Vurdering av prakttistel Carduus nutans subsp. nutans
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er selvstendig reproduserende.
Underarten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Prakttistel Carduus nutans subsp. nutans er en toårig plante som har sin naturlige utbredelse fra Vest- og Mellom-Europa. Den formerer seg med frø, og fruktene spres med vind og med dyr. Den er lokalt bofast i Danmark (Hartvig 2015), etablert i Finland (Kurtto mfl. 2019) og som bofast og reproduserende i Sverige (se Äkta nicktistel - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)).
Utbredelse i Norge
Prakttistel har reprodusert med frø mange steder i Norge og har hatt rimelig stabile bestander over perioder på 20-75 år på minst åtte steder, men den synes likevel å ha gått ut som permanent art i norsk flora. Den kan ha et potensial ved marginalt bedre klima; den er stabil nord til Sør- og Øst-Sverige. Det første norske funnet ble trolig gjort i Oslo på 1820-tallet (sjøl om Gunnerus 1776 nevner arten fra Norge), men det første daterte funnet er fra Te Porsgrunn: Brevik i 1846, og her ble den stabil i nesten 60 år (og senere funnet i Stathelle i Te Bamble, rett over sundet, fra 1904 til 1923). Nesten alle de tidligere funnene har tilknytning til ballastplasser: Øf Halden; Sarpsborg: Sannesund, stabil i 55 år; Fredrikstad: Røds bruk på Kråkerøy, stabil i 20 år, Øra, stabil i 29 år; og Te Porsgrunn: Brevik og Bamble: Stathelle, trolig stabil i over 75 år. Senere funn, fra slutten av 1800-tallet og framover, er knyttet til møller. En rimelig etablert ugrasforekomst synes å ha eksistert på Skudenes i Ro Karmøy fra 1932 til 2000. Prakttistel er ikke funnet etter 2000 og kan være utgått i Norge, men vi velger å anta at den inntil videre fortsatt finnes på Karmøy.
Arten har vært bofast, dvs. kanskje etablert i FAB-forstand, men er nå sjelden eller kanskje utgått med ingen sikker dokumentasjon etter 2000 (Elven mfl. 2022). Velger C2 her, men med opplagt usikkerhet. Kunne like gjerne valgt C1 (men da skulle arten vært vurdert som dørstokkart, og det gir ikke mening).
Spredningsmåter
Planten er kommet inn med ballast og noe senere som forurensning med korn.
Planten var tidligere bofast, trolig etablert i FAB-forstand, og drev sikkert både reproduksjon og lokal egenspredning tidligere. Det er ingen tegn på spredning eller reproduksjon i dag; det er knapt tegn til arten i det hele tatt.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er lite med usikkerhet til begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet i begge retninger) og liten ekspansjonshastighet (dvs. negativ populasjonsutvikling over lang tid). Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men permanent bestand var likevel avhengig av stadige innførsler:
Økologisk effekt
Planten vurderes å ikke ha noen negativ økologisk effekt. Den kan riktignok hybridisere introgressivt med den hjemlige eller gamle fremmede (før 1800) arten krusetistel C. crispus (se kanadiske arbeider referert hos Stace et al. 2015), men denne effekten antas å være neglisjerbar for en art som er i ferd med å dø ut.
Konklusjon
Prakttistel Carduus nutans subsp. nutans vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet til lav, og dette skyldes et lite (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Planten er kanskje nå en utdødd fremmed art hos oss.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 km²) og om 50 år (4 km²) er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 km2) og om 50 år (4 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til ingen kjent risiko NK siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 0 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år):4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):8 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det antas ingen utbredelse om 50 år
Prakttistel har vært i tilbakegang siden 1940 og ble sist sett i Norge i Ro Karmøy: Skudenes i 2000. Arten er funnet i samme område på Karmøy i 1932, 1962 og 2000, noe som tyder på frøbank. Vi har derfor ført opp Rogaland som potensielt areal også i dag, men mest trolig er arten utdødd som stabil. Den kan tenkes å dukke opp på andre gamle ballastplasser, ved mobilisering av frøbank, men det er uklart hvor.Årstallsintervall kan ikke angis da det også vil fange opp mange lokaliteter som ikke er inkludert da vi begrenser utbredelsen til den ene forekomsten i Rogaland Karmøy.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er selvstendig reproduserende.
Arten har vært bofast, dvs. kanskje etablert i FAB-forstand, men er nå sjelden eller kanskje utgått med ingen sikker dokumentasjon etter 2000 (Elven mfl. 2022). Velger C2 her, men med opplagt usikkerhet. Kunne like gjerne valgt C1 (men da skulle arten vært vurdert som dørstokkart, og det gir ikke mening).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Kommet inn med ballastjord (kanskje både dumpet i sjøen og deponert på land) og som forurensning med korn, trolig mye fra naturlig utbredelsesområde.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Vest- og Mellom-Europa (iht. Hartvig 2015); angivelser her spriker mye (cf. Plants of the World Online og Elven mfl. 2022).
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Carduus nutans nutans 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av prakttistel Carduus nutans subsp. nutans for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2707. Nedlastet 23.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no