lavt anslag) og en økning (50 % økning som beste anslag og dobling som høyt anslag). Det er de sørvestligste fylkene som utgjør det potensielle området.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Den er angitt som "truleg bufast" i Elven mfl. (2022), men med såpass få funn regner vi ikke med at dette foreløpig kvalifiserer til etablert i FAB-terminologi.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Kina eller Tibet).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Øst-Asia: Tibet og Sørvest-Kina (Sichuan).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Cotoneaster salicifolius.xlsx | Cotoneaster salicifolius.xlsx | Last ned |
Referanser
- Fryer, J. & Hylmö, B. (2009). Cotoneasters: A comprehensive guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. - Timber Press, Portland, Oregon.
- Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- SFAB (2018). Svensk Databas för Riskklassificering av främmande arter. SLU Artdatabanken.
- Sletten, A. og Sundheim, L. (2007). Faktaark: Pærebrann Erwinia amylovora. 3 pp. http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark53.pdf
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av pilemispel Cotoneaster salicifolius for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2915
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no