Vurdering av sommerfuglbusk Buddleja davidii Franch.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE og potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Sommerfuglbusk Buddleja davidii er en nokså langlevd busk fra Kina og Japan. Den har frøformering, og frøene sprer seg med dyr, vatn eller transportmidler.
Utbredelse i Norge
Arten har vært dyrket som prydbusk i Norge i alle fall gjennom store deler av 1900-tallet, men er først observert frøforvillet og med effektiv formering på Lista (VA Farsund) i 2008. Den er funnet noen få andre steder (Oslo, Vf Larvik, Ho Bergen), og begynnende etablering flere steder er sannsynlig, kanskje i Ro Sola, OA Bærum og VA Kristiandsand. Arten er foreløpig kun funnet på sterkt endret mark.
Spredningsmåter
Arten er innført som hagebusk.
Arten spres fra dyrkning gjennom utkast eller frø.
Arten er i alle fall etablert minst ett sted i landet (VA Farsund) og er trolig under etablering flere steder. Det er derfor rimelig å anta at arten er i gang med egenspredning vha. frø.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det er vanskelig å forutsi hvordan utviklingen for denne arten vil bli, men klimamodeller tyder på at økende deler av Norge vil kunne få passende klima for arten i 2080. Dette inkluderer spesielt kysten av Sørøst- og Sørvestlandet, delvis også Trondheimsfjordområdet avhengig av hvilke klima-scenarier som legges til grunn (se Kriticos et al. 2010), et bilde som bare delvis bekreftes av klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.). Invasjonspotensialet er stort uavhengig av framtidige klimascenarier; det er 20 nye forekomster rapportert siden forrige vurderingsrunde da det var bare 5. Det er en prosentvis kraftig økning.
Økologisk effekt
Arten vurderes å kunne ha en liten negativ økologisk effekt med usikkerhet både opp til en moderat økologisk effekt og ned til ingen kjent. Dette er knyttet til framtidig tilstandsendring i ulike åpne naturtyper som sanddyner, kystlynghei og seminaturlig eng sammen med fortrengning av hjemlige arter i slike naturtyper ved at arten lett danner tette bestander (se Branquart mfl. 2007, oppdatert 2022). Disse framtidige vurderingene er opplagt beheftet med usikkerhet. Sommerfuglbusk er problematisk mange andre steder i verden (se Ebeling et al. 2008, Feng et al. 2007, Tallent-Halsell & Watt 2009, Global Invasive Species Database 2015). Arten kan utkonkurrere hjemlig vegetasjon og hindre vekst og reproduksjon av andre busker og trær. På New Zealand er den et problem i skogbruket fordi den utkonkurrerer frøplanter av Pinus radiata (som der er en annen innført og ekspansiv art). Som navnet sier, er den en viktig matkilde for insekter, spesielt sommerfugler, og det er derfor mulig at den kan påvirke balansen i insektbesøk mellom fremmede og stedegne arter.
Konklusjon
Sommerfuglbusk Buddleja davidii vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet opp til svært høy økologisk effekt og ned til en potensielt høy økologisk effekt. Dette skyldes en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en liten, med usikkerhet både opp til middels og ned til ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (480 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 279 lavt anslag 230 høyt anslag 344
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagKystlynghei ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kystlynghei nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Arten er tidlig i sin spredning, og eventuelle framtidige effekter er opplagt beheftet med usikkerhet. Dette kan imidlertid slå ut i begge retninger.
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagkystlynghei fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
sanddynemark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er tidlig i sin spredning, og eventuelle framtidige effekter er opplagt beheftet med usikkerhet. Dette kan imidlertid slå ut i begge retninger.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:brune dyner og dynehei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:sanddynemark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagKystlynghei ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kystlynghei nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbrune dyner og dynehei fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er trolig de pågående klimaendringene som gjør at denne arten nå er under etablering hos oss.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Vil trolig være begrenset til noe oseaniske seksjoner og boreonemoral og mildere deler av sørboreal sone. Negative effekter vil trolig være begrenset til Sørvestlandet (kombinasjonen boreonemoral/oseanisk) og til kystlynghei og sanddyner.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 96 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 288 km2 | Fremtidig (50 år): 1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 480 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 672 km2 | Fremtidig (50 år):2800 km2 |
To forekomster basert på plantede individer er fjernet pluss en forekomst som var i form av ugras i en potte på en planteskole (Sandnes i Rogaland). Reduserer resterende forekomstareal fra 100 km2 til 96 km2; har ikke nok tid på å finne hvilken prikk på kartet som skal fjernes som tilhører den ene i Rogaland som iht. excel-fila vår også ser ut til å være plantet.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Arten er helt i begynnelsen av en mulig ekspansjon i Norge. Ut fra erfaringene med den på De britiske øyer, kan den bli meget ekspansiv i kystfylkene, i hvert fall fra Østfold og Akershus til Sogn og Fjordane. Ekstrapolering av ekspansjonshastigheten tilsier nesten en 5-dobling i forekomstareal fram i tid, men vi legger noe konservativt inn en 4-dobling (flere funn kan bli kortvarige). Foreløpig er den bare funnet på skrotemark, men dette kan bare være et spørsmål om tid før dette endrer seg.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:brune dyner og dynehei | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk, sikkert ikke kommet direkte fra Øst-Asia.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Kina
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Buddleja davidii 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
| Buddleja davidii scriptfil 2022.csv | Scriptfil | Last ned |
Referanser
- Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. og Verloove, F. (2007 (updated 2010)). Invasive Alien Species in Belgium: Buddleja davidii. http://ias.biodiversity.be/species/show/44
- Ebeling, S.K., Hensen, I., og Auge, H. (2008). The invasive shrub Buddleja davidii performs better in its introduced range. Diversity and Distributions 14: 225-233. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1472-4642.2007.00422.x/epdf
- Feng, Y.-L., Auge, H., og Ebeling, S.K. (2007). Invasive Buddleja davidii allocates more nitrogen to its photosynthetic machinery than five native woody species. Oecologia 153: 501-510. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs00442-007-0759-2.pdf
- Global Invasive Species Database (GISD) (2015). Species profile Buddleja davidii. http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=650
- http://www.nobanis.org/speciesInfo.asp?taxaID=3839
- http://www.oregon.gov/ODA/shared/Documents/Publications/Weeds/ButterflyBushPlantPestRiskAssessment.pdf
- Kriticos, D.J., Watt, M.S., Potter, K.J.B., Manning, L.K., Alexander, N.S., og Tallent-Halsell, N. (2010). Managing invasive weeds under climate change: considering the current and potential future distribution of Buddleja davidii. Weed Research 51: 85-96. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-3180.2010.00827.x/epdf
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Tallent-Halsell, N.G. og Watt, M.S. (2009). The Invasive Buddleja davidii (Butterfly Bush). Botanical Review 75: 292-325. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs12229-009-9033-0.pdf
- Verloove, P. (2013). Manual of the Alien Plants of Belgium: Buddleja davidii.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sommerfuglbusk Buddleja davidii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2678. Nedlastet 22.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no