Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Heterogaster urticae er en frøtege som først og fremst er knyttet til brennesle Urtica sp. Arten er vidt utbredt i Europa og finnes i Sverige nord til Uppsala. Arten er innført til blant annet Nord-Amerika (Wheeler & Hoebeke 2013) og New-Zealand (Scudder & Eyles 2003).

Utbredelse i Norge

Arten anses som etablert i Norge. I 2006 ble det gjort funn av 1 ex. på importerte planter av Thuja occidentalis til Oslo fra Nederland (Staverløkk 2006). Ødegaard & Endrestøl (2007) rapporterte fire individer av arten på friland ved håving av brennesle (Urticae dioica L.) på Jeløya, Moss. Den er også påvist på friland ved et hagesenter i Sandnes, og det er funnet individer på importert Taxus i Akershus (Bruteig et al. 2017). Den er trolig noe oversett i Norge.

Spredningsmåter

Arten er i Norge påvist på importerte planter. Arten lever på nesle, men kan da også importeres på andre typer planter. Trolig kan også arten importeres som egg (Staverløkk 2006).

Arten introduseres trolig til norsk natur som følge av utplantinger av importerte hageplanter.

Arten vil kunne spre seg i norsk natur med hageplanter og egenspredning. Artens spredningspotensiale er ikke kjent. Trolig vil spredningen i norsk natur hovedsaklig skyldes ytterligere utplantinger med forurensede hageplanter.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 50 - 159 m/år.

Økologisk effekt

Arten er ansett å ha liten økologisk effekt. Den lever hovedsakelig på brennesle (Urtica dioica), men vi antar den også kan finnes på smånesle (Urtica urens).

Konklusjon

Frøtegen Heterogaster urticae er vurdert til lav risiko LO basert på moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (300 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 82 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    smånesle
    Urtica urens L.
    VU - Sårbar nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: smånesle Urtica urens L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eng-aktig oppdyrket mark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    brennesle
    Urtica dioica dioica
    LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: brennesle Urtica dioica dioica
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Semi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    eng-aktig sterkt endret fastmark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    eng-aktig oppdyrket mark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: eng-aktig sterkt endret fastmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: eng-aktig oppdyrket mark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Økte temperaturer øker potensielt utbredelsesareal i Norge for arten.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 16 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 52 km2 Fremtidig (50 år): 200 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 100 km2 Fremtidig (50 år):300 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (50 år):400 km2

Fra: Ødegaard, F. & Endrestøl, A. 2007 og Staverløkk 2006.

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Rogaland.

Antatt utbredelse
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er knyttet til nesle, hovedsaklig Urtica dioica, en svært vanlig plante i Norge. Den har derfor et stort utbredelsespotensiale. Det som kan begrense den er klimatiske faktorer. Påvist nord til Uppsala i Sverige.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eng-aktig oppdyrket mark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
tofrøbladete Urtica dioica L. stornesle
tofrøbladete på varme steder Urtica urens L. smånesle

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika og Europa
  • Subtropisk tørt: Afrika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Afrika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
  • Scudder, G.G.E. & Eyles, A.C. (2003). Heterogaster urticae (Hemiptera: Heterogastridae), a new alien species and family to New Zealand. Weta 25: 8–13.
  • Southwood, T.R.E. & Leston, D. (1959). Land and Water Bugs of the British Isles. Warne, London. [CD-ROM versjon]. 436 pp.
  • Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
  • Stichel, W. (1958). Europa (Hemiptera-Heteroptera Europae) in Illustrierte Bestimmungstabellen der Wanzen II. Berlin-Hermsdorf Verlag 4: 29-160.
  • Westergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. (2015). Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge. NINA Rapport 1136: 105 s.
  • Wheeler, A.G. & Hoebeke, R.E. (2013). Establishment of the Palearctic Heterogaster urticae (F.) (Hemiptera: Lygaeoidea: Heterogastridae) in North America, with New British Columbia Records of the Native H. Behrensii (Uhler). Proceedings of the Entomological Society of Washington 115: 189-196.
  • Ødegaard, F. & Endrestøl, A. (2007). Establishment and range expansion of some new Heteroptera (Hemiptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 117-124.

Sitering

Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Heterogaster urticae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2692. Nedlastet 24.12.2024