Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er en av fem arter i samme slekt. Det er en relativ stor krabbeart som kan bli 7-8 kg og 20-23 cm skjoldlengde (Hjelset mfl. 2009). På russisk kalles arten for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabbe finnes naturlig i det nordlige Stillehavet, Okotosk og Japanhavet og Beringhavet (Sundet 2014). Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn (Fuhrmann mfl. 2006, Oug mfl. 2010). Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m) (Hjelset mfl. 2009). En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, og utvikling av embryoet tar ca. 11 måneder. Viktigste byttedyrgruppene er børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (Sundet 2014).

Utbredelse i Norge

Den første kongekrabben som ble fanget på Russisk side var i 1974 (Kolsky Bay) og i 1976 i Varangerfjorden (Kuzmin mfl. 1996). Kongekrabben har siden etablert seg både østover og vestover, og noe utover i Barentshavet (Sundet 2014). Den etablerte populasjonen har holdt seg høy i øst-Finnmark. Langs kysten av Finnmark er den vanlig forekommende innenfor ca 12 - 15 nm fra land. Øst for Nordkapp er det til dels høye tettheter siden dette er et område for kommersielt fiske, mens forekomstene er mindre vest for Nordkapp på grunn av det frie fisket. Det er gjort funn av enkelt individer flere steder langs Norskekysten, som f.eks. Hordaland. En del av disse funnene er mest sannsynlig direkte utsettinger (utilsiktet eller bevisst) og regnes ikke som naturlig spredning.

Spredningsmåter

Paralithodes camtschaticus ble satt ut i Murmanskområdet over en periode på flere år. Den siste utsettingen var i 1976-1977. Funn i norske farvann er mest sannsynlig egenspredning av juvenile ev. også noe spredning av larver. 

Spredningen vestover og sørover langs kysten av Nord-Norge skjer først og fremst ved at voksne individer vandrer. Modellforsøk har vist at det også kan forkomme en viss spredning av larver vestover langs kysten av Finnmark, ved spesielle vær og strømforhold.

Invasjonspotensial

Kongekrabbe er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale på grunn av høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Kongekrabbens høye reproduksjonspotensiale og store spredningshastighet gjør at den raskt kan koloniserer nye områder.

Økologisk effekt

Kongekrabbe er vurdert til å ha stor økologisk effekt, med usikkerhet ned mot middels effekt. Det er gjort en del forskning på effekter på bunnfauna som indikerer at en rekke arter/individer i bløtbunn blir påvirket i områder hvor det er store mengder kongekrabbe som oppholder seg over lang tid. De artene som blir påvirket er pigghuder, børstemark og større muslinger. Studiene fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner (Oug mfl. 2010, Fuhrmann mfl. 2017).

Konklusjon

Kongekrabbe er vurdert til svært høy risiko SE. Arten har høyt reproduksjonspotensiale og stor spredningshastighet. I områder hvor den forekommer i høye tettheter over lang tid er det indikasjoner på negative effekter på bunnfaunaen og sannsynligvis også på sedimentkvalitet.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: numerisk estimering

    Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene.
    Parameter Verdi
    Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 3 000 000
    Vekstrate (λ) 25
    Miljøvarians (σe2) 0
    Demografisk varians (σd2) 1
    Bæreevne (K, i antall individer) 300 000 000
    Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 100

    Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 9 999 999 999 999 år.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 1 920
    lavt anslag 1 800
    høyt anslag 2 040

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:afotisk marin sedimentbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Afotisk marin sedimentbunn ja moderat storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Afotisk fast saltvannsbunn nei moderat storskala predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Afotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk marin sedimentbunn
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • annen tilstandsendring
    0–2
    • annet
    afotisk marin sedimentbunn
    • artsgruppesammensetning
    • annen tilstandsendring
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    2-5
    • annet
    eufotisk fast saltvannsbunn
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet
    afotisk fast saltvannsbunn
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er gjort en del forskning på effekter på bunnfauna som indikere at en rekke arter/individer i bløtbunn blir påvirket i områder hvor det er store mengder kongekrabbe som oppholder seg over lang tid. De artene som blir påvirket er pigghuder, børstemark og større muslinger. Studiene fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner (Oug et al 2010, Fuhrmann et al 2017).

