1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ovis aries subsp. musimon

Vurdering av muflon Ovis aries subsp. musimon Pallas, 1811

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Underarten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Underarten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Underarten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av underartens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Muflon, Ovis aries musimon, regnes i dag som en feral sauerase, sannsynlig viltlevende i flere tusen på Korsika og Sardinia (Chen et al. 2021). På 1700-tallet ble muflon innført til mange europeiske land, særlig Tyskland, først og fremst som jaktobjekt og parkvilt (Bevanger 2005). Arten finnes i dag over store deler av Europa også i deler av Danmark og Sverige. Muflon forventes å ha et relativt stort potensielt leveområde i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomsten av muflon i Norge er i dag knyttet til noen få parker under hegn og hos noen få husbrukere. Antatt utbredelse om 50 år vil avhenge av antall introduksjoner og mulig spredning fra Sverige. Utbredelseskartet om 50 år er derfor en indikasjon på potensiell utbredelse for arten på en grov skala.

Muflon, Ovis aries musimon, regnes i dag som en underart av tamsau, Ovies aries, (chen et al. 2021) finnes under hegn i noen få lokasjoner i Norge, kjent er Fritzøehus-parken i Larvik og Tangen dyrepark i Stange. Noen få mindre besetninger, ofte hybridert med andre raser av tamsau, er etablert hos husdyrbrukere. Forekommer reproduserende under hegn, men ikke uten tilsyn og fôring.

Spredningsmåter

Den historisk importfrekvensen er ukjent, men det er kjent import som park/jaktobjekt og noen andre enkelttillatelser til dyrehager og husdyrbrukere. Eventuell ny import av muflon reguleres av Forskrift om fremmede organismer” (FOR-2015-06-19-716). Et generelt importforbud gjelder, men forskriften åpner for dispensasjon.

Rømning kan forekomme. Egenspredning fra Sverige (Bohuslän) er mulig, men arten synes å ha begrenset spredningsevne. 

Det antas at arten kan etablere levedyktige populasjoner i Norge og spre seg videre naturlig.

Invasjonspotensial

Muflon scorer moderat på invasjonspotensial på grunn av lav ekspansjonshastighet, men med usikkerhet mot begrensa og stort. Arten finnes i dag kun inngjerdet. Det er lite trolig at rømte individer vil kunne etablere seg da de vil bli fanget inn av eier eller skutt ganske omgående. Arten kan også spre seg fra Sverige. Jakt er tillatt i hele landet fra 25. september til 23. desember.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Muflon har kun en liten mulighet til å konkurrere med stedegne arter som hjort og rådyr og scorer derfor lavt på E-kriteriet.

Konklusjon

Muflon, Ovis aries musimon, er vurdert som lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette er den samme vurderingen som i 2018, fordi den har en lav sannsynlighet for etablering i Norge og relativt lav økologisk effekt på stedegne arter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Underarten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Underarten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    rådyr
    Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Stedegen art: hjort Cervus elaphus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Semi-naturlig eng nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Kystlynghei nei svak storskala fytofagi
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kystlynghei
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ettersom muflon er klassifisert som en grasbeiter, er det mulig at den kan konkurrere med hjorten om mat. Diettoverlapp med rådyr er mer begrenset (Bertolino et al. 2009). Videre er det forventet at arten ved høy tetthet vil kunne mange grupper av beitesensitive arter.

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    kystlynghei fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Muflon i Sverige var tidligere begrenset til områder Sør-Sverige, men har også etablert seg lenger nord og vest i Sverige. Artens utbredelse i Norge vil trolig bli begrenset til relativt rike naturtyper med lite snø.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten forekommer ikke i norsk natur. Få bestander under hegn eksisterer. Dersom rømte individ ikke tas ut eller fanges inn kan arten sannsynligvis etablere seg i gunstige områder rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Arten er dårlig tilpasset et fuktig klima. I sterkt oseaniske klima er arten utsatt for sykdommer og parasitter. Arten er flokklevende med lavt reproduksjonspotensial og relativ lav ekspansjonshastighet og vil være lett å desimere i en etableringsfase. Det er åpnet jakt på arten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra husdyrhold (i landbruket) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om underarten

Etableringsstatus i Norge

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Muflon, Ovis aries musimon, regnes i dag som en underart av tamsau, Ovies aries, (chen et al. 2021) finnes under hegn i noen få lokasjoner i Norge, kjent er Fritzøehus-parken i Larvik og Tangen dyrepark i Stange. Noen få mindre besetninger, ofte hybridert med andre raser av tamsau, er etablert hos husdyrbrukere. Forekommer reproduserende under hegn, men ikke uten tilsyn og fôring.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Muflon ble innført til Fritzøehus parken i 1962 (K. Sjulstad, pers. med.).

Underarten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Muflon ble innført til Norge, sannsynligvis fra en sentraleuropisk bestand (Bevanger 2005).

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Regnes i dag som en feral sauerase, sannsynlig viltlevende i flere tusen på Korsika og Sardinia (Chen et al. 2021).

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Innført mange steder på flere kontinent. Lever i mindre forvilla populasjoner over store deler av sentral-Europa (Garel et al. 2022), i deler av sørlige Sverige, men også i noen områder i Västerbotten (Liberg et al. 2010). Nåværende utbredelse er i hovedsak forårsaket av utsettinger.

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Bertolino, B., di Montezemolo, N. C. & Bassano, B. (2009). Food-niche relationships within a guild of alpine ungulates including an introduced species. Journal of Zoology 277: 63-69.
  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
  • Chen, Z. H., Xu, Y. X., Xie, X. L., Wang, D. F., Aguilar-Gómez, D., Liu, G. J., ... & Li, M. H. (2021). Whole-genome sequence analysis unveils different origins of European and Asiatic mouflon and domestication-related genes in sheep. Communications biology, 4(1), 1-15.
  • Darmon, G., Calenge, C., Loison, A., Mailard, D., & Julien, J.-M. (2007). Social and spatial patterns determine the population structure and colonization processes in mouflon. Canadian Journal of Zoology 85: 634-643.
  • Garel M, Marchand P, Bourgoin G, Santiago-Moreno J, Portanier E, Piegert H, Hadjisterkotis E, Cugnasse JM (2022) Moufon Ovis gmelini, Blyth 1841. In: Corlatti L, Zachos F (Eds.) Terrestrial Cetartiodactyla, Handbook of the mammals of Europe. Springer International Publishing, New York
  • Liberg, O., Bergström, R., Kindberg, J. & von Essen, H. (2010.). Ungulates and their management in Sweden. I: Apollonio, M., Andersen, R. & Putman, R. European ungulates and their management in the 21st century. Cambridge University Press.: 37-70.

Sitering

Holand Ø, Rolandsen CM, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av muflon Ovis aries subsp. musimon for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2832. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: LO Lav risiko

Videre lesning