1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Leptoglossus occidentalis

Vurdering av Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910

Nebbmunner

Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er en stor og kraftig kanttege. Arten er innført til Europa fra Nord-Amerika, og har hatt en eksplosiv spredning på det europeiske kontinentet, og er påvist også i Afrika og Asia (Werner 2011, Gapon 2016). Arten lever av nåler og kongler på bartrær, hovedsakelig gran og furu.

Utbredelse i Norge

Arten kom først til Norge i 2009, trolig med egenspredning fra kontinentet, samt med importerte varer. Den er siden registrert på en rekke lokaliteter fra Agder til nord i Vestland. Det er ett funn av arten i Troms, samt ett funn fra Østfold. Den er i tillegg påvist på installasjoner i Nordsjøen. Arten er en av de største tegene i Norge, og den er dermed trolig ikke oversett. Det er ikke påvist nymfer av arten i Norge og det er derfor usikkert om arten er selvstendig reproduserende her og den vurderes derfor som en dørstokkart inntil selvstendig reproduksjon utendørs er dokumentert.

Arten er påvist i norsk natur, men det er usikkert om den er etablert, og hvorvidt individene som er påvist har overvintret utendørs.

Spredningsmåter

I Europa er det kjent at denne arten kan spre seg med kjøretøy og varer (Gall 1992). I Norge er den påvist med importerte varer og planteimport (Endrestøl 2019).

Arten har en betydelig egenspredning, som funn fra Nordsjøen bekrefter (Endrestøl og Hveding 2017). Funn fra Norden tyder på at denne kommer i "bølger" uvisse år, da vind- og egenspredt (Endrestøl 2019). Arten overvintrer som voksen, og søker da til menneskeskapte konstruksjoner og annet. Av den grunn er det påvist individer i ulike handelsvarer og transportmidler. 

Ytterligere spredning i norsk natur vil hovedsakelig være med egenspredning.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til høy basert på forventet kolonisering og mange introduksjoner. Spredningsevnen er også vurdert å være høy gitt artens evne til egenspredning og mange muligheter for introduksjon. Det er knyttet en viss usikkerhet i artens klimatiske tålegrense. Det er mulig at Sørlandskysten utgjør artens nordgrense i Europa (Barta 2016), men arten kan muligens også spre seg nordover langs kysten til Nordland (Zhu mfl. 2014). Arten er i Norge også påvist i Troms, men det er lite trolig at arten vil kunne etablere seg der med det første.

Økologisk effekt

Arten er vurdert å ha liten økologisk effekt. Arten lever på kongler av en rekke ulike bartrær, og kan redusere frøproduksjonen (Lesieur mfl. 2014). Den kan også bidra til å overføre soppsykdommer, samt muligens også konkurrere med stedegne arter. Artens vurderes å ha svak økologisk effekt i en begrenset geografisk utstrekning.

Konklusjon

Amerikabartege Leptoglossus occidentalis er vurderert til høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som stort og den økologiske effekten som liten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 15 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 15 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 582 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    kalkgranskog fremtidig
    • annen tilstandsendring
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    kalk- og lågurtfuruskog fremtidig
    • annen tilstandsendring
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten vil potensielt kunne finnes på alle områder med gran- furuskog, inkl f.eks kalk- og lågurtfuruskog.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkgranskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalk- og lågurtfuruskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    furu
    Pinus sylvestris L.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gran
    Picea abies (L.) H.Karst.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: furu Pinus sylvestris L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gran Picea abies (L.) H.Karst.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Både Lis et al. (2008) og Bates (2016) advarer mot muligheten for at arten kan konkurrere i samme økologiske nisje som lokale arter og dermed fordrive lokalt biologisk mangfold.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    furu
    Pinus sylvestris L.    		 Livskraftig LC nei Diplodia pinea kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil endre hvilke areal arten kan invadere i Norge, og også regulere bestandsstørrelsen.Påvirkning = areal x tetthet x effekt per individ

