Vurdering av russesvalerot Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er en flerårig og langlevd slyngplante med omfattende jordstengel, sterk klonal vekst, og god frøreproduksjon med effektivt vindspredte frø. Se Gram (1995) og Denis & Cappuccino (2005) for mer utfyllende informasjon om artens reproduksjonsbiologi. Frøene har god spiredyktighet. Den kommer fra Sørøst-Europa (Ukraina, Sør-Russland).
Utbredelse i Norge
Førstefunnet - ved Ekeberg i Oslo - er ikke langt fra ballastkaia på Grønlia, i bruk i den perioden arten kom inn. Vi kan anta tre historiske spredningskilder, en fra Ekeberg i Oslo fra 1865, en fra Bygdøy i Oslo fra 1872, og en ved Løkkebergene i Bu Drammen med første observasjon i 1934. De er sannsynligvis etablert uavhengig av hverandre. I perioden fra 1865 og noen tiår fremover er arten funnet fra områder rundt Oslo som Ekebergskråningen og Bygdøy. Sistenevnte er det stedet i Norge med flest dokumenterte funn av russesvalerot. Det finnes flere funn fra seint 1800-tall i Oslo, uten årstall eller nøyaktig stedangivelse. Arten synes å ha hatt en uvanlig lang latensperiode i norsk natur før mer ekstensiv spredning begynte. Det var ikke før etter 1950 at russesvalerot ble dokumentert fra øyene i indre Oslofjord. I 1952 ble den registrert på Malmøykalven, i 1955 på Lindøya, og etter dette har den etablert seg grundig på ca. 10 øyer. Bestandene begynte å ekspandere rundt 1980. Rundt år 2000 dannet den tette monokulturer på enkelte plasser på Gressholmen, Lindøya og Hovedøya. Arten har spredt seg i kystnære strøk i Akershus (Oppegård i 1996, Nesodden i 1998, Frogn i 2000 og Skedsmo 2010) og Buskerud (Hurum 2017). Det er blitt lett etter den ved Østensjøvannet, da det finnes belegg fra 1965 derfra, men den er ikke gjenfunnet. Bestanden i Drammen var der fortsatt i 2014 (R. Elven observ.). Bekjempelse av russesvalerot begynte på Hovedøya i 2004 og etterhvert på flere andre lokaliteter.
Spredningsmåter
Russesvalerot kan ha kommet inn som hageplante, selv om den er lite brukt. I 2010 ble arten observert på frøliste for frøbytte i Vestfold staudeklubb. Etter informasjon (Kristina Bjureke) trakk de ut arten fra listen, men dette viser at det finnes potensial for fremtidig spredning til produksjonsareal.
Introduksjon til natur kan ha skjedd ved arten har spredd seg fra hager eller at den har komment inn som blindpassasjer.
Arten spres med lokal klonal vekst med jordstengler, kanskje også noe spredning av biter av jordstengler i sjøen. Den har også effektiv vindspredning av frø, trolig over kilometer (f.eks. mellom øyene i Indre Oslofjord).
Invasjonspotensial
Arten har et moderat invasjonspotensial. Dette skyldes lang median levetid kombinert med begrenset ekspansjonshastighet. Arten ekspanderer langsomt, men jamt. Spredningen er foreløpig begrenset til den innerste delen av Oslofjorden og til én forekomst (trolig stagnerende) i Drammen, men den kan komme til å spre seg ytterligere sørover langs Oslofjorden.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Etableringen skjer for en vesentlig del i sjeldne og sårbare (prioriterte) naturtyper, spesielt på grunnlendt kalkmark i kambro-silur-feltet ved Oslo (Bjureke 2007). Voksestedene der russesvalerot ekspanderer raskest er på steinete ruderatmarker (som fyllingen mellom Gressholmen og Rambergøya), i skråninger med ustabil mark av skifer, og på åpen grunnlendt kalkmark. Russesvalerot går gjerne inn i kantkratt, kalkfuruskog og kalklindeskog, på disse mer skyggefulle voksestedene blir den mer lianevoksende. Den setter frø selv i halvskygge. De siste ti årene er den registrert i nye naturtyper som rik fuktmark (Oslo: Rambergøya og Lindøya), side ved side med mjødurt, og strandberg (Oslo: Hovedøya og Store Herbern). Spredningspotensialet må regnes som høyt i strandnære områder. Arten viser tydelig preferanse for kalkrike naturtyper og spesielt for grunnlent baserik mark som er en sjelden og truet naturtype. Dette innebærer en trussel for sårbare forekomster av rødlistete arter. På flere steder på øyene i indre Oslofjord har russesvalerot invadert forekomster av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, smaltimotei Phleum phleoides, nikkesmelle Silene nutans, dragehode Dracocephalum ruyschiana, stjernetistel Carlina vulgaris og bakkekløver Trifolium montanum eller nært disse. Etablerte individer blir storvokste, danner store tette kloner og kan oppta stor overflate. Stenglene er høye og arten blir dominerende på de lokaliteter der den etablerer seg godt. I tette bestander blir det skyggefult i feltskjiktet. Arten fortrenger derfor nesten alle andre arter der den etablerer seg effektivt. Arten medfører derfor en distinkt risiko for fortrengning av flere truete stedegne arter av karplanter på åpen grunnlendt kalkmark. Se Bjureke (2007).Arten danner tette bestander i mange ulike naturtyper spesielt åpne og halvåpne habitater. Den etablerer seg blant annet i prærie, alvar, strandsone, skogkanter og lysåpne skoger (Weston 2005, DiTomasso et al. 2005). En amerikansk undersøkelse (Ernst & Cappuccino 2005) viser at leddyr (arthropoder) minker ved kolonisering av russesvalerot.
