1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Lepus europaeus

Vurdering av sørhare Lepus europaeus Pallas, 1778

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sørhare (Lepus europaeus) er opprinnelig en europeisk og vestasiatisk art som har blitt utsatt en rekke steder. Den hører mer hjemme i åpnere kulturpåvirka områder enn vår skogshare. Den er derfor mer tilpassa snøfrie og snøfattige områder, men vil kunne begunstiges av mildere klima.

Utbredelse i Norge

Sørhare opptrer i dag i Østfold, særlig i Halden/Sarpsborg-området, og sporadisk i Akershus. Arten er introdusert til Norge ved flere anledninger: på Kalvøya ved Stavanger og Fredøya ved Kristiansund (1878), Osterøya i Asker (1901) og Hankø (1904). Individene på Kalvøya og Fredøya døde raskt ut, mens de på Osterøya og Hankø resulterte i rask bestandsvekst og spredning. Imidlertid døde også disse bestandene ut etter en del år (Bevanger 2005).

Det foregår ingen bestandsovervåking av sørhare i Norge, men Pedersen mfl. (2021) skriver at ifølge lokale harejegere i tidligere Østfold, forekommer sørharen i stadig større antall. Pedersen mfl. (2021) viser også til at observasjoner fra Artskart tyder på at sørhare har blitt observert oftere og lengre nord i perioden 2011-2021 enn i foregående tiårsperiode, men understreker at det allikevel vanskelig å si om arten har blitt mer tallrik de siste 5 årene. Fordi vi ikke har bedre informasjon om bestandsstørrelse enn det man hadde ved forrige revisjon av Fremmedartlista, er samme tallverdier som i Fremmedartlista 2018 brukt ved numerisk estimering av median levetid.

Det er usikkert hvilket år arten var etablert i Norge; første funn i Artsobservasjoner etter 1902 er fra 1980.

Spredningsmåter

Sørhare ble satt ut flere ganger i Sør-Norge sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet, men disse utsettingene førte ikke til permanent etablering. Utsettinger i Sør-Sverige på 1800-tallet førte derimot til at sørharen etablerte seg i Sverige, og arten har senere spredt seg nordover til grensestrøkene mot Norge (Pedersen mfl. 2018c). 

Spredningen i dag skjer ved egenspredning både fra bestanden i Sverige og Norge.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til stort og sørharen scorer høyt både på A-kriteriet (Median levetid) og B-kriteriet (Ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold. Den estimerte ekspansjonshastigheten på 820 m/år, er lavere enn spredningshastigheten til sørhare i Finland, der arten har spredt seg nordover med 300 km siste 30 år (10 km/år) (Levänen mfl. 2018). I Fremmedartlista 2018 (Pedersen mfl. 2018c) ble det anslått en ekspansjonshastighet på 1000 m/år (usikkerhetsintervall 200m-3000m). Tallene baserte seg på informasjon fra Frankrike hvor Bray mfl (2007) viste at unge individer hadde en spredningsavstand på 200 m, mens unge/voksne i spredningsfasen hadde en median spredningsdistanse på 1615 m. Basert på kart fra Sverige (Jansson & Pehrson 2007) ble det beregnet en årlig spredningsavstand på ca 3000m i perioden 1980-2000. Selv om en ekspansjonshastighet på 820 m/år kan være et underestimat, havner vi uansett i den øverste kategorien for ekspansjonshastighet (>= 500 m/år).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Sørharen konkurrerer med stedegen hare om mat, plass, reproduksjonsmuligheter (Thulin mfl. 2003). Sørhare kan også påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener. Det er dokumentert mange smittsomme sykdommer og parasitter hos sørhare som også forårsaker sykdom hos hare (Thulin mfl. 2003; Syrjälä mfl. 2005; Wibbelt & Frölich 2005).

Konklusjon

Sørhare Lepus europaeus er vurdert til svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: numerisk estimering

    Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene.
    Parameter Verdi
    Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 1 000
    Vekstrate (λ) 1
    Miljøvarians (σe2) 0
    Demografisk varians (σd2) 0
    Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10

    Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 år.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 88 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     88
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 572 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     572

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 820 m/år. med usikkerhet 820 m/år (mørketall på 1) – 820 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei fortrengning storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei fortrengning storskala andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hare Lepus timidus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hare Lepus timidus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hare Lepus timidus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Hybridisering mellom sørhare og stedegen hare (Lepus timidus) er påvist i Sverige og Finland og dette har negativ effekt (genetisk forurensing) på stedegen hare (Thulin mfl. 2003). Pohjoismäki et al. (2021) fant dessuten at genflyt fra stedegen hare utgjør er en viktig kilde til funksjonell genetisk variasjon hos sørhare i Finland. Alleler fra stedegen hare kan gi en adaptiv fordel for sørhare slik at arten raskere tilpasser seg miljøet når den ekspanderer nordover; altså vil hybridisering med stedegen hare fungere som en evolusjonær snarvei for sørhare. Spredning av sykdommer fra sørhare kan virke negativt på stedegen hare (Thulin mfl. 2003; Syrjälä mfl. 2005; Wibbelt & Frölich 2005).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:åpen grunnlendt mark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    strandeng fremtidig 0–2
    • annet
    semi-naturlig eng fremtidig 0–2
    • annet
    semi-naturlig strandeng fremtidig 0–2
    • annet
    kystlynghei fremtidig 0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er vanskelig å anslå påvirket areal (%) i en truet/sjelden naturtype i fremtiden, men sørhare vil høyst sannsynligvis øke sin utbredelse i Norge de neste 50 år, og arten vil høyst sannsynlig kolonisere truete semi-naturlige habitattyper.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    åpen grunnlendt mark fremtidig 0–2
    • annet
    fastmarksskogsmark fremtidig 0–2
    • annet
    treplantasje fremtidig 0–2
    • annet
    oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng fremtidig 0–2
    • annet
    sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg fremtidig 0–2
    • annet
    sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg fremtidig 0–2
    • annet
    åker fremtidig 0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er vanskelig å anslå påvirket areal (%) i "øvrige" naturtyper i fremtiden, men sørhare vil høyst sannsynligvis øke sin utbredelse i Norge de neste 50 år, og arten kolonisere mange ulike natyrtyper.