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Vil trolig først og fremst kunne etablere seg i boreonemoral sone, og muligens i boreal og mellomborealsone langs vestkysten nordover.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:68 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:15 Forekomstareal etter 10 år:152 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:18 Forekomstareal etter 10 år:328 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er en del usikkerhet i forhold til artens klimatiske begrensing. Barta (2016) beregnet at det ikke ville være nok døgngrader til at arten kunne ha en generasjon i året i Skandinavia. Zhu et al. (2014) modellerte for øvrig at det store deler av den norske vestkysten opp til Finnmark kunne være egnet for arten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkgranskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • annen tilstandsendring
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • annen tilstandsendring
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
nåleverk og reproduktive deler av gran nå
nåleverk og reproduktive deler av furu nå
nåleverk og reproduktive deler av bartrær nå

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Arten er påvist i norsk natur, men det er usikkert om den er etablert, og hvorvidt individene som er påvist har overvintret utendørs.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

L. occidentalis er en nordamerikansk art med naturlig utbredelse i vestlige deler av Nord-Amerika fra Mexico i sør til Canada i nord.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Asia

L. occidentalis har spredt seg østover i USA, og er i 2017 også påvist i Sør-Amerika (Chile). Arten er påvist i store deler av Europa, enkelte steder i Russland og er også påvist i Asia (Japan, Korea) og Afrika (Marokko, Tunisia) (Werner 2011, Gapon 2015). Arten har spredt seg over hele Europa i løpet av en 10-års periode fra 1999 til 2009.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Leptoglossus.csv Funn fra Artskart Last ned

Referanser

  • Barta, M. (2016). Biology and temperature requirements of the invasive seed bug Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Europe. J. Pest Sci. 89: 31–44.
  • Bates, S.L. (2005). Damage to common plumbing materials caused by overwintering Leptoglossus occidentalis (Hemiptera: Coreidae). Can. Entomol. 137: 492–496.
  • Endrestøl, A. & Hveding, H. 2017. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 42 (3/4): 5-21.
  • Endrestøl, A. 2019. Leptoglossus occidentalis (Het. Coreidae) erobrer Europa. Insekt-Nytt 44 (2/3): 43-48.
  • Gall, W.K. (1992). Further eastern extension and host records for Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae): well-documented dispersal of a household nusiance. Great Lakes Entomologist 25: 159-171.
  • Gapon, D.A. (2015). First record of Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) in Morocco. Heteropterus Revista de Entomología 15(2): 161–163.
  • Hornok, S. & Kontschán, J. (2017). The Western Conifer Seed Bug (Hemiptera: Coreidae) Has the Potential to Bite Humans. Journal of Medical Entomology 2017: 1-3.
  • Lesieur, V., Yart, A., Guilbon, S., Lorme, P.. Auger-Rozenberg, M.-A. & Roques, A. (2014). The invasive Leptoglossus seed bug, a threat for commercial seed crops, but for conifer diversity?. Biol. Invasions 16: 1833–1849.
  • Lis, J.A., Lis, B. & Gubernator, J. (2008). Will the invasive western conifer seed bug Leptoglossus occidentalis Heidemann (Hemiptera: Heteroptera: Coreidae) seize all of Europe?. Zootaxa 1740: 66–68.
  • Malumphy, C., Botting, J., Bantock, T. & Reid, S. (2008). Influx of Leptoglossus occidentalis Heidemann (Coreidae) in England. Het News 12: 7-9.
  • Mjøs, A.T., Nielsen, T.R. & Ødegaard, F. (2010). The Western Conifer Seed Bug (Leptoglossus occidentalis Heidemann, 1910) (Hemiptera, Coreidae) found in SW Norway. Norwegian Journal of Entomology 57: 20-22.
  • Werner, D.J. (2011). Die amerikanische Koniferen-Samen-Wanze Leptoglossus occidentalis (Heteroptera: Coreidae) als Neozoon in Europa und in Deutschland: Ausbreitung und Biologie. Entomologie heute 23(2011): 31–68.
  • Zhu, G-P., Rédei, D., Kment, P. & Bu, W-J. (2014). Effect of geographic background and equilibrium state on niche model transferability: predicting areas of invasion of Leptoglossus occidentalis. Biol Invasions 16: 1069–1081.

Sitering

Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Leptoglossus occidentalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2787. Nedlastet 29.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning