Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Den nord-amerikanske arten signalkreps er nokså lik den norske edelkrepsen (Astacus astacus). Signalkreps har imidlertid et glattere skall og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode-og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg som oftest en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis.
Utbredelse i Norge
I Norge var det ventet at signalkreps først skulle dukke opp i et grensevassdrag nær Sverige. Det første funnet av signalkreps ble imidlertid gjort i 2006 i Brevik, Porsgrunn kommune i Telemark (Johnsen mfl. 2007). Denne bestanden ble utryddet i 2008 ved bruk av kjemikalier og tørrlegging (Sandodden & Johnsen 2010). I juli 2008, ble det funnet krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Dette vassdraget er for stort til at utrydding av signalkreps var aktuelt, og signalkreps og krepsepest var dermed permanent etablert i Norge. Etter 2008 har signalkrepsbestanden ekspandert oppover i Øymarksjøen og nedstrøms til Aremarksjøen. I 2009 ble signalkreps også oppdaget i fire golfdammer på Ostøya i Bærum kommune (Johnsen mfl. 2009). Disse er også utryddet med samme metodikk som i Brevik. Deretter ble det gjort funn av signalkreps i 2011, i Hemne kommune i Sør-Trønderlag, nærmere bestemt i Skittenholsvatnet, Oppsalvatnet og den mellomliggende elvestrekningen (Johnsen mfl. 2011). I 2012, ble det oppdaget signalkreps i Store Le i Østfold og i 2013 ble signalkreps funnet i Kvesjøen i Lierne. Det er uvisst om bestanden i Kvesjøen vil klare å etablere seg. I 2014 ble det funnet signalkreps i Rødenessjøen i Haldenvassdraget, og en kartlegging i 2020 viste at signalkreps hadde etablert seg fra Rødenessjøen og helt ned til Femsjøen (Johnsen mfl. 2021). I 2020 ble i tillegg signalkreps funnet i Glomma ved Askim (Johnsen mfl. 2021). I tillegg er det mistanke om at det er signalkreps høyere opp i Glomma (Skarnes-Flisa) og i Mossevassdraget basert på funn av edelkreps som har dødd som følge av krepsepest. For referanser på temaet se Johnsen mfl. (2021) og referanseliste.
Spredningsmåter
Spredning av signalkreps til nye lokaliteter skyldes i all hovedsak ulovlig utsetting av mennesker som ønsker en høstbar krepsebestand. Egenspredning innad i et vassdrag kan være opp mot 1000 meter per år.
Det er pågående egenspredning av signalkreps i de lokalitetene og vassdragene hvor den er satt ut. I tillegg er flyttes signalkreps innad i, og mellom lokaliteter (f.eks Store Le, Haldenvassdraget og Glomma ved Askim). Se mer i Johnsen mfl. (2021).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid samt moderat ekspansjonshastighet. Så fremt klimatiske og vannkjemiske forhold ligger til rette har signalkreps et relativt stort invasjonspotensial.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Nesten uten unntak er bestander av signalkreps bærere av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Denne eggsporesoppen kan overføres til edelkreps (Astacus astacus), noe som gir høy dødelighet (krepsepest) hos den stedegne arten. Signalkreps okkuperer dessuten samme økologiske nisje som edelkreps, og den kan fortrenge/utkonkurrere edelkreps, selv i tilfeller der den ikke er bærer av krepsepest. Videre vil signalkreps kunne påvirke og strukturere artsmangfoldet i de områdene de okkuperer (strandsone og elver).
Konklusjon
Signalkreps Pacifastacus leniusculus er vurdert til svært høy risiko SE. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (88 km²) og om 50 år (500 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Signalkreps er godt etablert i flere større vassdrag, og det er ingenting som skulle tilsi at artens mediane levetid er under 650 år.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 15 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 15År: 2020 Kjent forekomstareal (km2): 59 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 59Kommentar til datagrunnlaget: Ekspensjonshastighet er basert på en grov estimering av kjente arealer (hele innsjøen den er funnet i er inkludert selv om den kun okkuperer en mindre del av arealet) med etablert bestand av signalkreps i 2010 og 2020.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2020 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 226 m/år. med usikkerhet 226 m/år (mørketall på 1) – 320 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagedelkreps
Astacus astacus (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet ja fortrengning storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Introduksjon av signalkreps i nye lokaliteter fører som oftest til at de stedegne europeiske artene dør ut. Hovedårsaken til dette er at signalkreps i de aller fleste tilfeller har med seg en dødelig følgesvenn, en parasittisk eggsporesopp som heter Aphanomyces astaci. A. astaci er en spesialisert og relativt harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps, og lever i krepsens skall hvor den snylter næring. I motsetning til sine nordamerikanske slektninger har ikke europeiske arter av ferskvannskreps utviklet et naturlig forsvar mot parasitten, og de klarer ikke å begrense infeksjonen til skallet. Følgene av dette er massedød og total utryddelse av de europeiske bestandene som blir rammet. Denne sykdommen har fått navnet krepsepest. A. astaci er oppført på IUCN sin liste over de 100 verste introduserte arter. Studier har også vist at i de få tilfeller hvor signalkreps ikke er bærer av krepsepest vil den utkonkurere edelkreps over tid. For refereranser på temaet se Johnsen & Vrålstad (2017).
