Vurdering av amerikansk lobemanet Mnemiopsis leidyi A. Agassiz, 1865
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Amerikansk lobemanet Mnemiopsis leidyi er en ribbemanet (phylum Ctenophora) som har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord- og Søramerika. M. leidyi lever hele livet i de frie, marine vannmassene (holoplanktonisk). M. leidyi er hermafroditt (tvekjønnet) med evne til selvbefruktning. Generasjonstiden er svært kort, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Arten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. M. leidyi er meget tilpasningsdyktig, og overlever ved temperaturer mellom 0-32 C, og tåler lav saltholdighet helt ned til 2 ppu. Disse egenskapene gjør at M. leidyi har evne til å overleve lange transporter i ballastvann, og raskt kolonisere nye områder. Arten ble introdusert til Europa med ballastvann, til Svartehavet og Kaspihavet på 80-tallet
Utbredelse i Norge
Første dokumenterte observasjon av Mnemiopsis leidyi i norske farvann er fra Oslofjorden i 2005 (Oliviera 2007). I samme periode ble arten observert i sørlige Østersjøen og sørlige Nordsjøen (Faasse og Bayha, 2006; Javidpour m.fl., 2006; Boersma m.fl., 2007; Oliveira, 2007; Tendal m.fl., 2007; Antajan m.fl., 2014). Fra og med år 2007 har arten forekommet i store tettheter langs kysten fra Oslofjord til Trondheimsfjorden, i august-desember hvert år, og kan lokalt dominere planktonsamfunnet i kystnære områder. Unntaket er årene 2011-2013 da M. leidyi var fraværende, trolig på grunn av lave vintertemperaturer. Utbredelsen i norske farvann er knyttet til kystnære områder og innenforliggende fjorder. Trondheimsfjorden (ca. 63,6 N) er den nordligste observasjonen som til nå er gjort av M. leidyi på global basis.
Mnemiopsis leidyi ble observert i Oslofjorden første gang i 2005. Reproduserende individer er observert (individer med gonader). Arten overvåkes ikke, og det er derfor noe usikkert om arten har vært selvstendig reprodusernede i hele perioden
Spredningsmåter
Mnemiopsis leidyi spres med ballastvann og med havstrømmer (Costello m.fl. 2012). Det er imidlertid usikkert om arten ble introdusert til norske farvann med ballastvann, eller kun ved sekundær spredning med havstrømmer fra sørlige Nordsjøen og Østersjøen. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er spredning med ballastvann sannsynligvis redusert. Sekundær spredning ved egenspredning fra områder sør i Nordsjøen er pågående, og særlig stor.
Videre spredning skjer med med kyststrømmen fra Svenskegrensa og videre vestover og nordover langs kysten. Spredningen vil variere fra år til år, alt etter årsklassens styrke og strømforholdene. Arten kan også spres mellom norske havner med ballastvann.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette skyldes stor reproduksjonsevne (Purcell m.fl., 2001; Costello m.fl., 2012), og effektiv egenspredning med havstrømmene. Videre har arten en estimert høy forventet levetid i Norge, og er trolig kommet for å bli. Temperaturene langs hele norskekysten ligger innenfor artens toleransenivå (Hosia og Falkenhaug 2015), og arten har potensielt mulighet for å overvintre ved å oppsøke dypere (og varmere) vannlag gjennom vinteren. Det forventes at arten vil kolonisere områder nordover langs kysten, ved stigende temperaturer som følge av klimaendringer. Reproduktivt stadium er observert i august-september. Imidlertid er M. leidyi ikke påvist i norske farvann vinterstid. Dette tyder på at forekomsten i norske havområder drives av såkalt «Source-sink-dynamikk». Det vil si at populasjonen opprettholdes ved årlig tilførsel av individer fra overvintringsområder sør i Nordsjøen (Costello m.fl. 2012; Jaspers m.fl. 2018). Artens forekomstareal og bestandsstørrelse er imidlertid forbundet med stor usikkerhet på grunn av manglende datagrunnlag.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til middels. M. leidyi livnærer seg av dyreplankton, og konkurerer derfor med f.eks. fisk om den samme føden. Maneten er også rovdyr på fiskelarver- og egg. M. leidyihar stort fødeinntak og kan opprettholde høyt fødeinntak selv ved lave saltholdigheter (Hosia m.fl. 2012). Dette innebærer at maneten kan ha stor innvirkning på kystøkosystemer, selv i ferskvannspåvirkede områder langs kysten, som f.eks. innerst i fjordarmer. Kraftig predasjon fra M. leidyi på dyreplankton kan forplante seg gjennom næringskjeden og påvirke flere ulike trofiske nivåer (kaskade-effekt, ). I Svartehavet og Kaspihavet har arten hatt en voldsom vekst med omfattende effekter på dyreplankton, fiskeegg og -larver, og rekruttering av fisk (Knowler, 2005). I Sverige (Gullmarsfjord) ble det observert en kraftig reduksjon i mengden av dyreplankton som følge av predasjon fra M. leidyi med påfølgende økning i planteplankton (Granhag m.fl. 2011). Selv om arten er vurdert til å ha en økologisk effekt gjennom predasjon på stedegne arter, tyder undersøkelser fra norske farvann på mindre dramatiske effekter her enn i utlandet. Hvor stor den økologiske effekten er, er noe usikkert på grunn av manglende data. Forekomst av potensielle predatorer (stedegne maneter), gjør at det norske, marine økosystemet er mindre sårbart sammenlignet med for eksempel Svartehavet der M. leidyi manglet naturlige fiender da arten ble introdusert på 80-tallet. Parasittiske larver av sjøanemonen Edwardsiella er funnet i individer av M. leidyi i Norge. Basert på studier fra den svenske vestkyst, er dette sannsynligvis larver av den stedegne arten Edwardsiella carnea (Östman og Møller 2021).
