Vurdering av vrifuru Pinus contorta Douglas ex Loudon
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Vrifuru Pinus contorta er et lyselskende treslag fra vestlige Nord-Amerika. Arten har flere varianter, hvorav to dyrkes og forvilles i Norge: var. contorta kommer fra kystfjella fra California til sørøstre Alaska, mens var. latifolia kommer fra fjellstrøk og indre dalfører fra California og Colorado nord til Alberta og Yukon Territory (Nedkvitne & Wendelbo 1969, Hämet-Ahti et al. 1992). Kystformen er ofte buskformet, mens innlandsformen er et stort tre. Kystformen har blitt brukt blant annet til leplanting på Vestlandet, men det er innlandsformen var. latifolia som er mest brukt i skogbruket i Norge. Vrifuru forynger seg villig etter brann ved at konglene sprekker opp som følge av høy temperatur (serotine kongler), men foryngelse skjer også uavhengig av brann og frøspredningen skjer med vind og kanskje i noe omfang med fugl.
Utbredelse i Norge
Vrifuru er importert hovedsakelig for bruk i områder som har blitt ansett som utfordrende å drive skogbruk i. Tilplantet areal med vrifuru i Norge oppgis til ca. 60 km2, hvorav 40 km2 er på Østlandet med innlandsformen var. latifolia (Nygaard et al. 2015). Kystformen var. contorta er i hovedsak brukt på Vestlandet med hovedtyngde i midtre strøk i Rogaland. De siste 10 årene har det vært en markant økning i feltobservasjoner av vrifuru, vi antar at denne økningen i stor grad skylles spredning fra tidligere plantede individer, samtidig som det har vært et høyere fokus på fremmede treslag som har gitt en økt rapporteringsinnsats. Feltobservasjoner av vrifuru i norsk natur finnes nå fra Agder til Nordland, med flest observasjoner i Innlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.
Spredningsmåter
Vrifuru har i hovedsagt blitt brukt som et skogstre, men også som prydtre eller til leplanting. Forskrift om utsetting av fremmed treslag begrenser bruken av vrifuru, men arten er ennå i salg i Norge.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Som for de fleste plantearter viser spredningsundersøkelser at mesteparten av foryngelsen skjer nær morbestand (Nygaard et al. 1999, 2015 og Olsen et al. 2016). Nygaard et al. (2015) viser begrenset spredning med mest foryngelse innenfor en avstand på 30 meter fra bestandskant, og med en del tilfeller på foryngelse lenger enn 100 meter fra kant. Olsen et al. (2016) viser at hoveddelen av spredningen skjer nær morbestand med en gjennomsnittlig spredningsavstand på 43 meter. Olsen et al. (2016) påpeker også betydningen av langdistansespredning for invasjonspotensialet og at flere lokaliteter hadde en "hale" av selvsådde individer med større spredningsavstand. Vrifuru regnes som invasiv i Chile og New Zealand (Langdon et al. 2010, Ledgard 2001), og i en risikoanalyse fra Sverige bedømmes spredningspotensialet til vrifuru som stort (Widenfalk 2015).
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha middels negative økologiske effekter, og da hovedsakelig knyttet til ikke skogsatte naturtyper og til fjellbjørkeskog og nordlig bjørkeskog på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Modellering av framtidig utbredelse av vrifuru i Sverige viser at ved forventet klimaendringer kan vrifuru mest sannsynlig innta hjemlig furuskog både i nordlige og midtre deler av Sverige (Sykes 2001).
Vrifuru plantes ofte i små, men mange felter i fjellbjørkeskogen og i bjørkeskogen nordpå, og den kan endre miljøforholdene sterkt ved at lauvtre erstattes av bartre. Den vil med stor sannsynlighet få store effekter ved strukturendring når den begynner å etablere seg i større omfang enn den gjør i dag. Feltobservarsjonene viser en stor økning i observasjoner de siste 10 årene, med en økning av observasjoner i ikke tresatte naturtyper, slik som semi-naturlig eng, nakent berg, lynghei og myr. Disse feltobservasjonene stemmer med konklusjonene til Olsen et al. (2016) hvor de finner at hovedtyngden av den registrerte foryngelsen ikke kom i nærheten av rødlisteforekomster eller potensielle rødlisteforekomster, men at de viktigste effektene heller kan være knyttet til ikke skogsatte rødlistede naturtyper.
