Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Grateloupia turuturu er en stor rødalge som er hjemmehørende i Japan, Kina, Korea og østlige Russland. Algen består av ett til seks lange blader som vanligvis blir rundt 80 cm lang, men som kan bli opptil 3 m lang. Den har også en overvintrende skorpeformet base (Cecere m.fl. 2011) som gjør at den sannsynligvis har god evne til å overleve under ugunstige forhold. Arten formerer seg ved å produsere både kjønnet og ukjønnete sporer fra bladene (f.eks. Gavio og Fredericq 2002) og vokser i tidevannssonen ned til ca. 7 meters dyp. Arten trives godt i litt beskytta områder og kan vokse på stein, berg og kunstig substrat. Arten er ofte funnet på brygger og pontonger i marinaer.

Utbredelse i Norge

Grateloupia turuturu ble først registrert på Ula i Larvik i 2019. I 2020 ble den igjen funnet på samme lokasjon. I 2021 ble det registrert 2 funn i Stavanger området, og i 2022 ble arten rapportert på en brygge i Oslofjorden (Horten) og på brygger i Stavanger sentrum.

Spredningsmåter

Arten kom trolig til Norge som påvekst på skipsskrog, men kan også trolig bli introdusert til flere steder langs kysten med fiskeutstyr og festet på marint søppel, da den har vist å ha en substratpreferanse for plastikk (Petrocelli m.fl. 2020). 

Arten har sannsynligvis egenspredning da den kan produsere sporer gjennom hele året. Den kan sannsynligvis også flytte seg fra sted til sted langs kysten med båttrafikk, eller haike med fiske- og akvakulturutstyr, flytebrygger og marin søppel da arten ofte er funnet på plastikk strukturer, plastikk tau og andre menneskeskapte strukturer (Petrocelli m.fl. 2020 og referanser i denne).

Invasjonspotensial

Arten anses som å ha et stort invasjonspotensial (med usikkerhet mot moderat) da den vokser raskt og har spredd seg raskt fra sted til sted i noen områder der den er introdusert. I utlandet blir den sett på som mer invasiv i områder med kalde temperaturer (nordvest Atlanteren: Janiak og Whitlack 2012; Middelhavet: Petrocelli m.fl. 2020). Arten har høy temperaturtoleranse, hvor blader overlever ved temperaturer fra 4 til 26 grader celsius, mens den skorpeformede basen har blitt observert på lavere temperaturer (Cecere m.fl. 2011). Dette indikerer at den i fremtiden kan overleve vintre helt nord til Finnmark.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Grateloupia turuturu har vist å påvirke lokale økosystem. Med sine lange blader kan den skygge for andre arter, konkurrere om plass og endre artssammensetning. Nordvest i Atlanteren har habitat dominert av Grateloupia turuturu vist å ha en lavere biomasse av makroalger enn habitat dominert av Chondrus crispus, samt redusert artsrikhet og -antall av invertebrater (Janiak og Whitlack 2012). Nord i Portugal har G. turuturu høy tetthet i enkelte littoral basseng (Araujo mfl. 2011), men her har invaderte områder vist å ha en høyere artsrikhet enn områder hvor G. turuturu ikke er tilstede (Freitas m.fl. 2016). Det er derfor usikkerhet tilknyttet hvilke økologiske effekter arten kan få langs norskekysten, og hvor store områder som eventuelt blir påvirket.