Konklusjon
Mnemiopsis leidyi er vurdert til kategorien svært høy risiko SE. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, og den økologiske effekten er vurdert til middels. Vurderingen er beheftet med noe usikkerhet (se risikomatrisen) på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag om den økologiske effekten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (35 000 km²) og om 50 år (100 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 108 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 108År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 288 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 288Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 121 er ekspansjonshastigheten estimert til 4 082 m/år. med usikkerhet 3 082 m/år (mørketall på 69) – 6 913 m/år (mørketall på 347).
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:epipelagiale kystvannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:epipelagiale kystvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:fjord tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fjord tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagepipelagiale kystvannmasser nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
5-10 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
epipelagiale kystvannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
5-10 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
fjord fremtidig - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
fjord fremtidig - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
epipelagiale havvannmasser nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale havvannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
5-10 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: FremmedArt2012 Undersøkelser fra norske farvann er utilstrekkelig kjent.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterierØkologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagraudåte
Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
raudåte
Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)LC - Livskraftig nei svak storskala predasjon - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: raudåte Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: raudåte Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagepipelagiale kystvannmasser nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale havvannmasser nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale kystvannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale havvannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale kystvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: fjord nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: fjord nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale kystvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: fjord nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
M. leidyi livnærer seg av dyreplankton, og konkurerer derfor med f.eks fisk om den samme føden. Maneten er også rovdyr på fiskelarver-og egg. M. leidyi har stort fødeinntak og kan opprettholde høyt fødeinntak selv ved lave saltholdigheter (Hosia mfl. 2012). Dette innebærer at maneten kan ha stor innvirkning på kystøkosystemer, selv i ferskvannspåvirkede områder langs kysten, som f.eks. innerst i fjordarmer. Kraftig predasjon fra M.leidyi på dyreplankton kan forplante seg gjennom næringskjeden og påvirke flere ulike trofiske nivåer (kaskade-effekt, ). I Svartehavet og Kaspihavet har arten hatt en voldsom vekst med omfattende effekter på dyreplankton, fiskeegg og -larver, og rekruttering av fisk (Knowler, 2005). I Sverige (Gullmarsfjord) ble det observert en kraftig reduksjon i mengden av dyreplankton som følge av predasjon fra M.leidyi med påfølgende økning i planteplankton (Granhag mfl. 2011). Selv om arten er vurdert til å ha en økologisk effekt gjennom predasjon på stedegne arter, tyder undersøkelser fra norske farvann på mindre dramatiske effekter her enn i utlandet. Hvor stor den økologiske effekten er, er noe usikkert på grunn av manglende data. Forekomst av potensielle predatorer (stedegne maneter), gjør at det norske, marine økosystemet er mindre sårbart sammenlignet med for eksempel Svartehavet der M. leidyi manglet naturlige fiender da arten ble introdusert på 80-tallet. Parasittiske larver av sjøanemonen Edwardsiella er funnet i individer av M. leidyi i Norge. Basert på studier fra den svenske vestkyst, er dette sannsynligvis larver av den stedegne arten Edwardsiella carnea (Östman&Møller 2021).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag lobekammanet
