Vurdering av prydstorklokke Campanula latifolia subsp. macrantha (Fisch. ex Hornem.)
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er etablert.
Underarten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Prydstorklokke Campanula latifolia subsp. macrantha er en langlevd flerårig urt med noe klonal vekst og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Den kommer fra Kaukasus og er en populær hagestaude nordpå, kanskje nokså gammel i Nord-Norge, og også dyrket sørpå, mest i innlandsstrøk og i Østfold. De plantene som er blitt kalt subsp. macrantha i Norge, burde nok sammenlignes med originalt materiale fra Kaukasus (noe som ikke er tilgjengelig i norske samlinger). Det kan tenkes at de norske hageplantene heller er særlig pene fargevarianter av vår hjemlige storklokke subsp. latifolia som er blitt tatt inn i kultur. Hartvig (2015) oppgir at tidligere angivelser av var. macrantha som dyrket og forvillet i Danmark ikke er påvist i materialet som ligger til grunn for Atlas Flora Danica. I Sverige er prydstorklokke angitt å bare være tilfeldig/gjenstående.
Utbredelse i Norge
De første noteringene utafor hager er fra nordre Nordland (nordre Salten, Ofoten) og fra Troms, men er ikke belagt i samlinger. Tidligste dokumenterte funn er fra Øf Rygge i 1991. Planten er nå funnet i ti fylker, med mest stabile forekomster i Østfold, Nordland og Troms.
Spredningsmåter
Planten er innført som hageplante, og står per i dag på liste over fremmede arter som det er forbud mot å innføre, sette ut og omsette (se lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716).
Den sprer seg fra dyrkning i hager ved utkast og frø.
Videre spredning i naturen er nokså moderat og skjer trolig både ved vegetativ vekst fra hageutkast og med frøspredning, men det ser ut til å være nokså liten videre spredning etter etablering i naturen.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Planten vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt knyttet til potensialet for introgressiv hybridisering med den hjemlige planten skogstorklokke Campanula latifolia subsp. latifolia som den ofte forekommer sammen med. Lokale vansker med å skille mellom de to (f.eks. i Østfold) kan skyldes pågående hybridisering. Vi setter usikkerhet nedover fordi omfanget av en slik introgressiv hybridsering er uklar og ikke dokumentert. En eventuell hybridisering vil uansett være begrenset til en liten del av utbredelsen til skogstorklokke. Helst ville vi satt ingen kjent effekt med usikkerhet til en liten effekt, men dette er ikke teknisk mulig i vurderingssystemet. Planten har ingen kjent negativ effekt på naturtyper; den inntar riktignok lite påvirkete naturtyper som skogkanter og næringsrik skog, men den er ikke særlig ekspansiv der.
Konklusjon
Prydstorklokke vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet ned til potensielt høy risiko, en kombinasjon av stort invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon med den hjemlige underarten skogstorklokke. I Sverige er prydstorklokke risikovurdert til ingen kjent økologisk risiko (Strand mfl. 2018); mulig introgresjon med hjemlig underart er ikke tatt inn i vurderingen, og den ser ut til å ha en mindre utbredelse i her enn hos oss.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Underarten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (460 km²) og om 50 år (1 380 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 259 lavt anslag 217 høyt anslag 310
Økologisk effekt
Underarten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag skogstorklokke
Campanula latifolia latifoliaLivskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 92 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 276 km2 | Fremtidig (50 år): 828 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 460 km2 | Fremtidig (50 år):1380 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 644 km2 | Fremtidig (50 år):1932 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Siden forrige risikovurdering har det kommet til 7 nye forekomster. Dette er ikke en spesielt rask økning, men planten er samtidig nokså ny. Ekstrapolering av beregnet ekspansjonshastighet gir omtrent en 4-dobling 50 år fram i tid. Vi anslår konservativt en 3-dobling da det er usikkert hvor permanente forekomstene som danner grunnlaget for beregningen er. Planten er hardfør og har potensial fra søndre Østlandet og kanskje nord til Finnmark, og særlig i innlandet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra (men neppe direkte fra Kaukasus).
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Kaukasus.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Campanula latifolia macrantha scriptfil 2022.csv | Scriptfil basert på Artskart 2022 | Last ned |
| Campanula latifolia macrantha 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av prydstorklokke Campanula latifolia subsp. macrantha for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2726. Nedlastet 04.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no