Konklusjon
Vrifuru vurderes til svært høy økologisk risiko (SE) på grunn av stort invasjonspotensial og negativ økologisk effekt. Feltobservasjonene av arten viser en markant økning, denne økning skyldes trolig både spredning og økt rapporteringsinnsats. Størst bekymring er det knytte til alle observasjonene i ikke-tresatte naturtyper, der arten er forventet å ha stor økologisk betydning.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (3 600 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-9 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 969 lavt anslag 1 653 høyt anslag 2 363
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagKystlynghei ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er lite kunnskap om hvilke økologisk effekt vrifuru har hatt eller vil ha på ulike artersgrupper i norsk natur. Artsobservasjonene viser en økning av vrifuru i ikke tresatte naturtyper, blant annet tre rødlistede naturtyper; boreal hei, semi-naturlig eng og kystlynghei. Det er ingen tvil om at etablering av vrifuru i ikke tresatte naturtyper vil ha stor påvirkning både på enkeltarter og artsgrupper.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagboreal hei nå - tresjiktstruktur
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
boreal hei fremtidig - tresjiktstruktur
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
semi-naturlig eng nå - tresjiktstruktur
- artsgruppesammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
semi-naturlig eng fremtidig - artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
kystlynghei nå - artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
kystlynghei fremtidig - artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
- relativ del-artsgruppesammensetning
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
flomskogsmark nå - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
flomskogsmark fremtidig - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:boreal hei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:nakent berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:blåbærskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyngskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen jordvannsmyr Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ombrotrofe myrflater Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ombrotrof myrkant Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:nedbørsmyr Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:strandsumpskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagBoreal hei nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Semi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Kystlynghei ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Flomskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Boreal hei påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er lite kunnskap om hvilke økologisk effekt vrifuru har hatt eller vil ha på ulike artersgrupper i norsk natur. Artsobservasjonene viser en økning av vrifuru i ikke tresatte naturtyper, blant annet tre rødlistede naturtyper; boreal hei, semi-naturlig eng og kystlynghei. Det er ingen tvil om at etablering av vrifuru i ikke tresatte naturtyper vil ha stor påvirkning både på enkeltarter og artsgrupper.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnakent berg nå - artsgruppesammensetning
- tresjiktstruktur
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Vi antar at de framtidige klimaendringene vil kunne fasilitere økt spredning av arten i fjellbjørkeskog og nordpå (Sykes 2001).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 916 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1900 km2 | Fremtidig (50 år): 2100 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (50 år):3600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 4600 km2 | Fremtidig (50 år):7000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Aust-Agder, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Nedkvitne (1960) rapporterer at han fant selvsådde individer flere hundre meter fra et plantefeltet i Fitjar i Vestland fylke. Senere undersøkelser av spredning fra plantefelt viser stor variasjon (Gjervan 1971, Nygaard et al. 2015, Tonjer 2011, Østraat 1999). Det har vært en markant økning i observasjoner av vrifuru de siste 10 årene, vi antar at denne økningen er påvirket av høy rapporteringsinnsats, noe som gjør at mørketallene er satt relativt lave.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:nakent berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blåbærskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen jordvannsmyr | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ombrotrofe myrflater | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ombrotrof myrkant | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:nedbørsmyr | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:strandsumpskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Alpine soner: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1908 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1940 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
British Columbia og Yukon.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra California til Alaska og Yukon. Vrifuru er i Flora of North America (Kral 1993) angitt med tre varieteter med ulik utbredelse: var. latifolia er innlandsformen som finnes i Rocky Mountains, dalførene innafor kystfjella og øst til Colorado, Montana, Saskatchewan, Alberta og Yukon; var. contorta er kystformen i kystfjella fra midtre California gjennom Oregon, Washington, vestligste British Columbia og nord til sørvestre Alaska ("Panhandle"), og var. murrayana finnes på vestkysten av USA. Øyen et al. (2009) angir fire underarter: subsp. contorta, subsp. murrayana, subsp. latifolia og subsp. bolanderi, hvorav sistnevnte er inkludert i var. contorta i Flora of North America (Kral 1993). Det er kun latifolia og contorta som er kjent dyrket hos oss.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Pinuscontorta2022.csv | Pinus contorta 2022 | Last ned |
| ObservationsEXPANSIONPcont.csv | Pinus cortorta expansion | Last ned |
Referanser
- Bäcklund, S., Jönsson, M., Strengbom, J., Frisch, A., & Thor, G. (2016). A Pine Is a Pine and a Spruce Is a Spruce - The Effect of Tree Species and Stand Age on Epiphytic Lichen Communities. PLOS ONE 11(1) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0147004
- Bäcklund, S., Jönsson, M.T., Strengbom, J, & Thor, G. (2015). Composition of functional groups of ground vegetation differ between planted stands of non-native Pinus contorta and native Pinus sylvestris and Picea abies in northern Sweden. Silva Fennica 49(2): 10 pp. https://doi.org/10.1080/02827581.2017.1364785
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Despain, D.G. (2001). Dispersal ecology of lodgepole pine (Pinus contorta Dougl.) in its native environment as related to Swedish forestry. Forest Ecology and Management 141: 59-68.
