Vurdering av Hydrotaea aenescens (Wiedemann, 1830)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hydrotaea aenescens er en møkkflue. Arten har sin opprinnelse i neotropiske og nearktiske områder. Flua er skinnende sort, og på størrelse med vanlig husflue Musca domestica (6-7 millimeter lang). Flua har larver som utvikler seg i gjødsel fra ulike husdyr, men også i avfallsdeponier og kadaver. Larvene livnærer seg som nedbrytere den første tiden, men går siden over til å leve som rovdyr. I denne fasen er de aktive rovdyr som tar for seg av andre organismer som lever i samme substrat, blant annet andre fluelarver. Av den grunn har arten blitt benyttet til bekjempelse av blant annet husflue nær grisefarmer, hønserier og i avfallsdeponier. Arten har sin opprinnelse i Amerika, men forekommer i dag over store deler av verden.
Utbredelse i Norge
I norsk natur har vi kun ett funn fra Fadum i Vestfold (23.09.1994, hunn og hann; oppbevart ved NHMO). Det er kjent at arten de siste 20 årene har vært importert fra bl.a. Danmark og benyttet i biologisk bekjemping av husflue i fjøs og grisehus (Tone Birkemo, pers. med. 2017). I tillegg er familien møkkfluer (Muscidae) dårlig undersøkt i Norge, og arten kan av den grunn være oversett. Uansett, er den neppe vanlig i norsk natur da den ikke er påtruffet i noen av våre naboland.
Spredningsmåter
Hydrotaea aenescens er knyttet til steder med god tilgang på dyregjødsel hvor larvene kan utvikle seg.
Hydrotaea aenescens er knyttet til steder med god tilgang på dyregjødsel hvor larvene kan utvikle seg. På slike steder vil arten utvilsomt kunne spre seg mellom gårder, bygninger og anlegg. Det er også naturlig å anta at arten kan spres over større avstander som blindpassasjer ved transport.
Det er antatt at arten vil kunne spre seg i norsk natur ved egen spredning i begrenset grad.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert å ha begrenset invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Artens estimerte mediane levetid ligger over 650 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 0 m/år basert på det beste anslaget på artens forekomstareal i dag (20 km²) og om 50 år (20 km²).
Økologisk effekt
Ingen dokumenterte økologiske effekter på stedegne arter.
Konklusjon
Hydrotaea aenescens er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (20 km²) og om 50 år (20 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (20 km2) og om 50 år (20 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ingen dokumenterte effekter på stedegne arter.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten holder seg i stor grad nær fjøs, hønserier, og lignende bygninger hvor det finnes næringsgrunnlag (gjødsel) for larvene.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Vi vet ikke i hvilken grad artens overlevelse er påvirket av vintertemperatur, men det er sannsynlig å anta at varmere vintre også vil øke artens sjanse til å overleve utenfor menneskeskapte bygninger.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år):20 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):100 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold.
Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland.
Vi har for dårlig grunnlag til å vurdere hvor utbredt arten er i Norge i dag. Dersom det åpnes for økt bruk av gylleflua i biologisk bekjempelse av husflua, vil vi kunne forvente en betydelig økning i artens utbredelsesområde .
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Dyremøkk og fuglegjødsel | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til husdyrhold (i landbruket) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra husdyrhold (i landbruket) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Gylleflua (Hydrotaena aenescens) har blitt benyttet kommersielt for å bekjempe vanlig husflue i fjøs, staller, hønserier og lignende I Europa ble arten først innført på slutten av 1960-tallet og spredte seg over store deler av Europa på 1970-tallet. I Norge har den vært i hvert fall vært benyttet i fluebekjempelse de siste 15-20 årene (Birkemoe m. fl. 2005), men vi har ikke data på når den første gang ble innført til Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sin opprinnelse i Nord- og Sør-Amerika, og ble beskrevet fra New Orleans i Louisiana av Weidemann i 1830.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
I dag forekommer arten over store deler av Sentral- og Sør-Europa (Pont m.fl. 2007), inklusiv Danmark. (Arten er ikke påvist i Sverige eller Finland.) Senere har arten også blitt påvist fra lokaliteter nord og syd i Russland. I tillegg til Nord- og Sør-Amerika, er også arten kjent fra Bermuda, Vestindia, Påskeøyene, Fransk Polynesia, Hawaii, Maluku, Kiribati og Nauru (Systema Dipterorum 2017).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Birkemoe T, Mehl R, Ottesen P, Riddervold KW, Soleng A, Aak A. (2005). Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge. Skadedyr, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1: 1-82.
- Hogsette, JA, Farkas, R, Coler, RR. (2002). Development of Hydrotaea aenescens (Diptera: Muscidae) in Manure of Unweaned Dairy Calves and Lactating Cows. Journal of Economic Entomology 95 (2): 527-530.
- Johnson WT, Venard, CE (1957). Observations on the Biology and Morphology of Ophyra Aenescens (Diptera: Muscidae). The Ohio Journal of Science 57: 21-26.
- Pont A.C., Lole M.J., Leblanc H.N. and Cole J.N. (2007). The American black dump fly Hydrotaea aenescens (Wiedemann, 1830) (Diptera, Muscidae) in Britain and Ireland. Dipterists Digest 14: 23-29.
- Robinson, WH (2005). Urban Insects and Arachnids: A Handbook of Urban Entomology. Cambridge. 472 pp.
- Rognes, K. (1982). Some interesting captures of Muscidae (Dipt.) from Norway. Fauna norvegica 29: 40-44.
- Skuhrava, M. et al. (2010). Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
- Vikhrev, N. (2008). New data on the distribution and biology of the invasive species Hydrotaea aenescens (Wiedemann, 1830) (Diptera, Muscidae). ZooKeys 4: 47-53.
Sitering
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Diptera: Vurdering av Hydrotaea aenescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2824. Nedlastet 02.11.2024
