Vurdering av andematbregne Azolla filiculoides Lam.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Andematbregne Azolla filiculoides kommer fra tropisk-subtropisk Amerika og har hatt et par kortvarige opptredener hos oss. Den har vært ansett å være for varmekrevende for effektiv etablering i Norge, men klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) gir arten en liten mulighet i ytre strøk av Oslofjorden og også dels rundt Trondheimsfjorden, men sistnevnte område er nok mindre sannsynlig. Arten har seksuell formering med sporer og reproduserer også vegetativt ved knoppskyting. Den kan danne nokså store forekomster, men overlever normalt ikke vinteren på våre breddegrader.I Skandinavia er arten kjent fra kortvarige forekomster i Danmark, Sverige og Finland (Jonsell 2000; se også Hartvig 2015 for Danmark). Arten er naturalisert i dammer og kanaler i Storbritannia (Stace 2019), og den er ansett som invasiv i sørlige England og kyststrøk i Wales (Kimber 2017). I Belgia er arten naturalisert og i økning (se Manual of the Alien Plants of Belgium: Azolla filiculoides | Manual of the Alien Plants of Belgium (myspecies.info)), hvor det også presiseres at populasjonene er svært ustabile og fluktuerende.
Utbredelse i Norge
Arten er tidligere observert i Oslo 1927 og 1934 i dammer i botanisk hage på Tøyen, kanskje med årviss forekomst i denne perioden, i Ro Klepp: Øksnevadtjern i 1995 i en bekk i en rensepark, og i Vf Stokke 2001 (uten mer opplysning). Forekomsten i Vestfold overlevde trolig ikke vinteren, men forekomsten i Klepp oppgis av finner å ha holdt seg stabil i flere år (J.I. Johnsen pers komm. fra forrige vurderingsrunde). Forekomstene eksisterer trolig ikke lenger, og arten vurderes derfor her som dørstokkart.
Spredningsmåter
Andematbregne importeres trolig noe som akvarieplante og kanskje litt til hagedammer o.l. Ifølge Fosså (2010) ble det importert mindre enn 500 planter pr. år, og etter at arten havnet på listen over arter det må søkes om tillatelse til å importere (se lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716), har zoobransjen styrt unna denne, mens interessen har økt hos de rene planteimportørene (Svein A. Fosså pers. komm., juni 2022). Slike importører har de senere årene søkt om - og fått innvilget - import av planten gjennom Miljødirektoratet (se Miljøvedtaksregisteret).
Arten er dokumentert med et par funn, men det er uvisst hvordan de kom seg ut i naturen. Det kan skje gjennom tømming av akvarier eller spredning fra tilsiktet utsetting av arten i hagedammer.
Videre spredning av arten kan eventuelt skje vegetativt innen en dam eller planter/plantefragmenter kan spres med fugl.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurderes som begrenset med usikkerhet ned til lite og opp til moderat. Dette skyldes en moderat median levetid med usikkerhet ned til begrenset i kombinasjon med en liten ekspansjonshastighet med usikkerhet opp til begrenset. Andematbregne er trolig i utgangspunktet for frostfølsom til at den har særlig potensiale per i dag, men potensialet den har i Storbritannia sammen med kommende klimaendringer gjør at arten vurderes å kunne etablere seg her på noe sikt. Ifølge Kimber (2017) er det antatt at arten har evolvert en kulde-tolerant "strain" etter introduksjon dit. I den irske risikovurderingen av arten (Millane og Caffrey 2014) angis det at de klimatiske forholdene i Irland er "well within" artens kjente toleranseområde for overlevelse og etalbering.Usikkerheten opp til moderat er trolig en overestimering av invasjonspotensialet, men lar seg ikke fjerne.
Økologisk effekt
Vi angir en liten økologisk effekt av arten knyttet til mulig framtidig fortrengning, inkludert av rødlistede arter. Vi setter usikkerhet ned til ingen kjent effekt da overføringsverdien fra naboland er usikker. Arten har åpenbare negative økologiske effekter i sørligere strøk, men det er svært tvilsomt om dette vil slå til hos oss innen vurderingsperioden. Fosså (2010) plasserte arten på en negativliste over arter som man bør unngå i zoobransjen pga. potensiell invasiv oppførsel. Branquart mfl. (2010) nevner påvirkningsfaktorer som konkurranse med hjemlige arter og påvirkning på resirkulering av næringsstoffer og endring av fysisk miljø. Arten kan på gunstige steder danne tykke matter som hindrer lystilgang for arter lenger ned i vannmassene og kan danne et anaerobt miljø som påvirker både plantenes fotosyntese-aktivitet og kan dessuten hindre amfibier og invertebrater å nå vannoverflaten (Kimber 2017; se også Pinero-Rodrigues mfl. 2020). I et lagune-studium fra Iran, som neppe er relevant for våre forhold (Marzvan mfl. 2021), omtales Azolla som "green devil". I en risikovurdering for Irland (Millane og Caffrey 2014) angis det at arten kan konkurrrere ut hjemlige arter og føre til en nedgang i diversiteten av invertebrater og påvirke en rekke abiotiske faktorer, e.g., reduksjon i oppløst oksygen og pH-verdi, samt en økning i karbondioksid.Ifølge Bujak og Bujak (2022) er Azolla derimot en mirakelplante som visstnok skal være den framtidige løsningen på menneskehetens problemer. Det er imidlertid mulig at disse forfatterne kan være noe forutinntatte i sine vurderinger da de er nært knyttet til bedriftene 'Azolla Foundation' og 'Azolla Biosystems Ltd'. Andematbregne lever i symbiose med en nitrogen-fikserende blågrønnalge og brukes bl.a. som gjødsel på rismarker (se: www.cabi.org/isc/datasheet/8119#tosummaryOfInvasiveness).
