Vurdering av kongekrabbe Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er en av fem arter i samme slekt. Det er en relativ stor krabbeart som kan bli 7-8 kg og 20-23 cm skjoldlengde (Hjelset mfl. 2009). På russisk kalles arten for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabbe finnes naturlig i det nordlige Stillehavet, Okotosk og Japanhavet og Beringhavet (Sundet 2014). Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn (Fuhrmann mfl. 2006, Oug mfl. 2010). Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m) (Hjelset mfl. 2009). En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, og utvikling av embryoet tar ca. 11 måneder. Viktigste byttedyrgruppene er børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (Sundet 2014).
Utbredelse i Norge
Den første kongekrabben som ble fanget på Russisk side var i 1974 (Kolsky Bay) og i 1976 i Varangerfjorden (Kuzmin mfl. 1996). Kongekrabben har siden etablert seg både østover og vestover, og noe utover i Barentshavet (Sundet 2014). Den etablerte populasjonen har holdt seg høy i øst-Finnmark. Langs kysten av Finnmark er den vanlig forekommende innenfor ca 12 - 15 nm fra land. Øst for Nordkapp er det til dels høye tettheter siden dette er et område for kommersielt fiske, mens forekomstene er mindre vest for Nordkapp på grunn av det frie fisket. Det er gjort funn av enkelt individer flere steder langs Norskekysten, som f.eks. Hordaland. En del av disse funnene er mest sannsynlig direkte utsettinger (utilsiktet eller bevisst) og regnes ikke som naturlig spredning.
Spredningsmåter
Paralithodes camtschaticus ble satt ut i Murmanskområdet over en periode på flere år. Den siste utsettingen var i 1976-1977. Funn i norske farvann er mest sannsynlig egenspredning av juvenile ev. også noe spredning av larver.
Spredningen vestover og sørover langs kysten av Nord-Norge skjer først og fremst ved at voksne individer vandrer. Modellforsøk har vist at det også kan forkomme en viss spredning av larver vestover langs kysten av Finnmark, ved spesielle vær og strømforhold.
Invasjonspotensial
Kongekrabbe er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale på grunn av høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Kongekrabbens høye reproduksjonspotensiale og store spredningshastighet gjør at den raskt kan koloniserer nye områder.
Økologisk effekt
Kongekrabbe er vurdert til å ha stor økologisk effekt, med usikkerhet ned mot middels effekt. Det er gjort en del forskning på effekter på bunnfauna som indikerer at en rekke arter/individer i bløtbunn blir påvirket i områder hvor det er store mengder kongekrabbe som oppholder seg over lang tid. De artene som blir påvirket er pigghuder, børstemark og større muslinger. Studiene fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner (Oug mfl. 2010, Fuhrmann mfl. 2017).
Konklusjon
Kongekrabbe er vurdert til svært høy risiko SE. Arten har høyt reproduksjonspotensiale og stor spredningshastighet. I områder hvor den forekommer i høye tettheter over lang tid er det indikasjoner på negative effekter på bunnfaunaen og sannsynligvis også på sedimentkvalitet.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: numerisk estimering
Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene. Parameter Verdi Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 3 000 000 Vekstrate (λ) 25 Miljøvarians (σe2) 0 Demografisk varians (σd2) 1 Bæreevne (K, i antall individer) 300 000 000 Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 100 Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 9 999 999 999 999 år.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 920 lavt anslag 1 800 høyt anslag 2 040
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning (med usikkerhet ned mot svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagAfotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 5% (med usikkerhet opp mot minimum 10%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:afotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Afotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Afotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk marin sedimentbunn nå - artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
- annen tilstandsendring
0–2 - annet
afotisk marin sedimentbunn nå - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
- ubalanse mellom trofiske nivåer
2-5 - annet
eufotisk fast saltvannsbunn nå - ubalanse mellom trofiske nivåer
- artsgruppesammensetning
0–2 - annet
afotisk fast saltvannsbunn nå - ubalanse mellom trofiske nivåer
- artsgruppesammensetning
0–2 - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er gjort en del forskning på effekter på bunnfauna som indikere at en rekke arter/individer i bløtbunn blir påvirket i områder hvor det er store mengder kongekrabbe som oppholder seg over lang tid. De artene som blir påvirket er pigghuder, børstemark og større muslinger. Studiene fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner (Oug et al 2010, Fuhrmann et al 2017).
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca 4 grader Celcius. En økning av sjåvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca 4 grader Celcius. En økning av sjøvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1032 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 59040 km2 | Fremtidig (50 år): 180000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 98400 km2 | Fremtidig (50 år):232396 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 137760 km2 | Fremtidig (50 år):300000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Fritt fiske /desimeringsfiske ser ut til å ha redusert spredningen av kongekrabben vesentlig. Likevel er det tenkelig at en del krabber unnslipper og vandrer inn i nye områder. Det gjøres mer eller mindre kontinuerlig observasjoner av enkeltkrabber både vest og sør for det som regnes som kjerneområdet for krabben. Det er uklart om disse funnene er resultat av egenspredning og /eller bevisst utsetting. Funn av eggbærende hunnkrabber i nye områder indikerer at det vil bli etablert nye forekomster utenfor dagens utbredelsesområde. Når det gjelder anslagene på totalbestanden så omfatter dette kun krabber større enn ca 70 mm, da vi ikke er i stand til å fange mindre krabber representativt i vår redskaper.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:afotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:afotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Norskehavet: åpen kystlinje.
- Barentshavet sør: ingen.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1976 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1980 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1990 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Murmansk-området
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Opprinnelig utbredt i St. Petersbukta, Japanhavet og Okhotskhavet
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 12.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Windsland et al 2014.pdf | Windsland et al 2014.pdf | Last ned |
| ekspansj.png | ekspansj.png | Last ned |
| kart.png | kart.png | Last ned |
| Paralithodes camtschaticus_ekspansjon.xlsx | Paralithodes camtschaticus_ekspansjon.xlsx | Last ned |
| Paralithodes camtschaticus_levetid.xlsx | Paralithodes camtschaticus_levetid.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Eivind Oug & Sabine K. J. Cochrane & Jan H. Sundet &. Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden,. Mar Biodiv
- Fuhrmann, Mona Maria; Pedersen, Torstein; Nilssen, Einar Magnus. (2017). Trophic niche of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a benthic food web.. Marine Ecology Progress Series 565:: 113–129.
- HJELSET, A. M., J. H. SUNDET, and E. M. NILSSEN. 2009. Size at sexual maturity in the female red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a newly settled population in the Barents Sea, Norway. J. Northw. Atl. Fish. Sci., 41: 173–182. https://doi.org/10.2960/J.v41.m633
- Kuzmin, S, S. Olsen & O Gerasimova (1996). Barents Sea King Crab (Paralthodes camtschaticus): Transplantation experiments were successful. High Latitude Crabs: Biology, mManagement, and Economics. Alaska Sea Grant College Program 649-663.
- Sundet, J.H (2014). Red king crab in the Barents Sea. in: Stevens, B.G. (ed.) "King crabs of the world - Biology and Fisheries management". CRC Press Taylor and Francis Group, Boca Raton, USA. 608 pp.
- Windsland, K. (2014). The invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus): Mortality, individual growth and dispersal in Norwegian waters. PhD - Thesis, University of Tromsø, June 2014
Sitering
Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av kongekrabbe Paralithodes camtschaticus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2848
