Vurdering av europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis har sin hovedutbredelse i Sør- og Mellom-Europa, arealet strekker seg imidlertid fra kysten av Nordvest-Afrika (Marocco og Tunesia) i sørvest til Svartehavet og Det kaspiske hav (øst til Kasachstan og Turkmenistan) i øst. Den når Danmark og Litauen i nord, men er fraværende i Nordvest-Frankrike, Belgia og Nederland. Den til dels usammenhengende utbredelse skyldes trolig både delvis menneskelig utsettelse og rester etter en større forekomst (van Dijk og Sindaco 2004).I den postglaciale varmeperioden levde arten i Sverige. Den forsvant da klimaet ble kjøligere ca. 2 800 år før vår tidsregning. Rester etter arten har blitt funnet i Skåne, Östergötland og på Öland. I Danmark forsvant arten i bronsealderen, ca. 700 år før vår tidsregning (Fog m.fl. 2001). I Nederland finnes sikre funn av arten frem til år 900 (Struijk 2022). Arten har blitt satt ut mange steder. Det er ikke bestandig klarlagt hvilke forekomster som er relikter fra en større forekomst og hvilke som er satt ut (van Dijk og Sindaco 2004). Arten har blitt satt ut/gjeninnført i Danmark ved flere anledninger (Fog m.fl. 2001, SLU Artdatabanken 2022). Europeisk sumpskilpadde er en relativt hardfør skilpadde som lever i tilknytning til et bredt spekter av stillestående og langsomt rennende vann. Den tåler brakkvann. Bunnen skal gjerne være mudder eller sand og vannvegetasjonen skal være utpreget. Arten foretrekker våtmarker som er omgitt av større skogsområder. Egg legges opp til 150 m fra vannet, enkeltindivider kan vandre flere kilometer over land. De tilbringer vintermånedene i dvale på botn. Arten spiser for det meste kjøtt. Noen rapportert tyder på at dyrene med voksende størrelse gradvis går over til å spise flere planter. Også etter parringssesongen øker andel planter i fødevalget. Den foretrekker krepsdyr, insekter, amfibier, småfisk, mark og snegler. Åtsel blir også spist (Bugter m fl. 2011). Generasjonstid er satt til 20 år (Dag Dolmen, pers. medd.).Arten er vurdert til nær truet NT av IUCN og er i tilbakegang flere steder i Europa (van Dijk og Sindaco 2004).
Utbredelse i Norge
Sumpskilpadda finnes i dag nordligst i Danmark og i Baltikum. Arten har ingen historikk i det fri i Norge, men kan finnes i fangenskap som hobbydyr. Av og til rømmer dyr, eller de blir satt ut i naturen. Den er observert i det fri ved noen få tilfeller. Trolig kan sumpskilpadda overvintre utendørs i Norge der klimaet er gunstig. Med klimaoppvarming kan en også tenke seg reproduksjon. Trolig vil reproduksjon og spredning foregå nærmere mot slutten av 50-års perioden.
Spredningsmåter
Arten importeres og holdes illegalt av privatpersoner.
Med dagens klima er formering lite trolig i Norge, men fordi skilpaddene kan bli gamle, vil stadige introduksjoner kunne resultere i en ikke-reproduserende bestand. Med klimaoppvarming og utsettinger i Sør-Sverige, vil arten muligens kunne spres videre til Norge.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset og stort. Usikkerheten er knyttet til hvorvidt arten klarer å formere seg selvstendig i Norge og om den vil spre seg i lys av artens tilbakegang ellers i Europa. Sumpskilpadda klarer antakelig overvintring i klimatisk gunstige områder av Norge, som f.eks. i deler av Østfold og på Sørvestlandet. En egenstendig arealutvidelse mot nord er som følge av klimaoppvarmingen forventet (Bugter mfl. 2011). Arten vil imidlertid i overskuelig fremtid ikke kunne kolonisere Norge og Sverige på egenhånd.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen økologisk effekt med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Sumpskilpadda spiser alle arter av amfibier, fisk og invertebrater og har således desimerende effekt på dem alle. Det kan tenkes at arten har en negativ effekt på sjeldne amfibiearter (Fog mfl. 2001, Bugter mfl. 2011). Den kan påvirke både storsalamander og damfrosk. Der sumpskilpadda forekommer naturlig er det så vidt vites ikke rapportert om en negativ påvirkning på storsalamander (Thiesmeier mfl. 2009). Ettersom skilpaddepopulasjonen neppe vil ekspandere i særlig grad, vil den negative økologiske effekten bli svak og sannsynligheten for at arten når damfrosklokalitetene er liten.Europeisk sumpskilpadde er vert for en rekke parasitter, inkludert Haemogregarina stepanovi, monogene ikter (av slekten Polystomoides), trematoder (av slekten Spirhapalum) og mange rundormarter (Bugter mfl. 2011). Hvorvidt disse parasittene allerede forekommer i Norge, hvilken og hvor stor effekt de har på f.eks. amfibier og fisker er uviss.
Konklusjon
Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH og høy risiko HI grunnet et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset og stort og en ingen økologisk effekt med usikkerhet mot liten økologisk effekt
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstorsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet nei svak begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sumpskilpadda spiser alle arter av amfibier, fisk og invertebrater og har således desimerende effekt på dem alle. Det kan tenkes at arten har en negativ effekt på sjeldne amfibiearter (Fog mfl. 2001, Bugter mfl. 2011). Den kan påvirke både storsalamander og damfrosk. Der sumpskilpadda forekommer naturlig er det så vidt vites ikke rapportert om en negativ påvirkning på storsalamander (Thiesmeier mfl. 2009). Ettersom skilpaddepopulasjonen neppe vil ekspandere i særlig grad, vil den negative økologiske effekten bli svak og sannsynligheten for at arten når damfrosklokalitetene er liten.
-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Europeisk sumpskilpadde er vert for en rekke parasitter, inkludert Haemogregarina stepanovi, monogene ikter (av slekten Polystomoides), trematoder (av slekten Spirhapalum) og mange rundormarter (Bugter mfl. 2011). Hvorvidt disse parasittene allerede forekommer i Norge, hvilken effekt og hvor stor effekt de har på f.eks. amfibier og fisker er uviss.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Sumpskilpaddas eventuelle utbredelse vil begrenses av den nemorale sonen. Med klimaoppvarming vil den nemorale sonen øke i areal.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Sumpskilpaddas eventuelle utbredelse vil begrenses av den Nemorale sone. Med klimaoppvarming vil den Nemorale sone øke i areal. Artens økologiske effekt er begrenset til artene storsalamander og damfrosk som begge har en begrenset utbredelse.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Sumpskilpadda klarer antakelig overvintring i klimatisk gunstige områder av Norge, som f.eks. i deler av Østfold og på Sørvestlandet. Estimatet av potensielt forekomstareal er gjort på grunnlag av potensielt habitat, dvs. de gunstigste våtmarkene og klima i lavlandet i Østfold og Rogaland. En egenstendig arealutvidelse mot nord er som følge av klimaoppvarmingen forventet (Bugter mfl. 2011). Arten vil imidlertid i overskuelig fremtid ikke kunne kolonisere Norge og Sverige på egenhånd.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Ei voksen sumpskilpadde i god form ble funnet ved en bekk nordvest for Eidsvatnet i Bjugn i 2005 eller 2006. En antok at dyret var blitt holdt som hobbydyr, hadde rømt eller blitt satt ut - og også hadde overvintret i norsk natur (Dag Dolmen, pers. medd.)
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Ei voksen sumpskilpadde i god form ble funnet ved en bekk nordvest for Eidsvatnet i Bjugn i 2005 eller 2006. En antok at dyret var blitt holdt som hobbydyr, hadde rømt eller blitt satt ut - og også hadde overvintret i norsk natur (Dag Dolmen, pers. medd.)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis har sin hovedutbredelse i Sør- og Mellom-Europa, arealet strekker seg imidlertid fra kysten av Nordvest-Afrika (Marocco og Tunesia) i sørvest til Svartehavet og Det kaspiske hav (øst til Kasachstan og Turkmenistan) i øst. Den når Danmark og Litauen i nord, men er fraværende i Nordvest-Frankrike, Belgia og Nederland. Den til dels usammenhengende utbredelse skyldes trolig både delvis menneskelig utsettelse og rester etter en større forekomst (van Dijk og Sindaco 2004).I den postglaciale varmeperioden levde arten i Sverige. Den forsvant da klimaet ble kjøligere ca. 2 800 år før vår tidsregning. Rester etter arten har blitt funnet i Skåne, Östergötland og på Öland. I Danmark forsvant arten i bronsealderen, ca. 700 år før vår tidsregning (Fog m.fl. 2001). I Nederland finnes sikre funn av arten frem til år 900 (Struijk 2022).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Arten har blitt satt ut mange steder. Det er ikke bestandig klarlagt hvilke forekomster som er relikter fra en større forekomst og hvilke som er satt ut (van Dijk og Sindaco 2004). Arten har blitt satt ut både i Danmark og Sverige ved flere anledninger (Fog m.fl. 2001).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Referanser
- Bugter RJF, Ottburg FGWA, Roessink I, Jansman HAH, van der Grift EA, Griffioen AJ (2011). Invasion of the turtles? Exotic turtles in the Netherlands: a risk assessment. Alterra report 2186. Alterra, part of Wageningen UR. 83 s. + Appendix.
- Dolmen, Dag
- Fog K, Schmedes A, Rosenørn de Lasson D (2001) Nordens padder og krybdyr. 1.utgave, 2. opplag. Gad Forlag, København (365 s.)
- Gasc, J.-P. et al. (1997). Atlas of amphibians and reptiles in Europe.
- SLU Artdatabanken (2022). Europeisk kärrsköldpadda Emys orbicularis. Artfakta (nedlastet 31.08.2022). https://artfakta.se/artbestamning/taxon/Emys%20orbicularis-6012021
- Struijk R (2022). Europese moerasschildpad (Exoot) Emys orbicularis. RAVON (nedlastet 31.08.2022). https://www.ravon.nl/Soorten/Soortinformatie/europese-moerasschildpad-exoot
- Thiesmeier B, Kupfer A og Jehle R (2009). Der Kammmolch. Ein Wasserdrache in Gefahr. Beiheft der Zeitschrift für Herpetologie 1. 160 s.Laurenti-Verlag, Bielefeld.
- van Dijk PP og Sindaco R 2004. Emys orbicularis. The IUCN Red List of Threatened Species 2004: e.T7717A12843950 (nedlastet 30.08.2022) https://www.iucnredlist.org/species/7717/12843950#assessment-information
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2694. Nedlastet 22.11.2024