  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 Nær truet NT nei storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    hare
    Lepus timidus Linnaeus, 1758    		 Nær truet NT nei European brown hare syndrome virus (EBHSv) kjent for verten og stedegen 4 storskala
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et forventet mildere klima med mindre snø vinterstid vil begunstige overlevelse, reproduksjon og spredning av sørhare i Norge. Dette vil kunne påvirke stedegen hare i sterkere grad enn dagens situasjon.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1980 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 572 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 572 km2 Fremtidig (50 år): 4000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 580 km2 Fremtidig (50 år):9000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (50 år):11000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus.

Antatt utbredelse
Hedmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Et mildere vinterklima med mindre snø vil begunstige sørharens overlevelse, reproduksjon og spredning. Dette vil kunne medføre at sørharen etablerer seg i grensetraktene mot Sverige og tilstøtende områder.

Økning i utbredelse er ofte assosiert med introduserte invaderende arter, men det er også mange eksempler på naturlige endringer i utbredelse (MacLean mfl. 2017), spesielt som følge av globale klimaendringer. I Norge og Sverige er sørhare en fremmede art som ble introdusert av mennesker, men i Finland ankom arten naturlig fra sørøst allerede i det 19. århundre (Pohjoismäki mfl. 2017). Sørharen hører naturlig hjemme i Sentral-Asia og fastlands-Europa, men arten utvider stadig sitt utbredelsesområde nordover (Thulin 2003; Reid 2011) og har nådd omtrent 65,3˚N i Norden (Levänen mfl. 2018). I Finland har arten utvidet sin utbredelsen nordover med 300 km bare de siste 30 årene, sannsynligvis godt hjulpet av klimaendringer (Levänen mfl. 2018b).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:strandeng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:åker kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon.
  • Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til jakt hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Det er usikkert hvilket år arten var etablert i Norge; første funn i Artsobservasjoner etter 1902 er fra 1980.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Sørharen har gjentatte ganger blitt satt ut forskjellige steder i Norge, men det synes som om kun utsettingene i Oslofjordområdet førte til midlertidig bestandsvekst og spredning (Bevanger 2005). Dagens forekomster av sørhare i dette området skyldes med stor sannsynlighet innvandring i grensetraktene fra Sverige (Pedersen mfl. 2018c). Den svenske bestanden har sin opprinnelse i utsatte individer.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Bray, Y., Devillard, S., Marbountin, E., Mauvy, B., and Peroux, R. (2007). Natal dispersal of European hare in France. Journal of Zoology 273: 426-434.
  • Collett, R. (1911-1912). Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 744+X.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
  • Jansson, G., and Pehrson, Å. (2007). The reasent expansion of the brown hare (Lepus europaeus) in Sweden nwith possible implications to the mountain hare (L. timidus). European Journal of Wildlife Research 53: 125-130.
  • Levänen R, Thulin C-G, Spong G, Pohjoismäki JLO (2018b) Widespread introgression of mountain hare genes into Fennoscandian brown hare populations. PLoS ONE 13(1): e0191790.
  • Levänen, R., Kunnasranta, M., & Pohjoismäki, J. (2018a). Mitochondrial DNA introgression at the northern edge of the brown hare (Lepus europaeus) range. In Annales Zoologici Fennici (Vol. 55, No. 1–3, pp. 15-24). Finnish Zoological and Botanical Publishing Board.
  • MacLean, S. A., & Beissinger, S. R. (2017). Species’ traits as predictors of range shifts under contemporary climate change: A review and meta‐analysis. Global Change Biology, 23(10), 4094-4105.
  • Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018c). Lepus europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 16. oktober) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/755
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G. 2021. Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
  • Pohjoismäki, J. L., Michell, C., Levänen, R., & Smith, S. (2021). Hybridization with mountain hares increases the functional allelic repertoire in brown hares. Scientific reports, 11(1), 1-14.
  • Reid, N. (2011). European hare (Lepus europaeus) invasion ecology: implication for the conservation of the endemic Irish hare (Lepus timidus hibernicus). Biological Invasions, 13(3), 559-569.
  • Syrjälä, P., Nylund, M., & Heinikainen, S. (2005). European brown hare syndrome in free-living mountain hares (Lepus timidus) and European brown hares (Lepus europaeus) in Finland 1990–2002. Journal of wildlife diseases, 41(1), 42-47.
  • Thulin, C.G. (2003). The distribution of mountain hares Lepus timidus in Europe: a challenge from brown hares L-europaeus?. Mammal Review 33 (1): 29-42.
  • Thulin, C.G., Tegelström, H., and Fredga, K. (2003). Haplotype diversity of mountain hare mtDNA among native mountain hares and introduced brown hares in Scandinavia. Annales Zoologici Fennici 40: 45-52.
  • Wibbelt, G., & Frölich, K. (2005). Infectious diseases in European brown hare (Lepus europaeus). Wildlife Biology in Practice, 86-93.

Sitering

Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av sørhare Lepus europaeus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2831. Nedlastet 21.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning