Underarten er selvstendig reproduserende.


Underarten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Underarten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om underarten

Livsmiljø: terrestrisk

Prakttistel Carduus nutans subsp. nutans er en toårig plante som har sin naturlige utbredelse fra Vest- og Mellom-Europa. Den formerer seg med frø, og fruktene spres med vind og med dyr. Den er lokalt bofast i Danmark (Hartvig 2015), etablert i Finland (Kurtto mfl. 2019) og som bofast og reproduserende i Sverige (se Äkta nicktistel - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)).

Utbredelse i Norge

Prakttistel har reprodusert med frø mange steder i Norge og har hatt rimelig stabile bestander over perioder på 20-75 år på minst åtte steder, men den synes likevel å ha gått ut som permanent art i norsk flora. Den kan ha et potensial ved marginalt bedre klima; den er stabil nord til Sør- og Øst-Sverige. Det første norske funnet ble trolig gjort i Oslo på 1820-tallet (sjøl om Gunnerus 1776 nevner arten fra Norge), men det første daterte funnet er fra Te Porsgrunn: Brevik i 1846, og her ble den stabil i nesten 60 år (og senere funnet i Stathelle i Te Bamble, rett over sundet, fra 1904 til 1923). Nesten alle de tidligere funnene har tilknytning til ballastplasser: Øf Halden; Sarpsborg: Sannesund, stabil i 55 år; Fredrikstad: Røds bruk på Kråkerøy, stabil i 20 år, Øra, stabil i 29 år; og Te Porsgrunn: Brevik og Bamble: Stathelle, trolig stabil i over 75 år. Senere funn, fra slutten av 1800-tallet og framover, er knyttet til møller. En rimelig etablert ugrasforekomst synes å ha eksistert på Skudenes i Ro Karmøy fra 1932 til 2000. Prakttistel er ikke funnet etter 2000 og kan være utgått i Norge, men vi velger å anta at den inntil videre fortsatt finnes på Karmøy.

Arten har vært bofast, dvs. kanskje etablert i FAB-forstand, men er nå sjelden eller kanskje utgått med ingen sikker dokumentasjon etter 2000 (Elven mfl. 2022). Velger C2 her, men med opplagt usikkerhet. Kunne like gjerne valgt C1 (men da skulle arten vært vurdert som dørstokkart, og det gir ikke mening).

Spredningsmåter

Planten er kommet inn med ballast og noe senere som forurensning med korn.

Planten var tidligere bofast, trolig etablert i FAB-forstand, og drev sikkert både reproduksjon og lokal egenspredning tidligere. Det er ingen tegn på spredning eller reproduksjon i dag; det er knapt tegn til arten i det hele tatt.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite med usikkerhet til begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet i begge retninger) og liten ekspansjonshastighet (dvs. negativ populasjonsutvikling over lang tid). Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men permanent bestand var likevel avhengig av stadige innførsler:

Økologisk effekt

Planten vurderes å ikke ha noen negativ økologisk effekt. Den kan riktignok hybridisere introgressivt med den hjemlige eller gamle fremmede (før 1800) arten krusetistel C. crispus (se kanadiske arbeider referert hos Stace et al. 2015), men denne effekten antas å være neglisjerbar for en art som er i ferd med å dø ut.

Konklusjon

Prakttistel Carduus nutans subsp. nutans vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet til lav, og dette skyldes et lite (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Planten er kanskje nå en utdødd fremmed art hos oss.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Underarten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 km²) og om 50 år (4 km²) er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 km2) og om 50 år (4 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til ingen kjent risiko NK siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap
  • Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år): 0 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år):4 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år):8 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Rogaland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Det antas ingen utbredelse om 50 år
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Prakttistel har vært i tilbakegang siden 1940 og ble sist sett i Norge i Ro Karmøy: Skudenes i 2000. Arten er funnet i samme område på Karmøy i 1932, 1962 og 2000, noe som tyder på frøbank. Vi har derfor ført opp Rogaland som potensielt areal også i dag, men mest trolig er arten utdødd som stabil. Den kan tenkes å dukke opp på andre gamle ballastplasser, ved mobilisering av frøbank, men det er uklart hvor.Årstallsintervall kan ikke angis da det også vil fange opp mange lokaliteter som ikke er inkludert da vi begrenser utbredelsen til den ene forekomsten i Rogaland Karmøy.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastsand/jord hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Mer om underarten

Etableringsstatus i Norge

Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Underarten er selvstendig reproduserende.

Arten har vært bofast, dvs. kanskje etablert i FAB-forstand, men er nå sjelden eller kanskje utgått med ingen sikker dokumentasjon etter 2000 (Elven mfl. 2022). Velger C2 her, men med opplagt usikkerhet. Kunne like gjerne valgt C1 (men da skulle arten vært vurdert som dørstokkart, og det gir ikke mening).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Underarten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent

Kommet inn med ballastjord (kanskje både dumpet i sjøen og deponert på land) og som forurensning med korn, trolig mye fra naturlig utbredelsesområde.

Global utbredelse

Underartens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Vest- og Mellom-Europa (iht. Hartvig 2015); angivelser her spriker mye (cf. Plants of the World Online og Elven mfl. 2022).

Underartens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Underarten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Carduus nutans nutans 2022.xlsx Oppdatert forekomstfil Last ned

Referanser

  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Gunnerus, J.E. (1766-76). Flora norvegica. I-II.
  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. (2015.). Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av prakttistel Carduus nutans subsp. nutans for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2707. Nedlastet 05.11.2024