- Fremmedartslista 2023 >
- Piezodorus lituratus
Vurdering av Piezodorus lituratus (Fabricius, 1794)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Piezodorus lituratus er en breitege som er vidt utbredt i Europa. Den er svært polyfag og kan finnes på en rekke plantearter, hovedsakelig i erteblomstfamilien. Viktige arter er gyvel, fargeginst og lupin (Wachmann et al. 2008). Arten har siden slutten av 1970-tallet spredt seg gjennom hele Danmark og inn i Sverige Nord til Uppsala og Gøteborg.
Utbredelse i Norge
Det første funnet ble gjort på importerte tuja-planter (Thuja sp.) fra Nederland i mai 2006 (Staverløkk 2006; Sæthre et al. 2010). Siden ble den funnet i Råde i Østfold i 2010. I 2018 var det 11 funn fra Østfold til Vest-Agder. I dag er det 26 funn fra Halden til Agder, med enkelt innlandsfunn (blant annet i Tokke). Arten finnes trolig hovedsakelig på skrotemark hvor man finner gyvel og lupin.
Spredningsmåter
Arten er dokumentert innført til Norge med hageplanter (Staverløkk 2006). Arten overvintrer som voksen i strølaget og eventuelt på vintergrønne planter (for eksempel furu - Wachmann et al. 2008). Den vil trolig kunne importeres på disse plantene som overvintrende, men trolig også på vertsplantene.
Arten inntroduserer trolig til norsk natur gjennom flytting og utplanting av hageplanter. Den sprer seg trolig også inn fra Sverige med egenspredning.
Arten sprer seg hovedsakelig i norsk natur med egenspredning, men vil trolig også kunne spres med flytting og utplanting av hageplanter.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 160 - 499 m/år.
Økologisk effekt
Det er ikke kjent økologiske effekter av arten, men det vil trolig påvirke vertsplanten gyvel og andre arten som denne lever på. Arten har nå blitt en av de vanligste breitegene i Danmark, slik at dette alene indikerer økologiske effekter. Dette kan innebære både effekter av fytofagi og fortengning av andre arter. Vi har derfor vurdert at det er en usikkerhet mot liten økologisk effekt.
Konklusjon
Breitegen Piezodorus lituratus vurderes til potensielt høy risiko PH med usikkerhet mot lav risiko LO basert på stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (200 km²) og om 50 år (900 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (200 km2) og om 50 år (900 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 178 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med jorddekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Vi velger å sette usikker til kategori 2 på denne, antatt at den blir vanlig da trolig kan påvirke en rekke plantearter og andre arter på dem.
-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaggyvel
Cytisus scoparius (L.) LinkNA - Ikke egnet nei svak storskala fytofagi - ikke valgt
Stedegen art: gyvel Cytisus scoparius (L.) Link Kategori
Rødlista 2021NA - Ikke egnet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten har en klimatisk begrensning som gjør at arten stadig sprer seg nordover med økende vintertemperaturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 108 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år): 800 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):900 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Vestfold.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Arten har spred seg voldsom i Norge se senere år, et tilsvarende mønster man og har sett i Danmark og Sverige. Vi antar arten vil kunne etablere seg langs kysten i sør-Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med jorddekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
tofrøbladete på varme steder | nå | |
tofrøbladete på varme steder | Cytisus scoparius (L.) Link gyvel | nå |
tofrøbladete på varme steder | Lupinus polyphyllus Lindl. hagelupin | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk tørt: Afrika og Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk tørt: Afrika og Asia
Arten er vidt utbredt i Europa, men har spredt seg nordover fra 1970-tallet.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Panizzi, A. R., J. E. McPherson, D. G. James, M. Javahery & R. M. McPherson (2000). Chapter 13. Stink bugs (Pentatomidae), pp. 421-474. in C. W. Schaefer and A. R. Panizii (eds.), Heteroptera of Economic Importance. CRC Press, Boca Raton, Florida, 828 pp.
- Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
- Sæthre, M.-G., Staverløkk, A. & Hågvar, E. (2010). Stowaways in horticultural plants imported from the Netherlands, Germany and Denmark. Norwegian Journal of Entomology 57: 25-35.
- Tolsgaard, S. (2001). Status of Danish shieldbugs, squashbugs and firebugs. (Heteroptera: Pentatomidea, Coreoidea & Pyrrhocoridea). Entomologiske meddelelser 69: 3–46.
Sitering
Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Piezodorus lituratus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2691. Nedlastet 04.11.2024