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag edelkreps
Astacus astacus (Linnaeus, 1758)Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci ny for verten og fremmed 4 storskala - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:humøse dype innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:humøse grunne innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:kalkrik helofyttsump Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaghumøse dype innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - annet
humøse grunne innsjøer fremtidig - enkeltartssammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
- artsgruppesammensetning
0–2 - annet
sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
2-5 - annet
kalkrik helofyttsump fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
2-5 - annet
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfast elvebunn nå - enkeltartssammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
elvesedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium E, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i større deler av Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Signalkreps vil ha størst negativ effekt dersom den settes ut/etablerer seg i lokaliteter med edelkreps.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 56 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 88 km2 | Fremtidig (50 år): 340 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 88 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 132 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Telemark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
For kjent og antatt utbredelse i dag er dette basert på funn av etablerte bestander eller sterk mistanke om bestander. For potensiell utbredelse om 50 år er det utvist skjønn i forhold til fremtidig spredning, mistenkte spredninger og mulige uoppdaget eksisterende bestander. Det er vanskelig å estimere antall individer av signalkreps i dag, og den beste måten å følge utviklingen på vil være å følge antall bestander (særlig innsjølokaliteter, eller bruke forekomstarealet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:humøse dype innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkrik helofyttsump | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2006 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2008 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2008 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Signalkreps funnet i Norge kommer med svært stor sannsynlighet fra Sverige (sekundærspredning).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Signalkrepsens opprinnelige utbredelsesområde er i de nordvestlige delene av USA og de sørvestlige delene av Canada, hvor den finnes fra British Colombia i nord til sentrale deler av California i sør og Utah i øst.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Asia
Signalkreps ble introdusert til Europa (Sverige) for første gang i 1959. Dette ble gjort for å erstatte bestander av edelkreps som hadde gått tapt på grunn av krepsepest. Signalkreps ble valgt fordi en ønsket å finne en art som lignet på edelkreps med tanke på økologi, utseende, størrelse og smak. Tidlige utsettingsforsøk var vellykkede, og i perioden 1967-1969 ble et stort antall signalkreps hentet fra USA og satt ut i flere svenske og finske vann. Omfattende utsettinger av svensk oppdrettsyngel fra 1969 har ført til at signalkreps i dag er den dominerende arten av ferskvannskreps i Sverige, og finnes i nær 10 000 lokaliteter. Videre har utsettinger fra Sverige ført til at signalkreps er den introduserte arten av ferskvannskreps med størst utbredelse i Europa, totalt 29 land. Signalkreps er også introdusert til Japan.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bohman, P., Nordwall, F. & Edsman, L. (2006). The effect of the large-scale introduction of signal crayfish on the spread of crayfish plague in Sweden. Bulletin Francais de la Peche et de la Pisciculture (380-381): 1291-1302.
- Boudjelas, Souyad, Browne, Michael, De Poorter, Maj & Lowe, Sarah (2000). 100 of the World’s Worst Invasive Alien Species A selection from the Global Invasive Species Database. IUCN 12.
- Holdich, DM., Reynolds, JD., Souty-Grosset, C. & Sibley, PJ. (2009). A review of the ever increasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 11: 394-395.
- https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2775442
- Johnsen SI, Skurdal J. (2012). Signalkreps - Pacifastacus leniusculus. Artsdatabanken Faktaark 223, 3 sider.
- Johnsen, S. I. & Vrålstad, T. (2017). Edelkreps (Astacus astacus). Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest. NINA Rapport 1339 39.
- Johnsen, S., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J. & Vrålstad, T. 2007. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions. 9:939-941.
- Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. (2009). Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17.
- Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. (2010). NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS
- Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2009). Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
- Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. (2010). Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak. VANN 2: 213-221.
- Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. (2009). Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18.
- Johnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning.
- Johnsen, S.I., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J., Vrålstad, T.. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: 939-941.
- Johnsen, SI., Jansson, T., Høye, JK. og Taugbøl, T. (2008). Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige – Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen. NINA rapport 356 15.
- Johnsen, SI.,Strand, D., Hansen, M., Biering, E. & Vrålstad, T. (2011). Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune - Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak. NINA Rapport 753, 27 s. + vedlegg.
- Larsson, M (2014). Signalkräftans spridningshastighet och populationsutveckling på en ny lokal. C-uppsats, 15 hp Karlstads Universitet
- Sandodden, R. & Johnsen, SI. (2010). Eradication of introduced signal crayfish Pasifastacus leniusculus using the pharmaceutical BETAMAX VET.®. Aquatic Invasions 5(1): 75-81.
- Vrålstad, T., Johnsen, SI., Fristad, RF., Edsman, L. & Strand, D. (2011). Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic organisms 97 (1): 75–83.
- Westman, K., Savolainen, R. & Julkunen, M. (2002). Replacement of the native crayfish Astacus astacus by the introduced species Pacifastacus leniusculus in a small, enclosed Finnish lake: a 30-year study. Ecography 25(1): 53-73.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Storkrepser: Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2761