Konklusjon

Grateloupia turuturu er vurdert til høy risiko HI, med usikkerhet mot lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort med usikkerhet mot moderat, og den økologiske effekten er vurdert til liten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (700 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (700 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 197 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    littoralbasseng-bunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Grateloupia turuturu kan i områder konkurrere med lokale arter og endre artssammensetning. Nordvest i Atlanteren har habitat dominert av Grateloupia turuturu vist å ha en lavere biomasse av makroalger enn habitat dominert av Chondrus crispus, samt redusert artsrikhet og -antall av invertebrater (Janiak & Whitlack 2012). Nord i Portugal har G. turuturu høy tetthet i enkelte littoral basseng (Araujo mfl. 2011), men her har invaderte områder vist å ha en høyere artsrikhet enn områder hvor G. turuturu ikke er tilstede (Freitas mfl. 2016).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:littoralbasseng-bunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    krusflik
    Chondrus crispus Stackhouse
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    vorteflik
    Mastocarpus stellatus (Stackhouse) Guiry
    LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: krusflik Chondrus crispus Stackhouse
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: vorteflik Mastocarpus stellatus (Stackhouse) Guiry
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Kan muligens påvirke sukkertareskog, men dette er ukjent.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2005 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 24 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år): 300 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år):700 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 180 km2 Fremtidig (50 år):1500 km2

1 dokumentert observasjon (pers. komm. Trine Bekkby) lagt til (Gabrielsen 2022).

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Vestfold, Rogaland.

Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Basert på temperaturtoleranse og at arten har et overvintrende stadie som overlever temperaturer under 4 grader celsius, er det trolig at arten (med økende fremtidige temperaturer) kan etablere seg langs kysten av Norge helt til Troms, med usikkerhet mot Finnmark.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Japan, Korea, Kina og østlige Russland.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet sørlig

Tidligere rapportert som G. doryphora nordvest i Atlanterhavet, Middelhavet, England og Brittanien (Frankrike). Disse funnene ble i 2002 vist (basert på DNA analyser og sammenligning av morfologi) at egentlig er G. turuturu (Gavio & Fredericq 2002, Verlaque et al 2005). Arten er i dag tilstede på alle kontinenter utenom Antarktika. Den har spredt seg mest langs vestkysten av Afrika, mens den i Sør-Amerika kun er registrert i Brasil (Petrocelli mfl 2020).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Araujo R, Violante J, Periera R, Abreu H, Arenas F, Sousa-Pinto I (2011). Distribution and population dynamics of the introduced seaweed Grateloupia turuturu (Halymeniaceae, Rhodophyta) along the Portuguese coast. Phycologia 50: 392-402.
  • Cecere E, Moro I, Wolf MA, Petrocelli A, Verlaque M, Sfriso A. (2011). The introduced seaweed Grateloupia turuturu (Rhodophyta, Halymeniales) in two Mediterranean transitional water systems. Botanica Marina 54: 23-33.
  • Freitas, C., Araújo, R., Bertocci, I. (2016). Patterns of benthic assemblages invaded and non-invaded by Grateloupia turuturu across rocky intertidal habitats. Journal of Sea Research 115: 26-32. https://doi.org/10.1016/j.seares.2016.07.002
  • Gabrielsen JH (2022). Samfunn knyttet til kunstig substrat i båthavner i Oslofjorden: Et studium over sesong med fokus på fremmede arter. Master oppgave Universitetet i Oslo: 103.
  • Gavio, B. & Fredericq, S. (2002). Grateloupiaturuturu (Halymeniaceae, Rhodophyta) is the correct name of the non-native species in the Atlantic known as Grateloupiadoryphora. European Journal of Phycology 37: 349-359. https://doi.org/10.1017/S0967026202003839
  • Janiak, D.S. & Whitlatch, R.B. (2012). Epifaunal and algal assemblages associated with the native Chondrus crispus (Stackhouse) and the non-native Grateloupia turuturu (Yamada) in eastern Long Island Sound. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 413: 38-44. https://doi.org/10.1016/j.jembe.2011.11.016
  • Petrocelli, A., Alabiso, G., Cecere, E., Ricci, P. & Carlucci, R. (2020). Invasive or not? The case of Grateloupia turuturu (Rhodophyta, Halymeniales) in the Northern Ionian Sea (Mediterranean Sea). Marine Pollution Bulletin 161 https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2020.111748
  • Simon C, Ar Gall E, & Deslandes E. (2001). Expansion of the red alga Grateloupia doryphora along the coasts of Brittany (France). Hydrobiologia 443: 23-29.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av djevletunge Grateloupia turuturu for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2797