Bolinopsis infundibulum (O.F. Müller, 1776)Ukjent kategori Unknown nei Edwardsiella lineata ny for verten og fremmed 1 storskala - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Edwardsiella lineata er en sjøanemone som veksler mellom et parasitterende larvestadium, og et fastsittende anemone-stadium på hardbunn. Larvestaidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. E. lineata er foreløpig ikke påvist i Europa, men kan transporteres til nye områder sammen med infiserte individer av M. leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Det er usikkert om parasitten kan overføres til andre, stedegne ribbemanet-arter. Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område. Mulig risiko for overføring til stedegen art, Bolinopsis infundibulum, som er nært beslektet med M. leidyi. B. infundibulum er ikke rødlistevurdert. Reitzel et al. (2007) fant en høy tetthet av parasitten i Beroe ovata. Imidlertid kan dette være en følge av at Beroe ovata spiser infiserte Mnemiopsis. Parasitten ser ut til å være mindre levedyktig i Beroe enn i Mnemiopsis.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Artens vekst, reproduksjon og predasjon er positivt korrelert med temperatur. Det forventes at artens utbredelse og økologiske betydning vil øke, ved stigende havtemperaturer som følge av klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 288 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 20000 km2 | Fremtidig (50 år): 40000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 35000 km2 | Fremtidig (50 år):100000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 100000 km2 | Fremtidig (50 år):150000 km2 |
Observasjoner fra tokt med Havforskningsinstituttet er lagt til.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Antatt utbredelse
Buskerud, Nord-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept). Ved 2 graders temperaturøkning på 50 år vil artens evne til reproduksjon og overlevelse øke nord for Trøndelag. Temperaturene ligger innenfor artens toleransenivå langs hele norskekysten pr idag (Hosa&Fakenhaug 2015).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:epipelagiale kystvannmasser | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjord | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:epipelagiale kystvannmasser | kolonisert areal (%):20-50 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):10-20 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjord | kolonisert areal (%):20-50 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):10-20 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjord | kolonisert areal (%):20-50 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):10-20 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Mnemiopsis leidyi ble observert i Oslofjorden første gang i 2005. Reproduserende individer er observert (individer med gonader). Arten overvåkes ikke, og det er derfor noe usikkert om arten har vært selvstendig reprodusernede i hele perioden
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Mnmeiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord og Søramerika.Molekylære analyser har vist at populasjonen i Nordsjøen/Skagerrak har sin opprinnelse fra kysten av NordAmerika. Opprinnelsen til populasjonen som ble introdusert til Svartehavet på slutten av 80-tallet er imidlertid fra områder lenger sør (Mexicogulfen). Reusch et al 2010
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
- Atlanterhavet tropisk
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
- Middelhavet
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
- Atlanterhavet sørlig
- Atlanterhavet tropisk
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Hosia&Falkenhaug2015.pdf | Publikasjon basert på observasjoner og data fra Norske havområder. | Last ned |
| Mnemiopsis leidyi (Rita Næss)_Bachelor2015.pdf | Bacheloroppgave, Rita Næs 2015. Populasjonsdynamikk og diett hos Mnemiopsis leidyi | Last ned |
| Jaspers_et_al-2018-Global_Ecology_and_Biogeography.pdf | Publikasjon basert på data fra Norske og Europeiske havområder | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- (NATO Science Series: IV: Earth and Environmental Sciences), July 20, 2004. Series: NATO Science Series: IV: Earth and Environmental Sciences (Book 35)
- Anon (1997). Opportunistic settlers and the problem of the ctenophore Mnemiopsis leidyi invasion in the Black Sea. GESAMP (IMO/FAO/UNESCO-IOC/WMO/WHOI/IAEA/ UN/UNEP Joint Group of Experts on the Scientific Aspects of Marine Pollution)GESAMP reports and studies No. 58. International Maritime Organization, London 58
- Collingridge, K., Van der Molen, J., and Pitois, S.: (2014). Modelling risk areas in the North Sea for blooms of the invasive comb jelly Mnemiopsis leidyi,. Aquat. Invasions 9: 21-36.
- Costello J.H., Bayha K.M., Mianzan H.W., Shiganova T.A. and Purcell J.E. (2012). Transitions of Mnemiopsis leidyi (Ctenophora: Lobata) from a native to an exotic species: a review. Hydrobiologia 690: 21-46.
- Fosså J. H. (1992). Mass occurrence of Periphylla periphylla (Scyphozoa, Coronatae) in a Norwegian fjord. Sarsia 77: 237-251.
