Vurdering av brakkvannsrur Amphibalanus improvisus (Darwin, 1854)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Amphibalanus improvisus (= Balanus improvisus) er en rur som finnes på hardt underlag i fjæresonen og på grunt vann. Den er utbredt fra østlandsområdet og rundt sydkysten av Norge opp til Hordaland. Arten finnes ofte sammen med andre arter av rur og kan feste seg på større organismer som blåskjell, strandkrabber og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for nedsatt saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. Er f.eks utbredt høyt opp (nord) i Østersjøen. Amphibalanus improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika), men den ble tidlig spredd omkring i verden og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor usikker. I Europa synes eldste sikre funn å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844. Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay) (Jensen 2015).
Utbredelse i Norge
Arten er vanlig i Oslofjorden og finnes i skiftende bestandstettheter langs kystområder i Sør-Norge, på Vestlandet og opp til Nordland (artskart).
Spredningsmåter
Arten spres via larver som svømmer frit i de åpne vannmasser og ved begroing på skip. Arten har et stort spredningspotensiale og larver transporteres raskt med kyststrømmen. Det er også mulig for arten å spre seg med skipstrafikk til havneområder med passende miljø. Det er sannsynlig at arten både kan spres nordover med strøm og med skipstrafikk. Med en antatt økning av sjøtemperaturen (årsmiddel) i norske kystområder på 2-3 grader over 50 år vil forholdene i brakkvannsområder i Nord-Norge bli sammenlignbare med fjordområder på Vestlandet i dag.
Invasjonspotensial
Amphibalanus improvisus er vurdert til å ha høyt invasjonspotensiale på grunn av en høy median levetid og stor ekspansjonshastighet. Dette er basert på at arten ikke har noen kjent tilbakegang i områder hvor den er etablert, samt at registreringene i Ryfylke, Hordaland og Trondheimsfjorden i senere år blir antatt å være en utvidelse av artens utbredelse. Arten har stort rekrutteringspotensiale og må forventes å øke utbredelsen nordover ved en klimatisk betinget økning av sjøtemperaturen.
Økologisk effekt
Det er ikke kjent vesentlige økologiske effekter av Amphibalanus improvisus. Arten konkurrerer om plass og føde med andre fastsittende organismer i fjæresonen og på grunt vann, men det er ikke rapportert om tilfeller av redusert forekomst eller fortrengning av andre naturlig forekommende arter. I brakkvannssystemer, hvor få andre arter klarer seg, vil arten dominere der det blir ledig substrat. I en eksperimentell undersøkelse fra Kielbukten vest i Østersjøen, hvor arten opptrer sammen med blåskjell, kunne det påvises effekter (synergistiske) på artsrikhet med begge artene tilstede, men det var små effekter av arten alene (Dürr og Wahl 2004). Ved de tidligere vurderingene av fremmede arter i Norge (2007, 2012) har arten blitt karakterisert til 'høy risiko' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 3 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent effekter på truede arter eller lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 3, blir artens risiko vurdert til lavere kategori. Det er allikevel mye usikkerhet knyttet til økologisk effekt, særlig på grunn av lite kunnskap om brakkvannssystemer. I Østersjøen har arten fått ulik risikokategori for ulike områder, varierende fra BPL 1 (svak påvirkning) til BPL 3 (sterk påvirkning) i indre områder med svært lav saltholdighet, mens Kattegat er vurdert til BPL 1 (svak påvirkning) (Zaiko mfl. 2011).
