Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Fjøreknapp Cotula coronopifolia er en ettårig art fra Sør-Afrika, spredt til og etablert i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Den er innført og etablert enkelte steder i Nord-Europa, bl.a. på spredte steder i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark (i tillegg til flere andre; se Hartvig 2015). Arten har stor frøproduksjon. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil bestand i noe brakkvass-pregete strandenger (både i Danmark, Sverige og Norge), og den ser ut til å være i særlig økning i Sverige (se Widgren 2003, Andersson og Gunnarsson 2007, Tomasson 2020 og 2021).

Utbredelse i Norge

Fjøreknapp kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, etter som denne ettårige arten har gjort det sammenhengende på én lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal i minst 128 år fra 1875 til siste innsamling i 2003. Området er nå nedbygd, og arten kan være forsvunnet. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmed art i Norge. I 2011 ble et funn imidlertid rapportert inn til Artsobservasjoner med foto og samme år dokumentert med et herbariebelegg fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være 100-200 planter. Den ble gjenfunnet her i 2020. I tillegg ble den samme år funnet på et nytt sted i Vf Nøtterøy: Nordre Ekornholme i 2020 og 2021.

Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Innførsel med ballastjord har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det er mest sannsynlig at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Nøtterøy skyldes tilfeldig langdistansespredning med fugl fra lengre sør i Europa (kanskje fra Danmark eller De britiske øyer).

Arten har tidligere vært etablert, men det er usikkert om den kvalifiserer som etablert per i dag. Velger derfor selvstendig reproduserende inntil videre.

Spredningsmåter

Arten er trolig kommet inn langdistansespredt med fugl (Nøtterøy, Lærdal) og med gartnerivarer (Larvik). 

Den har trolig ikke hatt noen viderespredning i Norge annet enn rent lokalt.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av lang median levetid (med usikkerhet ned til moderat) og lav ekspansjonshastighet. Det er to til tre effektive innvandringer, dvs. med etablering av reproduserende bestander, de siste 140 år, men uten videre spredning.

Økologisk effekt

Det er angitt en liten negative økologisk effekt knyttet til arten i Norge knyttet til mulig fortrengning av hjemlige arter, inkludert rødlistede, på strandeng. Dette er foreløpig ikke observert hos oss, men er delvis basert på erfaring fra Sverige hvor arten er risikovurdert til svært høy risiko (se Strand mfl. 2018) med angitt framtidig tilstandsendring i naturtyper og fortrengning av andre planter. Se også Tomasson (2020, 2021).

Konklusjon

Fjøreknapp Cotula coronopifolia vurderes til lav økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 km²) og om 50 år (48 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (24 km2) og om 50 år (48 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 22 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot fraværende). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Strandeng ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandeng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan danne svært store bestander (se Hartvig 2015 og Tomasson 2020) og dermed føre til en fortrengning av hjemlige arter, kanskje også rødlistede (selv om arten ikke er påvist sammen med slike per i dag).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:strandeng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Strandeng ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandeng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten kan danne svært store bestander (se Hartvig 2015 og Tomasson 2020) og dermed føre til en fortrengning av hjemlige arter, kanskje også rødlistede (selv om arten ikke er påvist sammen med slike per i dag).

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2011 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år): 8 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år):48 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år):80 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Vestfold.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Vestfold.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten var stabil i SF Lærdal: Lærdalsøyra minst fra 1875 til 2003, men kan nå være forsvunnet. Den er notert med 100-200 individer i Vf Nøtterøy: Skjæret i 2011 og er funnet igjen i 2020 i tillegg til en ny forekomst i Vf Nøtterøy: Nordre Ekornholme 2020 og 2021. Vi antar at arten har 2 intakte forekomster, og ut fra historikken er det sannsynlig at det kommer flere funn i årene som kommer. Legger inn en dobling 50 år fram i tid, men det lar seg ikke begrunne.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:øvrig forurensning hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.

Arten har tidligere vært etablert, men det er usikkert om den kvalifiserer som etablert per i dag. Velger derfor selvstendig reproduserende inntil videre.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1875 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:1875 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1890 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten var etablert på Lærdalsøra i en lang periode, men er ikke dokumentert derfra siden 2003. Det er usikkert om den fortsatt er der. Den kan muligens også omtales som etablert i Vf Nøtterøy: Skjæret hvor den ble dokumentert i 2011 og 2020.

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Trolig kommet med fugl fra europeiske naboland, mest sannsynlig i Nord-Europa (områder rundt Nordsjøen i Danmark, Tyskland, Nederland eller De britiske øyer), og ikke direkte fra Sør-Afrika.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

Sør-Afrika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Cotula coronopifolia 2022.xlsx Oppdatert forekomstfil Last ned

Referanser

  • Andersson U-B og Gunnarsson T (2017). Kotula - en invasionsart i drönarperspektiv. Svensk Botanisk Tidskrift 111: 344-347.
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
  • Tomasson L (2020). Kotula hotar mångfalden på våra strandängar. Svensk Botanisk Tidskrift 114: 242-249.
  • Tomasson L (2021). Four years with Cotula coronopifolia - Monitoring and climate suitability modelling. Project Course in Plant Biololgy, Umeå University http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1642714/FULLTEXT01.pdf
  • Widgren Å (2003). Kotula - guldknappar på spridning i Sverige?. Svensk Botanisk Tidskrift 97: 130-133.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av fjæreknapp Cotula coronopifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2910