Konklusjon
Russesvalerot Vincetoxicum rossicum vurderes til svært høy økologisk risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og store økologiske effekter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (252 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 89 lavt anslag 72 høyt anslag 104
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagaksveronika
Veronica spicata L.VU - Sårbar nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
smaltimotei
Phleum phleoides (L.) H.Karst.VU - Sårbar nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
dragehode
Dracocephalum ruyschiana L.VU - Sårbar nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: aksveronika Veronica spicata L. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: smaltimotei Phleum phleoides (L.) H.Karst. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: dragehode Dracocephalum ruyschiana L. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagnikkesmelle
Silene nutans L.NT - Nær truet nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
stjernetistel
Carlina vulgaris L.NT - Nær truet nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
bakkekløver
Trifolium montanum L.NT - Nær truet nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: nikkesmelle Silene nutans L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: stjernetistel Carlina vulgaris L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: bakkekløver Trifolium montanum L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
saltpåvirket strand- og sumpskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Flomskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: saltpåvirket strand- og sumpskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagflomskogsmark nå - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Invasiv og endrer vegetasjonsstrukturen og artssammensetningen på grunnlendt kalkmark ved indre Oslofjord, et kjerneområde for denne truete naturtypen.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
2-5 - ikke valgt
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
2-5 - ikke valgt
saltpåvirket strand- og sumpskogsmark nå - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 84 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 168 km2 | Fremtidig (50 år): 300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 252 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 340 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Vi vurderer at arten har potensielt utbredelsesområde rundt Oslofjorden. Basert på ekspansjonshastigheten anslår vi om lag en dobling av forekomstarealet i løpet av de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Det er minst to hypoteser: innførsel som hageplante (til tross for at den knapt er kjent som hageplante noe sted i Europa), eller innførsel med ballastjord (første lokalitet, "under Egebjerg ved den gamle vej" er nær ballastkaia på Grønlia).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Sørøst-Europa: Ukraina og europeisk Russland.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
Oppgitt som invasiv bare i Oslofjord-området i Norge og i østre Canada og USA.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Vincetoxicum rossicum.csv | Vincetoxicum rossicum forekomster | Last ned |
| Vincetoxicum rossicum ekspansjonsdata 1950-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Bjureke, K. (2002). Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord. nesodden og Oslo kommuner. Rapp. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2002-1
- Bjureke, Kristina (2007). Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Indre Oslofjord - fra rødliste-status til pest-status. Blyttia 65(2): 76-85.
- DiTommaso, A., Lawlor, F.M. & Darbyshire, S.J. (2005). The Biology of Invasive Alien Plants in Canada. 2. Cynanchum rossicum (Kleopow) Borhidi [= Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar.] and Cynanchum louiseae (L.) Kartesz & Gandhi [= Vincetoxicum nigrum (L.) Moench]. Canadian journal of plant science 85: 243-263.
- Ernst, C.M. & Cappuccino, N. (2005.). The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields. Biol. Invas. 7: 417-425.
- Gram, E. (1995). Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. Cand.scient.-oppgave i botanikk ved Det mat.nat. fakultet, Universitetet i Oslo
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- St. Denis, M. & Cappuccino, N. (2004.). Reproductive biology of Vincetoxicum rossicum (Kleo.) Barb. (Asclepiadaceae), an invasive alien in Ontario. J. Torrey Bot. Soc. 131,1: 8-15.
- Weston, L.A., Barney, J.N. & Di Tommaso, A. (2005). A rewiew of the biology and ecology of three invasive perennials in New York Sate: Japanese knotweed (Polygonum cuspidatum), Mugwort (Artemisia vulgaris) and Pale Swallow-wort (Vincetoxicum rossicum). Plant and Soil 277:1-2: 53-69.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av russesvalerot Vincetoxicum rossicum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2904. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no