Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Bursaphelenchus xylophilus er en millimeterstor rundorm (Nematoda) som er allment forekommende i Nordamerika. Hos mottakelige arter av Pinus gir nematodeangrepet opphav til visnesyke med høy dødelighet. Nematoden skader ikke nordamerikanske arter av Pinus som er meget motstandsdyktige. Arten har spredt seg til Japan, hvor visnesyke på furu ble oppdaget i 1905. Årlige tap i Japan har vært mer enn 1 million m3. På verdensmålestokk er mer enn 1 million ha skog i dag infisert av B. xylophilus. I 1999 ble nematoden påvist i Portugal og her finnes parasitten nå over hele landet. Arten er strengt regulert som karanteneskadegjører i de fleste land.

Utbredelse i Norge

Bursaphelenchus xylophilus er per i dag ikke påtruffet i Norge (Magnusson et al. 2020). Det pågår en årlig overvåking av denne skadegjøreren i hogstavfall og i insekter.

Spredningsmåter

Det er sannsynlig at arten kommer til Norge med infisert trevirke. Det innføres 5000-10000 enheter pakkevirke (f.eks. trepaller) til Norge per dag. Man har i Kina observert en infeksjonsfrekvens på 1.2 %, hvilket for Norge tilsvarer 60 - 120 infiserte enheter per dag (VKM 2008). Da nematoden spres med trevirke fører infeksjonen også til store handelsproblemer

Over større avstander spres nematoden med handel og transport av infisert trevirke. Lokalt overføres den fra infiserte til friske trør med biller (furubukker) i slekten Monochamus.  er strengt regulert som karanteneskadegjører i de fleste land. 

Invasjonspotensial

Arten har et stort invasjonspotensial, noe som skyldes en estimert høy forventet levealder og høy ekspansjonhastighet. Arten har høy mobilitet over barken i trærne (Arakawa & Togashi 2002), høy reproduksjonshastighet og sprer infeksjonen effektivt i furutrær (Futai 1980 Futai 1985, Odani et al 1985, Tamura & Enda 1984, Tamura et al 1987, Kuroda et al 1988). Det er verdt å merke at B. xylophilus ser ut til at ha et større invasjonspotensial enn sine vektorinsekter. Nematoden er fakultativ mykofag og kan sannsynligvis etablere seg i hele Norge. Vi har i Norge vektorarten Monochamus galloprovincialis som er vektor for B. xylophilus i Portugal. Mange arter av Monochamus verden rundt fungerer som vektorer for denne nematoden, og det er høyt sannsynlig at dette også gjelder for vår vanligste furubukk M. sutor.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten av arten er vurdert til å være stor, særlig med tanke på de pågående klimaendringene. Hos mottakelige arter av Pinus gir nematodeangrepet opphav til visnesyke med høy dødelighet. Invasjon av B. xylophilus kan endre vegetasjonen, både tresjiktet og undervegetasjonen. Effekten er avhengig av artssammensetting og skadenivået til de dominerende artene av trær (Wang et al. 2013). Aggressiviteten til nematoden kan også påvirke andre dyr, som i Japan hvor den endemiske arten Bursaphelenchus mucronatus blitt fortrengt i forbindelse med invasjonen av B. xylophilus (Kishi 1995). Den største effekten av infeksjoner med B. xylophilus vil oppstå i forbindelse med utryddingsoperasjoner, hvor skog må felles over store områder. Slike områder blir strengt regulert vedr. virkesuttak og trafikk. Når dette omfatter store områder vil det endre og kanskje umuliggjøre normale økosystemtjenester relatert til friluftsliv og annen rekreasjon.

Konklusjon

Furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus er vurdert til svært høy risiko. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt, knyttet til framtidige angrep på furu.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 15 forekomster i løpet av 10 år og 12 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 15 forekomster i løpet av 10 år og 12 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 2 155 m/år.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    skogfuru
    Pinus sylvestris sylvestris
    LC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    furu
    Pinus sylvestris L.
    LC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: skogfuru Pinus sylvestris sylvestris
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: furu Pinus sylvestris L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I sitt opprinnelse område (Nordamerika) lever nematoden i tolerante arter av Pinus som latente infeksjoner. Dette vil sannsynligvis også være tilfellet i områder som Norge hvor utbrudd av visnesyke per i dag ikke er forventet. I forbindelse med stormfelling vil latente infeksjoner raskt utvikle seg, og nematoden vil ved hjelp av furubukker spres rundt omkring. Fra disse etablerte populasjonene kan så skader oppstå i fremtiden i et varmere klima. Nematoden B. xylophilus misstenkes også ha fortrengt den i Japan stedsegne nematodearten B. mucronatus mucronatus.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • annen tilstandsendring
    • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
    2-5
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Andelen gran Picea abies kan øke i områder hvor Pinus sylvestris blir svekket. Furu som vokser på åser er mer følsomme for visnesyke pga vindeksponering og vannmangel.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer mot et varmere klima vil kunne påvirke nematodens livssyklus og økologiske effekt. For Osloregionen kan økende sommertemperaturer øke risikoen for utbrudd av visnesykesymptom innen 20-30 år, dvs. i mindre enn en halv skogsyklus. Hva en fremtidig endring i klimaet vil bety for de i dag geografisk godt tilpassede furupopulasjonene vedrørende deres følsomhet for visnesyke er ikke kjent (VKM 2008).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

