- Fremmedartslista 2023 >
- Undaria pinnatifida
Vurdering av Undaria pinnatifida
Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Arten koloniserer minimum 20% av en naturtype. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Undaria pinnatifida er en stor brunalge (tare) som kan bli opptil 2-3 meter lang. Den har karakteristisk midtribbe langs hele bladet og har sporofyll (reproduksjonsstruturer) i en spiralformasjon på nedre del av stilken. Arten kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehav og har blitt introdusert til store deler av verden. U. pinnatfida trives i temperaturer mellom 2 og 27 grader (Akiyama og Kurogi 1982). Arten vokser på mange ulike substrat slik som fjell, småstein, skjell og trives svært godt på kunstig substrat slik som brygger etc. Arten vokser fra lavvannsmerket ned til 18 meters dyp og tåler ulike grad av bølgeeksponering. Algen er hurtigvoksende og danner tette bestander på ledig substrat. U. pinnatfida utnyttes som matalge og dyrkes i flere deler av verden.
Utbredelse i Norge
Undaria pinnatifida er ikke registrert i Norge (dørstokkart).
Spredningsmåter
Undaria pinnatifida ble opprinnelig introdusert til Europa for å drive dyrkningsforsøk. De første viltvoksende individene på den europeiske atlanterhavskysten ble oppdaget på kysten av Bretagne i 1987. Arten nådde sørkysten av England i 1994, Belgia-Nederland i 1999, Nord-Irland i 2015 og øya Sylt på grensen mellom Tyskland og Danmark i 2017 (Schiller m.fl. 2018). Videre spredning nordover til Skandinaviske farvann er derfor meget sannsynlig.
Undaria pinnatifidahar egenspredning med obligatorisk kjønnet formering slik andre tarearter. Arten kan vokse på båter og annet drivgods og på den måten spre sporer til nye områder. Artens raske spredning i de introduserte områdene er trolig forårsaket av båttrafikk da artens naturlige spredningsevne er begrenset til et par km per år.
Invasjonspotensial
Undaria pinnatifida vurderes til å ha et stort invasjonspotensial i norske farvann og kan etablere seg under de fleste miljøforhold langs norskekysten. Arten sprer seg effektivt som påvekst på skip. I land der arten er introdusert har den vist rask spredning fra havn til havn sannsynligvis fordi plantene vokser på båtskrog og slipper sporer i nye havneområder.
Økologisk effekt
Undaria pinnatifida er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Effekter på stedegne arter er registrert på de britiske øyer, i Italia og Argentina (oppsummert i Schaffelke og Hewitt 2007). Arten har vide toleransegrenser for temperatur, salinitet og lysvariasjoner. Arten har evne til å vokse på mange ulike substrat som fartøy, brygger, akvakulturinstallasjoner mm. Arten har høy reproduksjonsevne, rask vekst og en størrelse (1-2 m lange sporofytter) som gjør den til en svært effektiv invasjonsorganisme med stor konkurranseevne (Fletcher og Farrell 1999).
Konklusjon
Undaria pinnatifida er vurdert til svært høy risiko SE som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 225 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):20-50 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
20-50 - kun observasjoner fra utlandet
eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - rask suksesjon
2-5 - kun observasjoner fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterierØkologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsukkertare
Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. SaundersLC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
stortare
Laminaria hyperborea (Gunnerus) FoslieLC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
butare
Alaria esculenta (Linnaeus) GrevilleLC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
fingertare
Laminaria digitata (Hudson) J.V. LamourouxLC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: sukkertare Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: stortare Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: butare Alaria esculenta (Linnaeus) Greville Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: fingertare Laminaria digitata (Hudson) J.V. Lamouroux Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsørlig sukkertareskog fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:32 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:196 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Arten er en art med vide toleransegrenser (2-27 grader), den har derfor potensial til å spre seg til hele kysten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):20-50 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):20-50 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sørlig sukkertareskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten er ikke registrert i Norge,
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet sørlig
- Atlanterhavet sørlig
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Akiyama K, Kurogi M. (1982). Cultivation of Undaria pinnatifida (Harvey) Suringar, the decrease in crops from natural plants following crops increase from cultivation. Bulletin of the Tohoku Regional Fisheries Research Laboratory 44: 91-100.
- Araujo, R., Bárbara, I., Tibaldo, M., Berecibar, E., Diaz-Tapia, P., Pereira, R., Santos, R. & Sousa-Pinto, I. (2009). Botanica Marina 52: 24-46.
- CECERE E, PETROCELLI A,SARACINO OA. (2000). Undaria pinnatifida (Fucophyceae, Laminariales) spread in the centrai Mediterranean: its occurrence in the Mar Piccolo of Taranto (Ionian Sea, southern Italy). Cryptogamie algologia 21: 305-309.
- Fletcher RL, Farrell P. (1999). Introduced brown algae in the North East Atlantic with particular respect to Undaria pinnatifida (Harvey) Suringar. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 259-275.
- Fletcher, R.L. & Manfredi, C. (1995). The occurrence of Undaria pinnatifida (Phaeophyceae, Laminarales) on the south coast of England. Botanica Marina 38: 355-358.
- Floc'h, J.Y., Pagot, R. & Wallentinus, I. (1991). J. Cons. Int. Explor. Mer. 47: 379-390.
- Gittenberger, A., Rensing, M., Stegenga, H. & Hoeksema, B. (2010). Native and non-native species of hard substrata in the Dutch Wadden Sea. Nederlandse faunistische Mededelingen 33: 21-75.
- Irigoyen AJ, Trobbiani G, Sgarlatta MP, Raffo MP. (2010). Effects of the alien algae Undaria pinnatifida (Phaeophyceae, Laminariales) on the diversity and abundance of benthic macrofauna in Golfo Nuevo (Patagonia, Argentina): potential implications for local food webs. Biological Invasions 13: 1521-1532.
- Pena, V. & Bárbara, I. (2010). Seasonal patterns in the maërl community of shallow European Atlantic beds and their use as a baseline for monitoring studies. European Journal of Phycology 4: 327-343.
- Schaffelke B, Hewitt CH. (2007). Impacts of introduced seaweeds. Botanica Marina 50: 397-417.
- Schiller, J., Lackschewitz, D., Buschbaum, C., Reise, K., Pang, S. & Bischof, K. (2018). Heading northward to Scandinavia: Undaria pinnatifida in the northern Wadden Sea. Botanica Marina 61(4): 365-371. https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/bot-2017-0128/pdf
Sitering
Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av Undaria pinnatifida for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2798. Nedlastet 27.11.2024