Konklusjon
Andematbregne Azolla filiculoides, også kjent som 'green devil', vurderes å ha lav økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt noen kortvarige forekomster i Norge, men vurderes her som dørstokkart. Vurderingen er basert på erfaringer fra andre land i Europa som Belgia og Storbritannia. Selv om arten er et problem mange steder i verden, inkludert i de nevnte landene, anses ikke dette for å kunne gi særlig utslag innen vurderingsperioden. Framtidige klimaendringer vil opplagt fasilitere en etablering av arten, men den er noe frostfølsom og er kjent å ha nokså fluktuerende bestander, og en eventuell alvorligere økologisk risiko antas å ligge utenfor vurderingsperioden.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagIkke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:kronisk eutrofierte innsjø-vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagIkke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - oksygenmangel
- enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er per i dag helt på grensen for mulig etablering, men framtidige klimaendringer kan fasilitere dette. Arten er etablert og ansett som invasiv sør i England og er etablert også i Belgia. Ifølge Millane og Caffrey (2014) er forekomstene av arten så langt i Nord-Europa en direkte respons på klimaendringene. Denne effekten vil trolig både vedvare og forsterkes.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Arten vurderes å kunne overleve, og kanskje også spre seg, dersom den kommer ut på et egnet sted. Vi angir en ytterligere introduksjon i.l.a. vurderingsperioden da arten er i handelen både som akvarieplante og kanskje også som hagedam-plante. Arten er angitt å ha et ørlite potensial langs kysten i sør, men vi merker ikke av hele dette området da det potensielle området gir et overvurdering av hvor man tenker arten faktisk vil komme til å kunne være om 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kronisk eutrofierte innsjø-vannmasser | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:ca. årlig | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Uvisst. På Tøyen trolig kommet ut fra innendørs bassenger. I Klepp kanskje kommet ut med akvarievatn (eller fra utlandet med fugl).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Tropiske og subtropiske Amerika.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Azolla filiculoides.xlsx | Azolla filiculoides.xlsx | Last ned |
Referanser
- Branquart E, Stiers I, Triest L, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove F (2010). Invasive species in Belgium: Azolla filiculoides. https://ias.biodiversity.be/species/show/40#:~:text=Invasive%20Alien%20Species%20in%20Belgium%3A%20Azolla%20filiculoides&text=More%20on%20invasiveness%3A%20A.,turbulence%20or%20fast%20flowing%20water.
- Bujak J og Bujak A (2022). The Azolla story. A Message from the Future. The Azolla Foundation 443 s.
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Hussner A (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Factsheet - Azolla filiculoides. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, accessed 21.06.22 https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/a/azolla-filiculoides/azolla_filiculoides.pdf
- Jonsell B (2000). Azolla Lam. I: Jonsell B (red.), Flora Nordica 1 Lycopodiaceae - Polygonaceae. 89.
- Kimber E (2017). Invaive non-native species (UK) - Water fern. InsideEcology https://insideecology.com/2017/11/01/invasive-non-native-species-uk-water-fern/
- Klaveness D (2002). Azolla - vannplante på vidvanke?. Blyttia 60(3): 156-159.
- Marzvan S, Moravej K, Felegari S, Sharifi A og Askari MS (2021). Risk Assessment of Alien Azolla filiculoides Lam in Anzali Lagoon Using Remote Sensing Imagery. Journal of the Indian Society of Remote Sensing https://link.springer.com/article/10.1007/s12524-021-01362-1
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Millane M og Caffrey J (2014). Risk Assessment of Azolla filiculoides. Inland Fisheries Ireland/National Biodiversity Data Centre http://nonnativespecies.ie/wp-content/uploads/2014/03/Azolla-filiculoides-Water-Fern1.pdf
- Pinero-Rodríguez MJ, Fernández-Zamudio R, Arribas R, Gomez-Mestre I og Díaz-Paniagua C (2021). The invasive aquatic fern Azolla filiculoides negatively impacts water quality, aquatic vegetation and amphibian larvae in Mediterranean environments. Biological Invasions 23: 755-769. https://link.springer.com/article/10.1007/s10530-020-02402-6
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Pteridophyta: Vurdering av andematbregne Azolla filiculoides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2881. Nedlastet 29.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no