Vurdering av japanfrøbusk Celastrus orbiculatus Thunb.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Japanfrøbusk Celastrus orbiculatus er en hagebusk (slyngplante) fra Øst-Asia. Den har økende popularitet i norske hager. Den har frøformering og frøene er fargerike, henger ut av kapslene, og den er tilpasset fuglespredning. Arten har stor frøproduksjon, og frøene spres med fugl, en spredningsmåte som predisponerer for invasjon av kratt og skog. Den sprer seg også noe vegetativt med rotskudd slik at det kan dannes nokså tette bestander. Arten ble introdusert som prydplante til Europa på 1860-tallet og noe senere til Nord-Amerika (Tredici 2014).Arten angis som tilfeldig eller gjenstående i Sverige (Japansk träddödare - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)), men er samtidig vurdert som etablert og med lav økologisk risiko (Strand mfl. 2018). Den er videre angitt som tilfeldig uten noen funn etter 1980 i Finland (Kurtto mfl. 2019) og forvillet men ikke bofast i Danmark (Hartvig 2015). Arten er altså knapt etablert i Skandinavia foreløpig. Den er imidlertid angitt som problematisk i land med delvis tilsvarende klima, som f.eks. New Zealand og Nord-Amerika (se Williams og Timmins 2003, Leicht-Young mfl. 2009). Med de pågående klimaendringene vil overlappen i klimatiske forhold dessuten øke. I Belgia ble arten oppdaget i 2004 og er angitt som en "exceptional, more or less established escape from cultivation" som videre angis som "very persistent" (se Celastrus orbiculatus | Manual of the Alien Plants of Belgium (myspecies.info). Det er videre angitt at den knapt blomstrer her og at videre spredning med seksuell formering er usannsynlig.I sum tyder dette på at dette kan være en art som kan være underveis til å etablere seg hos oss og som i sammenlignbare områder har vist seg å ha negative økologiske effekter.
Utbredelse i Norge
Arten er bare observert én eneste gang utenfor hage, i Ak Asker: Sem, der den trolig ble sådd eller plantet ut av Stefan Murak i forbindelse med hans forsøk med honningplanter for bier, kanskje på 1960-tallet, men hvor den først ble dokumentert i 2009. Det er observert at arten har stor frøsetting og frøspiring på produksjonsareal ved NMBU i Ak Ås, og frøplanter er observert både her og i hage i Te Kragerø (se Elven mfl. 2022).
Vi har ikke konkret informasjon som tyder på at denne arten er selvstendig reproduserende og kunne strengt tatt også valgt C1 som etableringsklasse her. Basert på utsagnet "... er truleg under etablering i Noreg." (Elven mfl. 2022) sammen med angivelser av frøplanter på produksjonsareal (som vi riktignok ikke kjenner skjebnen til) velger vi under tvil C2 som etableringsklasse.
Spredningsmåter
Arten er innført som hagebusk og som trekkplante for bier.
Det er ukjent om den per i dag har spredd seg fra dyrkning eller om det ligger i framtiden. Det antas at egenspredning av arten foreløpig ikke har inntruffet. Frøene er tilpasset fuglespedning.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av lang median levetid (med usikkerhet til moderat) og lav med (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er foreløpig så vidt påvist i Norge, som utsatt i Asker (Akershus) og med spirende frøplanter på produksjonsareal. Dette kan være en art som er i begynnelsen av en etablering og ekspansjon.
Økologisk effekt
Det er angitt en liten økologisk effekt knyttet til mulig fortrengning (altså utkonkurrering, ikke nivået "fortrengning" i FAB-terminologi) av andre planter. Dette er ikke observert verken i Norge eller Norden foreløpig, men vurderingen er basert på erfaringer fra Nord-Amerika (se Leicht og Silander 2006, Leicht-Young mfl. 2009), og New Zealand (se Williams og Timmins 2003). Angitte økologiske effekter er knyttet til at arten danner meget tette kratt og fortrenger andre planter og fordi den sprer seg meget lett ved de fuglespredte frøene. I Nord-Amerika er den ekstra problematisk fordi den ser ut til å konkurrere ut den hjemlige slektningen C. scandens som viser seg å være mer saktevoksende og mindre skyggetolerant enn den fremmede arten. Overføringsverdien til norske forhold er opplagt beheftet med usikkerhet, og dette er også synliggjort i vurderingen hvor det er angitt en usikkerhet ned til ingen økologisk effekt og opp til en middels effekt.Den kan bli meget ekspansiv i kratt, skogkanter og skog og står på fareliste i en rekke land. I USA konkurrerer den med en stedegen art av samme slekt (noe den ikke kan gjøre i Norge), men i tillegg overvokser den, dynger ned og knekker busker og trær og tar helt over dominansen i vegetasjonen (se http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012). Den kan dermed føre til omfattende strukturendring i naturtyper, i tillegg til fortrengning. Utbredelsesmønstret som fremmed art i Nord-Amerika og Europa tyder imidlertid på at Norge muligens foreløpig ligger litt for langt nord for den som aggressiv art; se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.).
