Arten er ikke risikovurdert fordi den er etablert per år 1800.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen

Begrunnelse

Europalerk Larix decidua ble introdusert av brødrene von Langen som arbeidet i Norge fra 1736 til 1746. Den første kjente plantingen av europalerk ble foretatt ved Forstmannshytten ved Hengsvatn, på Meheia i Kongsberg kommune i Buskerud fylke i 1740. Fra disse forsøksplantingene forynget europalerk seg, og foryngelsen er beskrevet en rekke ganger i forstlig sammenheng (Asbjørnsen 1855, Scotte 1917, Myhrwold 1928, Robak 1950, Opsahl 1948, Børset 1960, Opsahl 1967, Øyen 2006). Da det er kjent at at europalerk som enkeltre og i mindre grupper kan sette kongler med spiredyktig frø alt fra 6-15 års alder (Scotte 1917, Kiellander 1951), er det rimelig å anta at plantingene har gitt opphav til 2 generasjoner før 1800. For de tidlige plantingene på Bremnes i hage fra 1760 og som skogplantinger fra 1789 er det også mye som taler for at det må ha vært etablert naturlig foryngelse før 1800.

I følge Scotte (1917): "Enligt äldre uppgifter skal den europeiska lärken blivit innförd til Norge redan av v Langen, dvs ungefär omkring 1740." At von Langen så tidlig som i 1724 innførte europalerk fra Harz i Tyskland, og hvilken betydning han tilla europalerk, er dokumentert i en fremstilling av von Langen selv fra Jegersborg 3. april 1764, en beskrivelse som finnes i det danske riksarkivet. Dette viser at von Langen har dyrket europalerk lenge før han dro til Norge (Oppermann 1921). At den danske overjegermester Gram i 1774 anmodet en norsk leverandør å skaffe han lerkefrø fra Norge, underbygger at europalerk var godt etablert hos oss lenge før 1800 (Oppermann 1921). Nyere undersøkelser fra Tingvoll (Tollan 1945, Nygaard & Brean 2001) har også dokumentert tidlig og villig foryngelse av europalerk. Med dette som bakgrunn risikovurderes ikke europalerk etter dagens retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Det er sannsynlighetsovervekt for at den var etablert med reproduksjon i Norge før 1800. Dette utelukker ikke at man bør se på eventuelle skadevirkninger av denne fremmede arten.

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1740 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1785 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja

Europalerk kom til Norge først ved tyske forstfolk som von Langen som medbragte frø fra Tyrol, og seinere med skotske handelsmenn som innførte europalerk til Vestlandet fra Dunkeld i Skottland.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
ObservationsEXPANSION.csv Funn til EXPANSION Last ned

Referanser

  • Asbjørnsen P.C. (1855). Om skovene og om et ordnet skovbrug i Norge. Kristiania ,Stensballe, 288s (bok)
  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Da Ronch, F., Caudullo, G., Tinner, W., & de Rigo, D. (2016). <i class=’nocase’>Larix decidua</i> in Europe: Distribution, habitat, usage and threats. In J. San-Miguel-Ayanz, D. de Rigo, G. Caudullo, T. Houston Durrant, & A. Mauri (Eds.), European Atlas of Forest Tree Species (p. e0137a1+). Publications Office of the European Union. https://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Larix_decidua.pdf
  • Kiellander, C.L. (1951). Främmande barrträd. Svensk Växtförädling Bind II: 715-723.
  • Myhrwold, A.K. (1928). Skogbrukslære. Forelesninger ved Norges landbrukshøgskole. 790.
  • Nygaard, P.H. (2007). Spredning av fremmede treslag - trussel eller mulighet?. Viten fra Skog og landskap 2/07: 53-55.
  • Nygaard, P.H. (2009). Europeisk lerk Larix decidua. Artsdatabanken faktaark 104: 1-3.
  • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. (1999). Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17.
  • Robak, H. (1950). Fremmede treslag i Norge. Kartotek over forekomster og beskrivelser av disse. Norsk institutt for skogforskning, Bergen.
  • Scotte, G. (1917.). Lärken och dens betydelse för svensk skoghushållning. Meddelanden från Statens Skogforso¨ksanstalt H13-14: 529-842.
  • Øyen, B. H. (2006). Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien. Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/a-2006-2.pdf
  • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. (2009). En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40.

Sitering

Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av europalerk Larix decidua for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2620