Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Undaria pinnatifida er en stor brunalge (tare) som kan bli opptil 2-3 meter lang. Den har karakteristisk midtribbe langs hele bladet og har sporofyll (reproduksjonsstruturer) i en spiralformasjon på nedre del av stilken. Arten kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehav og har blitt introdusert til store deler av verden. U. pinnatfida trives i temperaturer mellom 2 og 27 grader (Akiyama og Kurogi 1982). Arten vokser på mange ulike substrat slik som fjell, småstein, skjell og trives svært godt på kunstig substrat slik som brygger etc. Arten vokser fra lavvannsmerket ned til 18 meters dyp og tåler ulike grad av bølgeeksponering. Algen er hurtigvoksende og danner tette bestander på ledig substrat. U. pinnatfida utnyttes som matalge og dyrkes i flere deler av verden.

Utbredelse i Norge

Undaria pinnatifida er ikke registrert i Norge (dørstokkart).

Spredningsmåter

Undaria pinnatifida ble opprinnelig introdusert til Europa for å drive dyrkningsforsøk. De første viltvoksende individene på den europeiske atlanterhavskysten ble oppdaget på kysten av Bretagne i 1987. Arten nådde sørkysten av England i 1994, Belgia-Nederland i 1999, Nord-Irland i 2015 og øya Sylt på grensen mellom Tyskland og Danmark i 2017 (Schiller m.fl. 2018). Videre spredning nordover til Skandinaviske farvann er derfor meget sannsynlig.

Undaria pinnatifidahar egenspredning med obligatorisk kjønnet formering slik andre tarearter. Arten kan vokse på båter og annet drivgods og på den måten spre sporer til nye områder. Artens raske spredning i de introduserte områdene er trolig forårsaket av båttrafikk da artens naturlige spredningsevne er begrenset til et par km per år.

Invasjonspotensial

Undaria pinnatifida vurderes til å ha et stort invasjonspotensial i norske farvann og kan etablere seg under de fleste miljøforhold langs norskekysten. Arten sprer seg effektivt som påvekst på skip. I land der arten er introdusert har den vist rask spredning fra havn til havn sannsynligvis fordi plantene vokser på båtskrog og slipper sporer i nye havneområder.

Økologisk effekt

Undaria pinnatifida er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Effekter på stedegne arter er registrert på de britiske øyer, i Italia og Argentina (oppsummert i Schaffelke og Hewitt 2007). Arten har vide toleransegrenser for temperatur, salinitet og lysvariasjoner. Arten har evne til å vokse på mange ulike substrat som fartøy, brygger, akvakulturinstallasjoner mm. Arten har høy reproduksjonsevne, rask vekst og en størrelse (1-2 m lange sporofytter) som gjør den til en svært effektiv invasjonsorganisme med stor konkurranseevne (Fletcher og Farrell 1999).

Konklusjon

Undaria pinnatifida er vurdert til svært høy risiko SE som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 225 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    20-50
    • kun observasjoner fra utlandet
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • rask suksesjon
    2-5
    • kun observasjoner fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    sukkertare
    Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    stortare
    Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie
    LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    butare
    Alaria esculenta (Linnaeus) Greville
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    fingertare
    Laminaria digitata (Hudson) J.V. Lamouroux
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: sukkertare Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: stortare Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: butare Alaria esculenta (Linnaeus) Greville
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: fingertare Laminaria digitata (Hudson) J.V. Lamouroux
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    sørlig sukkertareskog fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:32 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:196 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er en art med vide toleransegrenser (2-27 grader), den har derfor potensial til å spre seg til hele kysten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):20-50 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):20-50 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • rask suksesjon
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sørlig sukkertareskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten er ikke registrert i Norge,

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Akiyama K, Kurogi M. (1982). Cultivation of Undaria pinnatifida (Harvey) Suringar, the decrease in crops from natural plants following crops increase from cultivation. Bulletin of the Tohoku Regional Fisheries Research Laboratory 44: 91-100.
  • Araujo, R., Bárbara, I., Tibaldo, M., Berecibar, E., Diaz-Tapia, P., Pereira, R., Santos, R. & Sousa-Pinto, I. (2009). Botanica Marina 52: 24-46.
  • CECERE E, PETROCELLI A,SARACINO OA. (2000). Undaria pinnatifida (Fucophyceae, Laminariales) spread in the centrai Mediterranean: its occurrence in the Mar Piccolo of Taranto (Ionian Sea, southern Italy). Cryptogamie algologia 21: 305-309.
  • Fletcher RL, Farrell P. (1999). Introduced brown algae in the North East Atlantic with particular respect to Undaria pinnatifida (Harvey) Suringar. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 259-275.
  • Fletcher, R.L. & Manfredi, C. (1995). The occurrence of Undaria pinnatifida (Phaeophyceae, Laminarales) on the south coast of England. Botanica Marina 38: 355-358.
  • Floc'h, J.Y., Pagot, R. & Wallentinus, I. (1991). J. Cons. Int. Explor. Mer. 47: 379-390.
  • Gittenberger, A., Rensing, M., Stegenga, H. & Hoeksema, B. (2010). Native and non-native species of hard substrata in the Dutch Wadden Sea. Nederlandse faunistische Mededelingen 33: 21-75.
  • Irigoyen AJ, Trobbiani G, Sgarlatta MP, Raffo MP. (2010). Effects of the alien algae Undaria pinnatifida (Phaeophyceae, Laminariales) on the diversity and abundance of benthic macrofauna in Golfo Nuevo (Patagonia, Argentina): potential implications for local food webs. Biological Invasions 13: 1521-1532.
  • Pena, V. & Bárbara, I. (2010). Seasonal patterns in the maërl community of shallow European Atlantic beds and their use as a baseline for monitoring studies. European Journal of Phycology 4: 327-343.
  • Schaffelke B, Hewitt CH. (2007). Impacts of introduced seaweeds. Botanica Marina 50: 397-417.
  • Schiller, J., Lackschewitz, D., Buschbaum, C., Reise, K., Pang, S. & Bischof, K. (2018). Heading northward to Scandinavia: Undaria pinnatifida in the northern Wadden Sea. Botanica Marina 61(4): 365-371. https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/bot-2017-0128/pdf

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av Undaria pinnatifida for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2798. Nedlastet 27.11.2024