- Engelmark, O. (2011). Contortatall i Sverige - ett storskaligt ekologiskt experiment. Fakta Skog 9: 4 pp.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. (1992). Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
- Jacobson, S., Hannerz, M. Natural regeneration of lodgepole pine in boreal Sweden. Biol Invasions 22, 2461–2471 (2020). https://doi.org/10.1007/s10530-020-02262-0
- Knight, D.H., Baker, W.L., Engelmark, O., & Nilsson, C. (2001). A landscape perspective on the establishment of exotic tree plantations: lodgepole pine (Pinus contorta) in Sweden. Forest Ecology and Management 141: 131-142.
- Kral, R. (1993). Pinus Linnaeus. I: Flora of North America Editorial Committee (red.), Flora of North America North of Mexico. 2. Pteridophytes and Gymnosperms. http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=125519
- Kullman, L. (2003). Förändringar i fjällens växtvärld - effekter av ett varmare klimat. Svensk botanisk tidskrift 97(5): 210-221.
- Langdon, B., Pauchard, A., & Aguayo, M. (2010). Pinus contorta invasion in the Chilean Patagonia: local patterns in a global context. Biologial Invasions 12: 3961-3971.
- Ledgard, N. (2001). The spread of lodgepole pine (Pinus contorta, Dougl.) in New Zealand. Forest Ecology and Management 141: 43-57.
- Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. (1969). Vrifuru og Banksfuru. Norsk skogbruk 21: 500-501.
- Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
- Nilsson, C., Engelmark, O., Cory, J., Forsslund, A., & Carlborg, E. (2008). Differences in litter cover and understorey flora between stands of introduced lodgehole pine and native Scots pine in Sweden. Forest Ecology and Management 255: 1900-1905.
- Nygaard, P.H. & Olsen, S.L. 2021. Økologisk og skogbruksmessig betydning av utenlandske bartreslag i Norge. Oppdatert kunnskap etter 2018. NINA Rapport 2003. Norsk institutt for naturforskning.
- Nygaard, P.H., Nyeggen, H. & Støtvig, S. (2015). Vrifuru i Hedmark. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2015: 1-24.
- Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. (1999). Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17.
- Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Skarpaas, O., Often, A. & Gajda, H. (2016). Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) & lutzgran (Picea x lutzi). NINA Rapport 1230 78.
- Sykes, M.T. (2001). Modelling the potential distribution and community dynamics of lodgepole pine (Pinus contorta Dougl. ex Loud.) in Scandinavia. Forest Ecology and Management 141: 69-84.
- Taylor, K. T. et al. Drivers of plant invasion vary globally: evidence from pine invasions within six ecoregions. Global Ecology and Biogeography 25, 96–106 (2016). https://doi.org/10.1111/geb.12391
- Tonjer, A.T. (2011). Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås. Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103.
- Widenfalk, O. (2015). Contortatall i Sverige - En kunskapssammanställning och riskbedömming. Rapport Svenska FSC. 24 pp.
- Østraat, R. (1999). Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær. Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40.
- Ågren, G.I. & Knecht, M.F. (2001). Simulation of soil carbon and nutrient development under Pinus sylvestris and Pinus contorta. Forest Ecology and Management 141: 117-129.
Sitering
Schei FH, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av vrifuru Pinus contorta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2617
