Vurdering av fjæreknapp Cotula coronopifolia L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Fjøreknapp Cotula coronopifolia er en ettårig art fra Sør-Afrika, spredt til og etablert i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Den er innført og etablert enkelte steder i Nord-Europa, bl.a. på spredte steder i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark (i tillegg til flere andre; se Hartvig 2015). Arten har stor frøproduksjon. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil bestand i noe brakkvass-pregete strandenger (både i Danmark, Sverige og Norge), og den ser ut til å være i særlig økning i Sverige (se Widgren 2003, Andersson og Gunnarsson 2007, Tomasson 2020 og 2021).
Utbredelse i Norge
Fjøreknapp kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, etter som denne ettårige arten har gjort det sammenhengende på én lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal i minst 128 år fra 1875 til siste innsamling i 2003. Området er nå nedbygd, og arten kan være forsvunnet. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmed art i Norge. I 2011 ble et funn imidlertid rapportert inn til Artsobservasjoner med foto og samme år dokumentert med et herbariebelegg fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være 100-200 planter. Den ble gjenfunnet her i 2020. I tillegg ble den samme år funnet på et nytt sted i Vf Nøtterøy: Nordre Ekornholme i 2020 og 2021.
Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Innførsel med ballastjord har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det er mest sannsynlig at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Nøtterøy skyldes tilfeldig langdistansespredning med fugl fra lengre sør i Europa (kanskje fra Danmark eller De britiske øyer).
Arten har tidligere vært etablert, men det er usikkert om den kvalifiserer som etablert per i dag. Velger derfor selvstendig reproduserende inntil videre.
Spredningsmåter
Arten er trolig kommet inn langdistansespredt med fugl (Nøtterøy, Lærdal) og med gartnerivarer (Larvik).
Den har trolig ikke hatt noen viderespredning i Norge annet enn rent lokalt.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av lang median levetid (med usikkerhet ned til moderat) og lav ekspansjonshastighet. Det er to til tre effektive innvandringer, dvs. med etablering av reproduserende bestander, de siste 140 år, men uten videre spredning.
Økologisk effekt
Det er angitt en liten negative økologisk effekt knyttet til arten i Norge knyttet til mulig fortrengning av hjemlige arter, inkludert rødlistede, på strandeng. Dette er foreløpig ikke observert hos oss, men er delvis basert på erfaring fra Sverige hvor arten er risikovurdert til svært høy risiko (se Strand mfl. 2018) med angitt framtidig tilstandsendring i naturtyper og fortrengning av andre planter. Se også Tomasson (2020, 2021).
Konklusjon
Fjøreknapp Cotula coronopifolia vurderes til lav økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 km²) og om 50 år (48 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (24 km2) og om 50 år (48 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 22 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagStrandeng ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært store bestander (se Hartvig 2015 og Tomasson 2020) og dermed føre til en fortrengning av hjemlige arter, kanskje også rødlistede (selv om arten ikke er påvist sammen med slike per i dag).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagStrandeng ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært store bestander (se Hartvig 2015 og Tomasson 2020) og dermed føre til en fortrengning av hjemlige arter, kanskje også rødlistede (selv om arten ikke er påvist sammen med slike per i dag).
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 8 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år):80 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Vestfold.
Arten var stabil i SF Lærdal: Lærdalsøyra minst fra 1875 til 2003, men kan nå være forsvunnet. Den er notert med 100-200 individer i Vf Nøtterøy: Skjæret i 2011 og er funnet igjen i 2020 i tillegg til en ny forekomst i Vf Nøtterøy: Nordre Ekornholme 2020 og 2021. Vi antar at arten har 2 intakte forekomster, og ut fra historikken er det sannsynlig at det kommer flere funn i årene som kommer. Legger inn en dobling 50 år fram i tid, men det lar seg ikke begrunne.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:øvrig forurensning | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten har tidligere vært etablert, men det er usikkert om den kvalifiserer som etablert per i dag. Velger derfor selvstendig reproduserende inntil videre.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten var etablert på Lærdalsøra i en lang periode, men er ikke dokumentert derfra siden 2003. Det er usikkert om den fortsatt er der. Den kan muligens også omtales som etablert i Vf Nøtterøy: Skjæret hvor den ble dokumentert i 2011 og 2020.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Trolig kommet med fugl fra europeiske naboland, mest sannsynlig i Nord-Europa (områder rundt Nordsjøen i Danmark, Tyskland, Nederland eller De britiske øyer), og ikke direkte fra Sør-Afrika.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Sør-Afrika.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Cotula coronopifolia 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Andersson U-B og Gunnarsson T (2017). Kotula - en invasionsart i drönarperspektiv. Svensk Botanisk Tidskrift 111: 344-347.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Tomasson L (2020). Kotula hotar mångfalden på våra strandängar. Svensk Botanisk Tidskrift 114: 242-249.
- Tomasson L (2021). Four years with Cotula coronopifolia - Monitoring and climate suitability modelling. Project Course in Plant Biololgy, Umeå University http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1642714/FULLTEXT01.pdf
- Widgren Å (2003). Kotula - guldknappar på spridning i Sverige?. Svensk Botanisk Tidskrift 97: 130-133.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av fjæreknapp Cotula coronopifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2910. Nedlastet 19.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no