- Fuentes, V.L., Atienza, D., Gili, J-M. and Purcell. J.E. (2009). First records of Mnemiopsis leidyi A. Agassiz 1865 off the NW Mediterranean coast of Spain. AquaticInvasions 4(4): 671-674.
- Faasse, M.A., and Bayha, K.M. (2006). The ctenophore Mnemiopsis leidyi A. Agassiz 1865 in coastal waters of the Netherlands: an unrecognised invasion?. Aquatic Invasions 1, Issue 4: 270-277.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Granhag L., Møller L.F. and Hansson L.J. (2011). Size-specific clearance rates of the ctenophore Mnemiopsis leidyi based on in situ gut content analyses. Journal of Plankton Research 33,: 1043–1052.
- Hansson, H.G. (2006). Ctenophores of the Baltic andadjacent seas - the invader Mnemiopsis is here!. Aquatic Invasions 1, Issue 4: 295 -298.
- Haslob H., Clemmesen C., Schaber M., Schaber Schmidt J.O., Voss R., Kraus G., Koster F.W. (2007). Invading Mnemiopsis leidyi as a potential threat to Baltic fish. MEPS 349: 303-306.
- Hosia A, Granhag L, Katajisto T, LehtiniemiM (2012). Experimental feeding rates of gelatinous predators Aurelia aurita and Mnemiopsis leidyi at low Northern Baltic Sea salinity. Boreal Env 17: 473-483.
- Hosia A, Titelman J (2010). Intraguild predation between the native North Sea jellyfishCyanea capillata and the invasive ctenophoreMnemiopsis leidyi. Journal of Plankton Research 33: 535-540.
- Hosia, A., Falkenhaug, T. (2014). Invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in Norway. Marine Biodiversity Records 8: 1-9.
- Jaspers C, Titelman J, Hansson LJ, Haraldsson M, Ditlefsen C, (2011). The invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi poses no big threat to Baltic cod. Limnology and Oceanography 56: 431-439.
- Jaspers, C, Huwer, B, Antajan, E, et al. (2018). Ocean current connectivity propelling the secondary spread of a marine invasive comb jelly across western Eurasia. Global Ecol Biogeogr. 27: 814– 827. https://doi.org/10.1111/geb.12742
- Kideys, A, Roohi A, Bagheri S, Finenko G, Kamburska L (2005). Impacts of invasive Ctenophores on the Fisheries of the Black Sea and Caspian Sea. Oceanography 18: 76-85.
- Knowler, D (2005). Reassessing the costs of biological invasion: Mnemiopsis leidyi in the Black sea. Ecological Economics 52: 187-199.
- Næss, R (2015). Populasjonsdynamikk og diett hos Mnemiopsis leidyi (Amerikansk lobemanet). UiA Bacehloroppgave i biologi. referansenummer 086-BIO
- Oliveira, O. M. P. (2007). The presence of the ctenophore Mnemiopsis leidyi in the Oslofjorden and considerations on the initial invasion pathways to the North and Baltic seas. Aquatic Invasions 2, Issue 3: 185-189.
- Purcell, J.E. (2005). Climate effects on formation of jellyfish and ctenophore blooms: a review. J. Mar. Biol. Ass. U.K. 85: 461-476.
- Reusch, T., S. Bolte, M. Sparwell, A. Moss & J. Javidpour, (2010). Microsatellites reveal origin and genetic diversity of Eurasian invasions by one of the world’s most notorious marine invader, Mnemiopsis leidyi (Ctenophora). Molecular Ecology 19: 2690-2699.
- Selander, E., Friis Møller, L., Sundberg, P. and Tiselius, P. (2010). Parasitic anemone infects the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in the North East Atlantic. Biol. Invasions 12: 1003-1009.
- Sneli J. A. (1984). Sneli J. A. Fauna 37: 167.
- Tiselius, P, Møller, L.F. (2017). Community csacades in a marine pelagic food web controlled by the non-visual apex predator Mnemiopsis leidyi. J. Plankton res. 39: 271-279.
- Youngbluth M. J. and Båmstedt U. (2001). Abundance, distribution, behavior and metabolism of Periphylla periphylla, a mesopelagic coronate medusa in a Norwegian fjord. Hydrobiologia 451: 321-333.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
- Östman, S., Møller L.F. (2021). Gross morphology and cnidae of edwardsiella anemones and larvae (Anthozoa, Edwardsiidae) from the Swedish West Coast. Acta Zoologica 102: 467-482. https://doi.org/10.1111/azo.12376
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ctenophora: Vurdering av amerikansk lobemanet Mnemiopsis leidyi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2822. Nedlastet 04.11.2024
