Vurdering av Ophiostoma ulmi (Buisman) Nannf.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ophiostoma ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Soppsorer samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum (konidier) (Buisman 1932). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som som billene gjør i almenes grenvinkler rundt 1-2 cm tykke. På denne måten "inokulerer" barkbillene soppen inni trærne.
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Oslo. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet (Roll-Hansen 1985). Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet noen få steder i Oslo og Asker. Funnene i Oslo ble alle gjort ikke langt fra der hvor O. ulmi ble funnet tidligere (Solheim m.fl. 2011).
Om arten nå finnes i Norge er ukjent. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av O. novo-ulmi, som er mye mer aggressiv. I en studie av sopper isolert fra liten almesplintborer (Scolytus laevis) samlet ved Jahn i Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra 50 % tilfeller, mens O. ulmi ikke ble isolert i det hele tatt (Aas 2017). Dette antyder at førstnevnte art er vel etablert i Oslo, mens sistnevnte art kanskje er på tur til å bli utkonkurrert av O. novo-ulmi eller allerede er utkonkurrert. Vi vet imidlertid lite om arten er utkonkurrert da undersøkelser omkring almesyke ikke er foretatt de siste 15 årene.
Spredningsmåter
Introduksjon til naturen kan skje med tømmertransport der trevirke av alm er infisert med barkbiller som bærer soppen på sin kropps overflate. Også innførte barkbiller som er infisert med soppen kan spre den videre.
Videre spredning av soppen i naturen kan skje på forskjellige måter. Den vanlige spredningen skjer ved barkbiller (Scolytus laevis) som foretar et nærings-gnag i grenvinkler på helt friske trær. Vanligvis kan billene fly opp til ett par km (Anderbrant og Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i feller opp til 8 km vekk fra nærmeste mulige almetre (Birch m.fl. 1981). Så i medvind kan billene fly nokså langt. Videre spredning i naturen skjer er ved smitte via rotkontakter med smittede trær. Dette kan skje over avstander opp til 13 m (D'Arcy 2000). Spredning kan også skje via transport av infisert tømmer eller trevirke (med bark på), også om infiserte trær hogges opp til ved.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale. Den har ikke så stor spredningsevne da hovedspredningen skjer ved hjelp av barkbiller som ikke flyr så langt, vanligvis opp til ett par km (Anderbrant og Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i feller opp til 8 km vekk fra nærmeste mulige almetre (Birch m.fl. 1981). Så i medvind kan de fly nokså langt. I nærområder kan den i tillegg spre seg via rotkontakter. Ophiostoma ulmi er trolig i tilbakegang.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt. En vet lite om de økologiske effektene da denne soppen som regel har blitt erstattet med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Etter en oppblomstring allerede i 1920-årene i Europa ble stadig færre trær drept utover i 1930- og 1940-årene (Brasier og Burk 2001). Arten kan ha en viss økologisk effekt om den fremdeles er tilstede.
Konklusjon
Ophiostoma ulmi er vurdert til å høy risiko HI(men usikkerhet mot lav risiko LO). Dette skyldes begrenset invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagalm
Ulmus glabra Huds.EN - Sterkt truet nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: alm Ulmus glabra Huds. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Da denne arten er svært sjelden, eller kanskje utdødd i Norge, har den liten eller ingen økologisk effekt lengre.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:svak lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagkalklågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Treplantasje nei svak storskala parasittering - ikke valgt
lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
svak lågurtskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
litt tørkeutsatt høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
litt tørkeutsatt høgstaudeskog nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Treplantasje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: svak lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: litt tørkeutsatt høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: litt tørkeutsatt høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Da denne arten er svært sjelden, eller kanskje utdødd i Norge, har den liten eller ingen økologisk effekt lengre.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Da O. ulmi trolig er i tilbakegang og det meste som observreres er forårsaket av den andre almesjukesoppen (O. novo-ulmi) er det lite opplysninger å finne.