Vurdering av rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica (Jacq.) Tutin
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Underarten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Planten er særbu (særskilte hann- og hunnplanter), noe som sterkt begrenser spredning og etablering. Den er funnet i Norge, men det er ikke noe som tyder på selvstendig reproduksjon foreløpig; arten er aldri belagt i herbariene begge kjønn fra samme sted over flere år. Den vurderes derfor her som dørstokkart.Planten er hjemlig langt sør og vest i Storbritannia (Stace 2019) og er introdusert ellers i landet. I Danmark er den ansett som en forvillet, bofast og gammel fremmedart (Hartvig 2015), og den er ansett som en bofast og reproduserende fremmedart i Sverige hvor den også er risikovurdert (se Röd hundrova - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) og Strand mfl. (2018).
Utbredelse i Norge
Arten er funnet fem steder i Norge og synes ikke å ha noen spredning: Ak Frogn: Drøbak 1924, "i en kløft nær sjøen sammen med uhyre mengder Solanum dulcamara [slyngsøtvier]"; Oslo: Etterstad 1943; ST Trondheim: Åsbakken, "dukker opp på nye steder hvert år, hvis utryddet på voksestedet"; Oslo: Nakholmen 1986; og Te Porsgrunn: Brevik jernbanestasjon 2005.
Rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den er funnet fem steder i Norge og synes ikke å ha noen spredning: Ak Frogn: Drøbak 1924, "i en kløft nær sjøen sammen med uhyre mengder Solanum dulcamara [slyngsøtvier]"; Oslo: Etterstad 1943; ST Trondheim: Åsbakken, "dukker opp på nye steder hvert år, hvis utryddet på voksestedet"; Oslo: Nakholmen 1986; og Te Porsgrunn: Brevik jernbanestasjon 2005. Arten er særbu (særskilte hann- og hunnplanter), noe som sterkt begrenser spredning og etablering. Sjøl om arten synes å være godt etablert enkelte steder (jfr sitatene ovafor), er den aldri belagt i herbariene med begge kjønn fra samme sted over flere år. Den synes å være noe for varmekrevende, og med for stor avstand (geografisk) av planter med ulike kjønn, for reproduksjon i Norge. Dette siste kan naturligvis endre seg, men arten innføres praktisk talt aldri.
Spredningsmåter
Arten innføres tilsynelatende i svært begrenset grad. Det er ikke funnet noen treff på hagenettsider, og det antas derfor at den kan ha blitt importert privat. Ifølge Bjørkans planteliste dyrkes den i botanisk hage i Oslo (se Bryonia cretica ssp dioica - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)).
Arten kan kanskje komme seg ut i naturen via hageutkast. Frøspredning fordrer at begge kjønnene er til stede i nærheten av hverandre og anses foreløpig ikke å være aktuelt.
Det er foreløpig ingen spredning av arten, og det er usikkert om dette kan inntreffe innen vurderingsperioden.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet ned til lite og opp til moderat, et resultat av moderat (med usikkerhet ned til begrenset) median levetid og lav (med usikkerhet opp til begrenset) ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.
Konklusjon
Rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko, utelukkende pga. invasjonspotensialet som er begrenset med usikkerhet i begge retninger.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Underarten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Det er høyst usikkert hvor denne arten kan komme til å dukke opp, men den har trolig potensiale i de aller mest vintermilde områdene langs kysten av Sør- og Vestlandet. Det blir misvisende å angi dette potensielle området som antatt utbredelse om 50 år. Det er lite som tyder på at arten dyrkes i noen særlig grad.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er dokumentert fra norsk natur.
Rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den er funnet fem steder i Norge og synes ikke å ha noen spredning: Ak Frogn: Drøbak 1924, "i en kløft nær sjøen sammen med uhyre mengder Solanum dulcamara [slyngsøtvier]"; Oslo: Etterstad 1943; ST Trondheim: Åsbakken, "dukker opp på nye steder hvert år, hvis utryddet på voksestedet"; Oslo: Nakholmen 1986; og Te Porsgrunn: Brevik jernbanestasjon 2005. Arten er særbu (særskilte hann- og hunnplanter), noe som sterkt begrenser spredning og etablering. Sjøl om arten synes å være godt etablert enkelte steder (jfr sitatene ovafor), er den aldri belagt i herbariene med begge kjønn fra samme sted over flere år. Den synes å være noe for varmekrevende, og med for stor avstand (geografisk) av planter med ulike kjønn, for reproduksjon i Norge. Dette siste kan naturligvis endre seg, men arten innføres praktisk talt aldri.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kan komme til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Bryonia cretica dioica 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av rødgallebær Bryonia cretica subsp. dioica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2657. Nedlastet 05.10.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no