B. xylophilus kan gjennomgå sin livssyklus i temperaturområdet 6,5 - 40 oC (Anses 2016). Den er fakultativ mykofag og kan oppformeres på flere sopparter som normalt lever i ved. Nematoden kan derfor forventes å ha muligheter at reprodusere i hele Norge. Skader på furuskog forventes imidlertid fremst i søndre områder pga. høyere temperatur.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:356 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:15 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:1616 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:14 Forekomstareal etter 10 år:8512 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Jan Mayen.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Lavt anslag er 356 km2, som tilsvarer 89 forekomster. Beste anslag er omtrent summen av furuarealet i Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Telemark og Agder = 1616 km2. Høyt anslag (8512 km2) tilsvarer ca 1/4 av furuarealet i hele landet (32773 km2 ; Granhus et al. 2012).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • annen tilstandsendring
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
nåleverk og reproduktive deler av furu fremtidig
levende eller nylig død furuved fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med maskiner/utstyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Opprinnelsessted er Nord-Amerika. Nematoden er spredd til Japan, Kina, Korea, Taiwan og Portugal. Utbrudd er registrert i Spania men oppgis å være utryddet (VKM 2008).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
  • Subtropisk tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,06.

Referanser

  • Arakawa Y & Togashi K (2002). Newly discovered transmission pathway from males of the beetle Monochamus alternatus to Pinus densiflora trees via oviposition wounds. J. Nematol. 34: 396-404.
  • Bergseng, E., Økland, B., Gobakken, T., Magnusson, C., Rafoss, T. & Solberg, B. (2012). Combining ecological and economic modelling in analysing a pest invasion contingency plan - The case of pine wood nematode in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 27: 337-349.
  • Futai K (1980). Developmental rate and population growth of Bursaphelenchus lignicolus (Nematoda: Aphelenchoididae) and B. mucronatus. Appl. Ent. Zool. 15: 115-122.
  • Futai K (1985). Factors determining the affinity between pine wood nematodes and their fost pines. IV. Host resistance shown at the time of pine wood nematode invasion. Mem. Coll. Agric. Kyoto Univ. 126: 45-53.
  • Holgado R, Overland, J I & Hammeraas B. (2009). Ny rotgallnematode Meloidogyne naasi i Vestfold. Bioforsk FOKUS . 4(2): 246-247.
  • Holgado, R., Magnusson, C., Hammeraas, B. Rasmusen, I., Strandenæs, K-A, Heuer, H., Knudsen, R. (2015b). Occurrence, survival and management options for potato cyst nematodes in Norway. Aspects of Applied Biology 130: 1-7.
  • Kishi Y (1995). The pine wood nematode and the Japanese pine sawyer. Book. Tokyo Japan. Thomas Company 302 pp.
  • Kuroda K, Yamada T, Mineo K & Tamura H (1988). Effects of cavitation on the development of pine wilt disease caused by Bursaphelenchus xylophilus. Annals of the Phytopathological Society of Japan 54: 606-615.
  • Magnusson C, Hietala A, Hansen P M, Heggem E, Rasmussen I, Schaller B, Persdatter Tangvik M & Ben Hellal Z. (2020). Monitoring pinewood nematode Bursaphelenchus xylophilus in Norway 2019. NIBIO Rapport 6 (141): 21 pp.
  • Magnusson C, Thijsen, L & Holgado, R. (2002). Pest risk analysis of Meloidogyne chitwoodi in Norway. Nematology 4: 212.
  • Magnusson, C. Hammeraas, B. (1994). Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO NLH-Fagtjenesten 4 (1994): 112-127.
  • Magnusson, C. (2006). Betydningen av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk FOKUS 1(3): 124-125.
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. (1997). Nematoder i sportfält. Växtskyddsnotiser 61:: 121-132.
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. (2000). Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk. Grønn Forskning 2/2000: 143-152.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. (2013). Amphibalanus amphitrite Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten, www.havochvatten.se/frammandearter. 3 sider.
  • Odani K, Sasaki S, Yamamoto N, Nishiyama Y & Tamura H. (1985). Differences in dispersal and multiplication of two associated nematodes, Bursaphelenchus xylophilus and Bursaphelenchus mucronatus in pine seedlings in relation to pinewilt disease development. . J. Jap. For. Soc. 67: 398-403.
  • Støen, M. (1963). Rotgallnematode Meloidogyne spp. Gartneryrket 53: 643-645 og 663-667.
  • Tamura H & Enda N. (1984). Distribution of Bursaphelenchus xylophilus and B. mucronatus and histological changes in inoculated branches of pine trees. Proc. US_Japan Seminar. The resistance Mechanisms of pines against pine wilt disease. May 7-11 Honolulu Hawaii 98-109.
  • Tamura H, Mineo K & Yamada T. (1987). Blockage of water conduction in Pinus thunbergii inoculated with Bursaphelenchus xylophilus. Jpn. J. Nematol. 17: 23-30.
  • Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) (2008). Pest risk assessment of the Pine Wood Nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Norway. Part 1. Opinion of the Panel on plant health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 26.09.08 08/906-4: 48 pp.
  • Wang, Z, Zhang Y, Shi J, Luo Y-Q, Ren L L & Shp Y M (2013). Effect of pine wood nematode invasion on pine community functions in the Pinghu region, Zhejiang Province, eastern China. For. Sci. Pract. 15: 302-309.

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Rundormer: Vurdering av furuvednematode Bursaphelenchus xylophilus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2718