Vurdering av sanddodre Camelina sativa subsp. microcarpa (Andrz. ex DC.) Thell.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er selvstendig reproduserende.
Underarten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Sanddodre Camelina microcarpa er en toårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøreproduksjon. Arten har hatt midlertidige etableringer på skrotemark, spesielt ved møller og kornsiloer, og på grunnlendt kalkmark i Oslo. Ellers har forekomstene vært tilfeldige. Arten er også angitt som tilfeldig i Storbritannia (Stace 2019) og Finland (Kurtto mfl. 2019), mens den i Sverige (Sanddådra - Artbestämning från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) og Danmark (Hartvig 2015) anses som en gammel fremmed art som per i dag er bofast. Det er uklart om den fortsatt driver med noen form for reproduksjon hos oss.
Utbredelse i Norge
Sanddodre kom inn med ballastjord. Den ble først funnet på Sjursøya (dokumentert 1837) og "Fæstningsbryggen" (Akershus festning, kanskje enda tidligere) i Oslo, trolig ilanddrevet fra ballastjord dumpet i sjøen. I perioden fra 1850 til 1920 var arten ganske hyppig å finne over store deler av landet, nord til Nordland, delvis med spredning fra ballastplasser, men mer ved spredning fra møller. Mønsteret tyder på at det ikke bare er mølleavfall brukt som gjødsel som spredte den, men også at den var hyppig som forurensning i såfrø og såkorn. Arten hadde sin storhetsperiode mellom 1900 og 1920, da nesten halvparten av alle norske funn ble gjort. Funnfrekvensen faller dramatisk i perioden mellom 1920 og 1960, og funnene begrenses i hovedsak til møller og innførselsplasser, med noen få mer stabile tørrbakkeforekomster, bl.a. på øyene i indre Oslofjord. Etter 1960 er det bare tilfeldige funn, med unntak for en tørrbakkeforekomst på Ulvøya i Oslo, sist notert i 1992 (og øya er sterkt nedbygd i dag). Arten har opplagt reprodusert i Norge (den er toårig og er funnet en lang årrekke på enkelte steder), men det er uklart om disse bestandene fortsatt er intakte. Arten er kanskje "utdødd" som stabil og reproduserende i Norge.
Ved neste fremmedartsvurdering er det trolig på tide å sette denne som NR, dvs. uten selvstendig reproduksjon hos oss, med mindre det kommer til nye funn eller fortsatt dokumentasjon av gamle funn.
Arten er i tilbakegang, og det vites ikke om den fortsatt reproduserer selvstendig. Ifølge Elven mfl. (2022) er den sist observert med bestand i Vf Tønsberg i 2021, men dette funnet skyldes trolig ikke selvstendig reproduksjon men frøforurensning i grønngjødsling. Det er derfor tvil om arten fortsatt reproduserer i Norge eller om den er å regne som en utdødd fremmedart. Vi lar tvilen komme dodre'n til gode en liten stund til.
Spredningsmåter
Arten er innført med ballast (trolig både ballastvatn og ballastjord), med korn og med gras- og grønnsakfrø. Knapt noen egenspredning etter innførsel.
Det har ikke vært tegn til videre spredning i naturen.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er lite, med lav median levetid (med usikkerhet opp til begrenset) og liten ekspansjonshastighet. Det er usikkert om noen av de senere etableringene fortsatt er intakte. I praksis er arten utdødd eller nesten utdødd i Norge.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.
Konklusjon
Sanddodre Camelina microcarpa vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), og kan kanskje fortsatt ha det noen steder, men den har ikke ekspandert fra sine etableringssteder, bl.a. på grunnlendt kalkmark, og utgjorde (utgjør) ingen økologisk trussel.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 km²) og om 50 år (0 km²) er A-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mindre enn 10 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på over 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 km2) og om 50 år (0 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til −22 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 0 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år):0 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):4 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Vestfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Vestfold.
Arten er på vei ut av norsk natur etter å ha vært her i over 180 år. Den kan kanskje ha én gjenværende reproduserende bestand på grunnlendt kalkmark i Oslo: Ulvøya (sist dokumentert i 1989, 1990 og 1992 med få individer) og er i Elven mfl. (2022) angitt å være observert i Vf Tønsberg i 2021. Ellers er alle forekomster etter 1990 enten ved møller der planten nå trolig er forsvunnet (Te Skien, Ro Stavanger, Strand) eller helt tilfeldig i åker og på skrotemark. Vi anser det som lite sannsynlig at denne arten har permanent, reproduserende bestand i Norge om 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er selvstendig reproduserende.
Arten er i tilbakegang, og det vites ikke om den fortsatt reproduserer selvstendig. Ifølge Elven mfl. (2022) er den sist observert med bestand i Vf Tønsberg i 2021, men dette funnet skyldes trolig ikke selvstendig reproduksjon men frøforurensning i grønngjødsling. Det er derfor tvil om arten fortsatt reproduserer i Norge eller om den er å regne som en utdødd fremmedart. Vi lar tvilen komme dodre'n til gode en liten stund til.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Trolig kommet både fra naturlig utbredelsesområde, med korn, grasfrø og ballastjord, og fra andre steder med ulike vektorer.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Solid etablert i Nord-Amerika.
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Camelina microcarpa 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sanddodre Camelina sativa subsp. microcarpa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2684. Nedlastet 22.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no