- Fremmedartslista 2023 >
- Pelophylax lessonae f. lessonae
Vurdering av kontinental damfrosk Pelophylax lessonae f. lessonae
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Taksonet er etablert.
Taksonet er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Taksonet har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av taksonets potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om taksonet
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Den kontinentale (sørlige) damfrosken Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art/clade som nordligst finnes i Tyskland, Polen og Baltikum (Fog et al 1997, Gasc et al. 1997, Arnold og Ovenden 2002) . Arten tilhører de s.k. grønnfroskene (eller vannfroskene) og tilbringer mesteparten av sommeren i vann eller på bredden av fiskeløse tjern og dammer. Overvintringa foregår på land, i diverse hulrom, museganger o.l. Føden er alle slags smådyr som insekter og edderkopper m.m.
Utbredelse i Norge
I Norge finnes claden i dag bare på Finnøy i Rogaland. Den kritiske utbredelsesparameteren er temperaturen, og det potensielle utbredelsesområdet er hele den nemorale sone (kyststripa Sørvestlandet og Sørlandet).
Det er gjort en ny observasjon av en grønnfrosk (damm- eller hybridfrosk) i Gjennstadvannet i Vestfold. Det er kun ett indvid som er observert. Observasjonen er gjort to ganger med to dagers mellemrom (Ståle Knutsen pers med)
Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008 (Dolmen 2009).
Spredningsmåter
Den kontinentale damfrosken har spredt seg med moderat hastighet på Finnøy, litt langsommere enn hybridfrosken Rana kl. esculenta - , men til mange slags ferskvannsbiotoper.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet vurederes som moderat. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 110 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1. Med usikkerhet: 100 m/år (mørketall på 0.86) - 120 m/år (mørketall på 1.14). Ekspansjonshastigheten er bassert på informasjon om introdukjsonstidspunktet (t1) og dagens forekomst tolket som at arten er spredd til hele Finnøy. Registeringene i Artskart er mangelfulle og vurderingene av informasjon i Dolmen 2009 med spredning potensielle dammer på hele øya.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten vurderes som stor, med en usikkerhet mot middels. Om den kontinentale damfrosken klarer å komme seg så langt øst som Aust-Agder, vil den gjennom forplantning kunne genetisk forurense den lille og kritisk truete bestanden av stedegen nordlig damfrosk som finnes der. Usikkerheten rundt funnet av en grønnfrosk i Vestfold gjør at en spredning til lokalitetene hvor den nordlige damfrosken forekommer er mulig i et 50-års prespektiv.
Konklusjon
Den kontinentale damfrosken konkurrerer bare i liten grad med andre amfibier, unntatt hybridfroske, og (dersom den kommer til Aust-Agder) med den stedegne, nordlige damfrosken. Den anses i øyeblikket ikke å være noen trussel mot f.eks. rødlistete invertebrater.
Så lenge den kontinentale damfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier. Pga. påvisningen av en "grønnfrosk" i Vestfold blir tidligere vurderinger oppretholdt.
Ut fra artens spredningspotensiale og dens negative økologiske effekt i et 50-års perspektiv, vurderes den kontinentale damfrosken til å ha svært høy risiko HI.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Taksonet vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2003 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 32Kommentar til datagrunnlaget: For å bergne spredningshastigehten er det tatt utgangspunkt i forekomsten i 2003 hvor arten ble satt ut i en lokalitet og til i dag, hvor den har spredd seg til hele øya. Forekomsten i 2003 er definert som "t1", mens t2 er definert som "2021 forekomsten". Dette gir grunnlag for å beregne spredningshastighet.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 114 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 114 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Taksonet vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagdamfrosk
Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)CR - Kritisk truet nei moderat storskala andre - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) Kategori
Rødlista 2021CR - Kritisk truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Dersom den sørlige damfrosk-formen (fra Polen) kommer seg til Aust-Agder ved egenspredning eller gjennom utsetting, kan den både genforurense og fortrenge den stedegne (norske) damfrosken.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag damfrosk
Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)Kritisk truet CR nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Dersom den nemorale sone øker pga. klimaendringer, vil trolig også den kontinentale damfroskens utbredelsesareal og tetthet øke.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Den kontinentale (sørlige) damfroskens utbredelse vil trolig begrenses innafor den nemorale sone, der også (i ytterkanten) den begrensete forekomsten av nordlig damfrosk ligger.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en takson tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der taksonet lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 28 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 24 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år):32 km2 |
Fire ruter er lagt til med utgangspunkt i Dolmen 2009.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Rogaland.
Anslagene er basert på forekomstareal på Finnøy. Forutsetningen for spredningsanslaget er at arten innføres til fastlandet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om taksonet
Etableringsstatus i Norge
Taksonets etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen taksonet har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Taksonet er etablert. Etter introduksjon har taksonet selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008 (Dolmen 2009).
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Taksonet kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
I 2003 ble 20-30 grønne frosker tatt med fra et sted i Polen til Finnøy i Rogaland og satt ut i en dam på heia. Froskene viste seg å være damfrosker (kontinental clade) og hybridfrosker (Dolmen 2009). Disse froskene formerer seg sammen vha. hybridiogenese.
Global utbredelse
Taksonets naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Den kontinentale (sørlige) damfrosken Pelophylax lessonae er en mellomeuropeisk art/clade som har en bred utbredelse i Europa med sine nordligste forekomster i Tyskland, Polen og Baltikum (Fog et al 1997, Gasc et al. 1997, Arnold og Ovenden 2002).
Taksonets nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser taksonets totale utbredelse. Det vil si områder der taksonet finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av taksonet.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
Forekomsten av damfrosker (kontinental clade) finnes i dag på Finnøy i Rogaland (Dolmen 2009). Det er imidlertid gjort et funn av en grønnfrosk i Gjennestadvannet i Vestfold (Knutsen pers. medd). Det knytter seg stor usikkerhet til hvilke art dette er. Hvis det kun er ett indivd som er satt ut vil det ikke etableres en bestand. Dette kan enten være et indvid av kontinental damfrosk eller hybridfrosk fra Finnøy, eller et indivde av en av grønnfroskartene fra et annet europeisk land.
Reproduksjon og generasjonstid
Taksonet har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 6.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Arnold, N. & Ovenden, D. (2002). A field guide to thr reptiles and amphibians of Britain and Europe.
- Dolmen, D. (1996). Damfrosk, Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna (Oslo) 49: 178-180.
- Dolmen, D. (2009). De grønne froskene på Finnøy i Rogaland (Del 1-3). NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2009-2
- Fog, K. et al. (1997). Nordens padder og krybdyr.
- Gasc, J.-P. et al. (1997). Atlas of amphibians and reptiles in Europe.
- Holst, Louise-Marie, J.B. (2011). The invasion success and invasiveness of the introduced Rana lessonae and its hybrid associate R. kl. esculenta (Amphibia) in Southwest Norway. Master's thesis, NTNU Trondheim
- Knutsen, Ståle
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av kontinental damfrosk Pelophylax lessonae f. lessonae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2722. Nedlastet 22.12.2024