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringene (særlig høyere temperatur) kan bidra til at nye biller, som kan potensielt være bærere av O. ulmi , kan bli introdusert i norsk natur . Samtidig er dette lite sannsynlig siden O. ulmi er en art som trolig er i tilbakegang og utkonkurreres av den etablerte, nærstående arten O. novo-ulmi. O. ulmi har høyere optimalstemperatur enn O. novo-ulmi noe som kan bidra til at O. ulmi blir utkonkurerert (Brasier & Burk 2001). Den viktigste årsaken er nok at O. novo-ulmi er mye mer aggressiv.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ophiostoma ulmi er avhengig av alm. Den er bare funnet i Akershus og Oslo, men er trolig nå i tilbakegang grunnet konkurranse med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Usikkerheten er stor.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Oslo og Akershus.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er stor usikkerhet angående utbredelse og forekomst av denne arten. Allerede i 1986 mente Brasier (1986) at O. ulmi ble erstattet av O. novo-ulmi og at populasjonen av O. ulmi bare var 10 % av den opprinnelige populasjonen. Om den ikke blir helt utkonkurrert så kan den potensielt spre seg til alle deler av landet hvor vi har alm, men dette vil nok ta mange år. Det er stor usikkerhet. I en Masteroppgave (Aas 2017) ble bare O. novo-ulmi isolert fra Scolytus laevis samlet ved Jahn i Oslo. Det var bare 31 biller som ble undersøkt, men fra 16 av den ble O. novo-ulmi funnet. Tallene brukt her stammer fra innsamlinger gjort i 1980-årene, hvor vi fant O. ulmi i 9 trær, hvor 7 av dem ble funnet i Oslo like ved der de første angrepene var (Solheim et. al 2011). De to andre ble funnet i Asker. Om O. ulmi fortsatt er tilstede og fortsatt vil være i aktivitet om 50 år er det mest trolig at den vil etablere seg i trær i nærområder til kjente funn. Det er imidlertid mest trolig at den er i tilbakegang.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:treplantasje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:litt tørkeutsatt høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Det er ukjent hvordan O. ulmi kom til Norge, men de to første funnene ble gjort langs jernbanen like ved Østbanen (nåværende Sentralbanestasjonen). Den ble første gang oppdaget da en forsker fra Holland skulle besøke kolleger i Norge og han ankom med jernbane (Roll-Hansen 1985). Det er usikkert hvorfra den kom til Europa, men det kan tenkes at den kom fra Japan (Masuya et al. 2009, 2012).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
En kjenner ikke til hvor denne arten kommer fra. Det ble antatt at det kunne være i Himalaya-området, da en nærstående art, O. himal-ulmi ble funnet der. I de senere årene har en begynt å lete i Japan etter almesjukesopper og der har man nå funnet både O. ulmi og O. novo-ulmi. Hypotesen er at førstnevnte art er stedegen, mens den sistnevnte arten er introdusert til Japan (Masuya et al. 2009, 2012). Videre studier må til for å kunne verifisere dette.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Basert på GBIF kart (fra 29.06.2022) er utbredelsen mest i Europa (nemoral) og Nord-Amerika (nemoral), med enkeltvis funn i Japan og New Zealand.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Anderbrant, O. & Schlyter, F. (1987). Ecology of the Dutch elm disease vectors Scolytus laevis and S. scolytus (Coleoptera: Scolytidae) in southern Sweden. Journal of Applied Ecology 24: 539-550.
- Birch, M.C., Paine T.D. & Miller, JC (1981). Effectiveness of pheromone mass-trapping of the smaller European elm bark beetle. California Agric. 35: 6-7.
- Brasier C & Nehrotra MD. (1995). Ophiostoma himal-ulmi sp. nov., a new species of Dutch elm disease fungus endemic to the Hilaayas. Mycological Research 99: 205-215.
- Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
- I: Dunn CP (Red.). The elms: breeding, conservation, and disease management. kluwer Academic Publisher. Boston.
- Masuya, H., Brasier, C., Ichihara, Y., Kubono, T. & Kanzaki, N. (2009). First report of the Dutch elm disease pathogens Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi in Japan. Plant Pathology, New Disease Reports 20: 6.
- Masuya, H., Ichihara, Y., Yamaguchi, T. & Kanzaki, N. (2012). Current status of the Dutch elm desease in Japan. http://hyoka.nenv.k.u-tokyo.ac.jp/alien2012/alien_abst/o03.pdf
- Roll-Hansen F. (1985). Ceratocystis ulmi on Ulmus glabra. FAO Pllant Protection Bulletin 33: 75.
- Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch Elm disease is currently not a threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188.
- Venn K. (1986). Occurence of Ceratocystis ulmi in Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 16: 513-515.
- Aas, T. (2017). Ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway. 76 s.
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Ophiostoma ulmi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2664. Nedlastet 25.11.2024