  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca 4 grader Celcius. En økning av sjåvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Kongekrabben er en kaldtvannsart som ser ut til å trives best ved temperaturer under ca 4 grader Celcius. En økning av sjøvannstemperaturen på grunn av klimaendringer vil derfor høyst sannsynlig påvirke krabbens utbredelse og reproduksjonsevne.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1976 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1032 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 59040 km2 Fremtidig (50 år): 180000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 98400 km2 Fremtidig (50 år):232396 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 137760 km2 Fremtidig (50 år):300000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Fritt fiske /desimeringsfiske ser ut til å ha redusert spredningen av kongekrabben vesentlig. Likevel er det tenkelig at en del krabber unnslipper og vandrer inn i nye områder. Det gjøres mer eller mindre kontinuerlig observasjoner av enkeltkrabber både vest og sør for det som regnes som kjerneområdet for krabben. Det er uklart om disse funnene er resultat av egenspredning og /eller bevisst utsetting. Funn av eggbærende hunnkrabber i nye områder indikerer at det vil bli etablert nye forekomster utenfor dagens utbredelsesområde. Når det gjelder anslagene på totalbestanden så omfatter dette kun krabber større enn ca 70 mm, da vi ikke er i stand til å fange mindre krabber representativt i vår redskaper.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • annen tilstandsendring
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:afotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • annen tilstandsendring
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Norskehavet: åpen kystlinje.
  • Barentshavet sør: ingen.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:101 - 1000 tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Murmansk-området

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Opprinnelig utbredt i St. Petersbukta, Japanhavet og Okhotskhavet

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 12.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Windsland et al 2014.pdf Windsland et al 2014.pdf Last ned
ekspansj.png ekspansj.png Last ned
kart.png kart.png Last ned
Paralithodes camtschaticus_ekspansjon.xlsx Paralithodes camtschaticus_ekspansjon.xlsx Last ned
Paralithodes camtschaticus_levetid.xlsx Paralithodes camtschaticus_levetid.xlsx Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Eivind Oug & Sabine K. J. Cochrane & Jan H. Sundet &. Effects of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) on soft-bottom fauna in Varangerfjorden,. Mar Biodiv
  • Fuhrmann, Mona Maria; Pedersen, Torstein; Nilssen, Einar Magnus. (2017). Trophic niche of the invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a benthic food web.. Marine Ecology Progress Series 565:: 113–129.
  • HJELSET, A. M., J. H. SUNDET, and E. M. NILSSEN. 2009. Size at sexual maturity in the female red king crab (Paralithodes camtschaticus) in a newly settled population in the Barents Sea, Norway. J. Northw. Atl. Fish. Sci., 41: 173–182. https://doi.org/10.2960/J.v41.m633
  • Kuzmin, S, S. Olsen & O Gerasimova (1996). Barents Sea King Crab (Paralthodes camtschaticus): Transplantation experiments were successful. High Latitude Crabs: Biology, mManagement, and Economics. Alaska Sea Grant College Program 649-663.
  • Sundet, J.H (2014). Red king crab in the Barents Sea. in: Stevens, B.G. (ed.) "King crabs of the world - Biology and Fisheries management". CRC Press Taylor and Francis Group, Boca Raton, USA. 608 pp.
  • Windsland, K. (2014). The invasive red king crab (Paralithodes camtschaticus): Mortality, individual growth and dispersal in Norwegian waters. PhD - Thesis, University of Tromsø, June 2014

Sitering

Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av kongekrabbe Paralithodes camtschaticus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2848. Nedlastet 25.12.2024