Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sibirertebusk Caragana arborescens er en relativt langlevd busk med effektiv frøreproduksjon som opprinnelig kommer fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Frøene spres trolig mest passivt, men opptreden av frøplanter godt vekk fra dyrkninger tyder på fuglespredning i tillegg; frøspredning skjer ifølge Van Riper 2019 med referanse med både fugler og dyr. Arten har nitrogenfikserende rotknoller og er tolerant for nokså vide miljøbetingelser (se f.eks. Shortt og Vamosi 2012). Arten er også etablert i Finland (Kurtto mfl. 2019) og er forvillet men ikke bofast i Danmark (Hartvig 2015). I Sverige er arten risikovurdert til høy økologisk risiko (Strand mfl. 2018) delvis knyttet til påvirkning arten kan ha gjennom sine nitrogenfikserende rotknoller. Arten er også introdusert flere steder i Nord-Amerika. Den er bl.a. ansett som invasiv i Minnesota og med et tilsvarende potensiale i New England i USA (se Martine mfl. 2008).

Utbredelse i Norge

Arten finnes nå spredt over store deler av landet. Den har vært dyrket i over 100 år med første antatte forvillinger i 1905 (He Løten) og 1906 (Te Skien), men effektiv spredning startet først på 1930-tallet som videre akselererte fra 1960-tallet. Den produserer store mengder spiredyktige frø og sprer seg nå raskt ut fra hager, særlig i innlandet østpå og nord til Nordland, men foreløpig bare med strøfunn på Sørvestlandet, Vestlandet (men trolig stabil i indre Sogn) og i Troms og Finnmark.

Spredningsmåter

Arten er innført som hagebusk.

Den forviller seg fra hager - og videre etter etablering i naturen - med frø, trolig hjulpet av fugl og pattedyr. 

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er etablert og i nokså sterkt spredning spesielt på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Potensialet er ikke på langt nær realisert. Arten forvilles ofte og etablerer seg i en rekke skogtyper, uten noen særlige preferanser, og på tørr, grunnlendt mark, i tillegg til ulike typer skrotemark. Arten er kommet inn som hageplante og er en av de mest hardføre hagebuskene som brukes i Norge, særlig i vinterkalde innlandsstrøk, med frøspredning fra hager og forvilling opp til skoggrensa.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Artens effekter er vanskelige å handtere i databasen fordi de gjelder naturtyper med svært store arealer; arten må dermed ha svært store populasjoner for at effektene skal passere terskelverdiene. Arten har nitrogenfikserende rotknoller, og dens effekt vil trolig hovedsakelig være gjennom endring av jordbunnsforholdene ved eutrofiering. Dette vil føre til dårligere forhold for stedegne arter knyttet til slik nokså karrig grunn som arten særlig inntar. Den kan også danne tette kratt i skogtyper som ikke naturlig har busksjikt, og dette kan føre til noe fortrengning (se også Henderson og Chapman 2006, Shortt og Vamosi 2012 og Van Riper 2019). Det er også kjent at arten kan utskille allelopatiske stoffer som kan hemme veksten til andre planter (se Van Riper 2019), og dette kan også bidra til fortrengningen. Artens potensial for å føre til strukturendringer i naturtyper er noe usikkert, og videre utvikling er vanskelig å forutse.

Konklusjon

Sibirertebusk Caragana arborescens vurderes til høg risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning og eutrofiering (sistnevnte da som en mulig medvirkende årsak til fortrengningen, men dette gir foreløpig ikke utslag som naturtype-påvirkning).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 584 km²) og om 50 år (9 168 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-8
    modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 271
    lavt anslag 225
    høyt anslag 319

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    blåbærskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    svak lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyngskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    svak bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: blåbærskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svak lågurtskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: lågurtskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: bærlyngskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svak bærlyng-lågurtskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: bærlyng-lågurtskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:blåbærskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:svak lågurtskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lågurtskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:bærlyngskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:svak bærlyng-lågurtskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:blåbærskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:svak lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:bærlyngskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:svak bærlyng-lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:bærlyng-lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    blåbærskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
    svak lågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
    lågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
    bærlyngskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
    svak bærlyng-lågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
    bærlyng-lågurtskog fremtidig
    • eutrofiering
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten har et begrenset potensial for etablering av reproduserende bestand i de mest kystpregede fylkene (Rogaland og Hordaland, f.eks. og ytre deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 764 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 3056 km2 Fremtidig (50 år): 6112 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 4584 km2 Fremtidig (50 år):9168 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 6112 km2 Fremtidig (50 år):12224 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten har potensial for etablering av reproduserende bestander i alle fylker, kanskje unntatt de mest kystpregete (Rogaland, Hordaland), men den er påvist i alle fylker. Den er i nokså rask økning, og vi anslår en dobling av forekomstareal de kommende 50 årene, brukbart i henhold til ekstrapolering av ekspansjonshastigheten fram i tid.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:blåbærskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:svak lågurtskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lågurtskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:bærlyngskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:bærlyng-lågurtskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:blåbærskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:svak lågurtskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lågurtskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:bærlyngskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:bærlyng-lågurtskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • eutrofiering
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hagebusk, uvisst hvorfra, men neppe direkte fra Asia.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia

Sør-Sibir og Sentral-Asia.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 20.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Caragana arborescens 2022.xlsx Oppdatert forekomstfil Last ned
Caragana arborescens oppdatert scriptfil 2022.csv Oppdatert scriptfil Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Henderson DC og Chapman R (2006). Caragana arborescens Invasions in Elk Island Naional Park, Canada. Natural Areas Journal 26: 261-266.
  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Martine CT, Leicht-Young S, Herron P og Latimer A (2008). Fifteen woody species with potential for invasiveness i New England. Rhodora 110: 345-353.
  • Shortt KB og Vamosi SM (2012). A review of the biology of the weedy Siberian peashrub, Caragana arborescens, with an emphasis on its potential effects in North America. Botanical Studies 53: 1-8.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
  • Van Riper L (2019). MN NWAC Risk Assessment: Siberia peashrub Caragana arborescens. Minnesota Department of Natural Resources https://static1.squarespace.com/static/57539006044262fce01261c5/t/5eac86cff16e0308bda38553/1588365008192/Siberian+Peashrub+1.pdf

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sibirertebusk Caragana arborescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2713. Nedlastet 25.12.2024