Konklusjon
Brakkvannsrur Amphibalanus improvisus er vurdert til potensielt høy risiko PH på grunn av høy invasjonspotensial og ingen kjent til liten økologisk effekt. Det er noe usikkerhet knyttet til den sistnevnte.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 920 km²) og om 50 år (15 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 920 km2) og om 50 år (15 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 590 m/år. Dette tilsvarer skår 4 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:mesohalin svært beskyttet-intermediær fastbunn i hydrolitoral Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blæretangbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagblæretangbunn nei svak storskala konkurranse om plass - annet
mesohalin svært beskyttet-intermediær fastbunn i hydrolitoral nei svak storskala konkurranse om plass - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): blæretangbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): mesohalin svært beskyttet-intermediær fastbunn i hydrolitoral påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagmesohalin svært beskyttet-intermediær fastbunn i hydrolitoral nå - enkeltartssammensetning
2-5 - ikke valgt
blæretangbunn nå - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Amphibalanus improvisus inngår i samfunnet av begroingsorganismer på hardt underlag i strandsonen og på grunt vann. Den finnes ofte sammen med andre arter av rur og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for nedsatt saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er færre arter som klarer seg.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ved økt sjøtemperatur forventes arten å utvide sitt utbredelsesområde fra Trøndelag og nordover.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 616 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 328 km2 | Fremtidig (50 år): 5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4920 km2 | Fremtidig (50 år):15000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 13120 km2 | Fremtidig (50 år):30000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten spres ved pelagiske larver og ved begroing på skip. Det er sannsynlig at arten både kan spres nordover med strøm og med skipstrafikk til havneområder med passende miljø. Med en antatt økning av sjøtemperaturen (årsmiddel) i norske kystområder på 2-3 grader over 50 år vil forholdene i brakkvannsområder i Nord-Norge bli sammelignbare med fjordområder på Vestlandet i dag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:mesohalin svært beskyttet-intermediær fastbunn i hydrolitoral | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blæretangbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Syntetiske livsmedier i marine systemer | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1900 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Mest sannsynlig har arten kommet til Norge fra etablerte bestander i Danmark eller på svenske vestkysten hvor den ble funnet i perioden 1880-1895. Arten har et stort spredningspotensiale og larver transporteres raskt med kyststrømmen fra Kattegat og nordover. Arten spres også ved påvekst på skip.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
Amphibalanus improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika). Arten ble tidlig spredd omkring i verden og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor svært usikker. Det foreligger en mulighet for at arten har vært tilstede i Europa før istiden (fossilfunn) og blitt reintrodusert fra Amerika da transatlantiske seilinger ble vanlige.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet sørlig
Eldste sikre funn i Europa synes å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen i 1844, men den kan ha kommet allerede på 1700-tallet (Jensen 2015). I Stillehavet ble det påvist i 1853 (San Francisco) og i Japan i 1962.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Blom, S.-E., Nyholm, K.-G. (1961). Settling times of Balanus balanoides (L.), Balanus crenatus Brug., and Balanus improvisus Darwin on the west coast of Sweden. Zoologiska Bidrag Uppsala 33: 149-155.
- Broch, Hjalmar (1924). Cirripedia Thoracica von Norwegen und dem Norwegischen Nordmeere. Skrifter Videnskabsselskabet i Christiania 1924 (17): 121.
- Dürr, S & Wahl, M. (2004). Isolated and combined impacts of blue mussels (Mytilus edulis) and barnacles (Balanus improvisus) on structure and diversity of a fouling community. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 306: 181-195.
- Gislén, T., (1950). Till känndommen om innvandringen och utbredning av Balanus improvisus vid svenska kuster. Fauna och Flora 45: 32-37.
- Husa, Vivian Heggøy, Erling Sjøtun, Kjersti Agnalt, Ann Lisbeth Johansen, Per-Otto Glenner, Henrik Hatlen, Kristin (2011). Overvåkning av marine introduserte arter - et piøotprosjekt i Hordaland. Havforskningsinstituttet 71.
- Jensen KR (2015). NOBANIS - invasive alien species fact sheet - Amphibalanus improvisus. 10 s.
- Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
- Sneli, J.-A (1968). Nyere funn av Cirripedier. Fauna 21: 40-45.
- Sneli, Jon-Arne (1972). Distribution of Balanus improvisus along the Norwegian coast. Rhizocrinus 1 (7)
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Rankefotinger: Vurdering av brakkvannsrur Amphibalanus improvisus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2753