Konklusjon
Japanfrøbusk Celastrus orbiculatus vurderes til låg økologisk risiko ut fra begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt (med usikkerhet både ned til ingen kjent og opp til moderat økologisk effekt. Både invasjonspotensial og effekt er antatt i framtida og ikke realisert per i dag. Arten bør absolutt følges med fordi den har store økologiske konsekvenser i andre land.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (16 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (16 km2) og om 50 år (32 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 18 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært tette kratt og vil dermed kunne fortrenge både karplanter og kanskje vel så sannsynlig kryptogamer. Disse kan gjerne være rødlistede, men det er vanskelig å vite (slyngbusken er blind), og vi vet heller ikke foreløpig nærmere hva slags fastmarksskogsmark den kan komme til å gå inn i.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Angitt fortrengning er basert på informasjon fra New Zealand og Nord-Amerika. Overføringsverdien til våre forhold er opplagt beheftet med usikkerhet, og det settes på dette grunnlaget usikkerhet nedover, også fordi det ikke nødvendigvis er rødlistede arter som blir påvirket. Vi velger også å sette usikkerhet oppover da fortrengingseffekten kan vise seg å bli større enn angitt. Vurderingsperioden for denne arten er 150 år, og det er ikke lett å vite noe om hva denne arten kan komme til å finne på i norsk natur.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan danne svært tette kratt og vil dermed kunne fortrenge både karplanter og kanskje vel så sannsynlig kryptogamer. Disse kan gjerne være rødlistede, men det er vanskelig å vite (slyngbusken er blind), og vi vet heller ikke foreløpig nærmere hva slags fastmarksskogsmark den kan komme til å gå inn i.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er sannsynlig at artens spredning begunstiges av de pågående og forventede klimaendringene; det er først og fremst de nemorale delene av landet som overlapper med klimaet i de landene hvor arten er angitt som invasiv. I utgangspunktet ligger nok Norge nært grensa for hvor denne arten har et potensial.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus.
Antatt utbredelse
Østfold, Vestfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Japanfrøbusk kan ha potensielt utbredelsesområde i den søndre Østlandsfylkene. Vi anslår at arten kan få noen få forekomster de kommende 50 år og legger inn en dobling i forekomstareal, med særs uklar begrunnelse.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig utsetting til nytteformål | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Vi har ikke konkret informasjon som tyder på at denne arten er selvstendig reproduserende og kunne strengt tatt også valgt C1 som etableringsklasse her. Basert på utsagnet "... er truleg under etablering i Noreg." (Elven mfl. 2022) sammen med angivelser av frøplanter på produksjonsareal (som vi riktignok ikke kjenner skjebnen til) velger vi under tvil C2 som etableringsklasse.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante og som trekkplante for bier, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
Øst-Asia: Japan, Korea, Kina, sørlige Russisk fjerne østen.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Leicht SA, Silander Jr JA (2006). Differential responses of invasive Celastrus orbiculatus (Celastraceae) and native C. scandens to changes in light quality. American Journal of Botany 93(7): 972-977.
- Leicht-Young SA, O'Donnell H, Latimer AM og Silander Jr JA (2009). Effects of an invasive plant species, Celastrus orbiculatus, on soil composition and processes. American Midland Naturalist 161: 219-231.
- Leicht-Young SA, Pavlovic NB, Grundel R og Frohnapple KJ (2007). Distinguishing native (Celastrus scandens L.) and invasive (C. orbiculatus Thunb.) bittersweet species using morphological characteristics. Journal of the Torrey Botanical Society 134(4): 441-450.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
- Tredici PD (2014). Untangling the Twisted Tale of Oriental Bittersweet. Arnoldia 71(3): 1-18. http://bigtime.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2014-71-3-untangling-the-twisted-tale-of-oriental-bittersweet.pdf
- Williams PA og Timmins SM (2003). Climbing spindle berry (Celastrus orbiculatus Thunb.) biology, ecology, and impacts in New Zealand. Science of Conservation 234: 28 s.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av japanfrøbusk Celastrus orbiculatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2738. Nedlastet 27.09.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no