Taksonet er etablert.


Taksonet er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Taksonet har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av taksonets potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om taksonet

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Den kontinentale (sørlige) damfrosken Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art/clade som nordligst finnes i Tyskland, Polen og Baltikum (Fog et al 1997, Gasc et al. 1997, Arnold og Ovenden 2002) . Arten tilhører de s.k. grønnfroskene (eller vannfroskene) og tilbringer mesteparten av sommeren i vann eller på bredden av fiskeløse tjern og dammer. Overvintringa foregår på land, i diverse hulrom, museganger o.l. Føden er alle slags smådyr som insekter og edderkopper m.m.

Utbredelse i Norge

I Norge finnes claden i dag bare på Finnøy i Rogaland. Den kritiske utbredelsesparameteren er temperaturen, og det potensielle utbredelsesområdet er hele den nemorale sone (kyststripa Sørvestlandet og Sørlandet).

Det er gjort en ny observasjon av en grønnfrosk (damm- eller hybridfrosk) i Gjennstadvannet i Vestfold. Det er kun ett indvid som er observert. Observasjonen er gjort to ganger med to dagers mellemrom (Ståle Knutsen pers med)

Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008 (Dolmen 2009).

Spredningsmåter

Den kontinentale damfrosken fra Polen - som er en form av arten damfrosk Rana lessonae , ble innført til Finnøy i Rogaland i 2003. Den er nå blitt tallrik i mange lokaliteter på Finnøy.   



Den kontinentale damfrosken har spredt seg med moderat hastighet på Finnøy, litt langsommere enn hybridfrosken Rana kl. esculenta - , men til mange slags ferskvannsbiotoper.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet vurederes som moderat. Ekspansjonshastigheten er beregnet til 110 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1. Med usikkerhet: 100 m/år (mørketall på 0.86) - 120 m/år (mørketall på 1.14). Ekspansjonshastigheten er bassert på informasjon om introdukjsonstidspunktet (t1) og dagens forekomst tolket som at arten er spredd til hele Finnøy. Registeringene i Artskart er mangelfulle og vurderingene av informasjon i Dolmen 2009 med spredning potensielle dammer på hele øya.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten vurderes som stor, med en usikkerhet mot middels. Om den kontinentale damfrosken klarer å komme seg så langt øst som Aust-Agder, vil den gjennom forplantning kunne genetisk forurense den lille og kritisk truete bestanden av stedegen nordlig damfrosk som finnes der. Usikkerheten rundt funnet av en grønnfrosk i Vestfold gjør at en spredning til lokalitetene hvor den nordlige damfrosken forekommer er mulig i et 50-års prespektiv.

Konklusjon

Den kontinentale damfrosken konkurrerer bare i liten grad med andre amfibier, unntatt hybridfroske, og (dersom den kommer til Aust-Agder) med den stedegne, nordlige damfrosken. Den anses i øyeblikket ikke å være noen trussel mot f.eks. rødlistete invertebrater.

Så lenge den kontinentale damfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier. Pga. påvisningen av en "grønnfrosk" i Vestfold blir tidligere vurderinger oppretholdt.

Ut fra artens spredningspotensiale og dens negative økologiske effekt i et 50-års perspektiv, vurderes den kontinentale damfrosken til å ha svært høy risiko HI.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Taksonet vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (32 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2003 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    4
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    32

    Kommentar til datagrunnlaget: For å bergne spredningshastigehten er det tatt utgangspunkt i forekomsten i 2003 hvor arten ble satt ut i en lokalitet og til i dag, hvor den har spredd seg til hele øya. Forekomsten i 2003 er definert som "t1", mens t2 er definert som "2021 forekomsten". Dette gir grunnlag for å beregne spredningshastighet.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2003 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 114 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 114 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Taksonet vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    damfrosk
    Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)
    CR - Kritisk truet nei moderat storskala andre
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)
    Kategori
    Rødlista 2021
    CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Dersom den sørlige damfrosk-formen (fra Polen) kommer seg til Aust-Agder ved egenspredning eller gjennom utsetting, kan den både genforurense og fortrenge den stedegne (norske) damfrosken.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    damfrosk
    Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)
    Kritisk truet CR nei begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Dersom den nemorale sone øker pga. klimaendringer, vil trolig også den kontinentale damfroskens utbredelsesareal og tetthet øke.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Den kontinentale (sørlige) damfroskens utbredelse vil trolig begrenses innafor den nemorale sone, der også (i ytterkanten) den begrensete forekomsten av nordlig damfrosk ligger.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en takson tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der taksonet lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 28 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år): 24 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 28 km2 Fremtidig (50 år):32 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år):32 km2

Fire ruter er lagt til med utgangspunkt i Dolmen 2009.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Rogaland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Rogaland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Anslagene er basert på forekomstareal på Finnøy. Forutsetningen for spredningsanslaget er at arten innføres til fastlandet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:11 - 100 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om taksonet

Etableringsstatus i Norge

Taksonets etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen taksonet har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Taksonet er etablert. Etter introduksjon har taksonet selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten ble første gang observert i Norge i 2003 og reproduksjon dokumentert i 2008 (Dolmen 2009).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Taksonet kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

I 2003 ble 20-30 grønne frosker tatt med fra et sted i Polen til Finnøy i Rogaland og satt ut i en dam på heia. Froskene viste seg å være damfrosker (kontinental clade) og hybridfrosker (Dolmen 2009). Disse froskene formerer seg sammen vha. hybridiogenese.

Global utbredelse

Taksonets naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Den kontinentale (sørlige) damfrosken Pelophylax lessonae er en mellomeuropeisk art/clade som har en bred utbredelse i Europa med sine nordligste forekomster i Tyskland, Polen og Baltikum (Fog et al 1997, Gasc et al. 1997, Arnold og Ovenden 2002).

Taksonets nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser taksonets totale utbredelse. Det vil si områder der taksonet finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av taksonet. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa

Forekomsten av damfrosker (kontinental clade) finnes i dag på Finnøy i Rogaland (Dolmen 2009). Det er imidlertid gjort et funn av en grønnfrosk i Gjennestadvannet i Vestfold (Knutsen pers. medd). Det knytter seg stor usikkerhet til hvilke art dette er. Hvis det kun er ett indivd som er satt ut vil det ikke etableres en bestand. Dette kan enten være et indvid av kontinental damfrosk eller hybridfrosk fra Finnøy, eller et indivde av en av grønnfroskartene fra et annet europeisk land.

Reproduksjon og generasjonstid

Taksonet har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 6.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Arnold, N. & Ovenden, D. (2002). A field guide to thr reptiles and amphibians of Britain and Europe.
  • Dolmen, D. (1996). Damfrosk, Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna (Oslo) 49: 178-180.
  • Dolmen, D. (2009). De grønne froskene på Finnøy i Rogaland (Del 1-3). NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2009-2
  • Fog, K. et al. (1997). Nordens padder og krybdyr.
  • Gasc, J.-P. et al. (1997). Atlas of amphibians and reptiles in Europe.
  • Holst, Louise-Marie, J.B. (2011). The invasion success and invasiveness of the introduced Rana lessonae and its hybrid associate R. kl. esculenta (Amphibia) in Southwest Norway. Master's thesis, NTNU Trondheim
  • Knutsen, Ståle

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Amphibia: Vurdering av kontinental damfrosk Pelophylax lessonae f. lessonae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2722. Nedlastet 22.12.2024