1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Pinus mugo

Vurdering av bergfuru Pinus mugo Turra

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

I Elven et al. 2022 er Pinus mugo Turra, bergfuru, definert til å ha tre underarter; buskfuru, P. mugo subsp. mugo, alpebergfuru, P. mugo subsp. rotundata og Fransk bergfuru, P. mugo subsp. uncinata. Arten kan opptre som busk, lite flerstamma tre eller et tre. Frøene har vinge og spres effektivt med vind. Arten karakteriseres ved å stille små krav, både med hensyn til jordbunn og klima (Øyen et al. 2009). Underartene skilles i hovedsak på egenskaper knyttet til konglene. Det er grunn til å tro at mange innsamlinger og observasjoner angitt som buskfuru eller alpefuru gjelder bergfuru, og vi mener derfor at det vil være mest riktig å behandle disse samlet som en art.

Utbredelse i Norge

De tre underartene har alle vært lenge i bruk i Norge, alpefuru (P. mugo subsp. rotundata) ble innført til Norge direkte fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt 1860. Allerede i 1860-1870 ble buskfuru (P. mugo subsp. mugo) brukt for å hindre sandflukt på kysten (f.eks på Lista i Agder og på Jæren i Rogaland). En undersøkelse av 73 kystheilokaliteter i Vikna i Trøndelag, fant bergfuru på 60 % av lokalitetene (Johansen et al. 2017).

Spredningsmåter

Bergfuru er hovedsakelig blitt innført for skog-og hagebruk, til leplanting og for å stabilisere sanddyner ved å hindre sandflunkt. Frøene har vinger og kan potensielt spres over midlere til lange distanser (km). Frøformering skjer fra 5-10 års alder (Øyen et al. 2009), men det kan gå flere år mellom hvert vellykket frøår, og spireevnen er variabel (Øyen 1999). På Hitra i Trøndelag er det observert sekundær spredning av bergfuru som fører til stedvis begynnende skogdannelse i naturtypen kystlynghei (Velle og Thorvaldsen 2021). 


Invasjonspotensial

Bergfuru har et stort invasjonspotensial med høyeste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og observasjoner gir knapt noe realistisk bilde av hvor vanlige disse har vært tidligere. Det har vært en økt rapporteringsinnsats de siste 10 årene, men økningen i antall observasjoner og lokaliteter hvor arten er tilsted er svært kraftig, og sammen med litteratur gir dette grunnlag for å konkludere med at dette er en art med høyt invasjonspotensial.

Økologisk effekt

Bergfuru vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten finnes i et svært stort antall naturtyper, og spesielt er det knyttet bekymring til artens effekt i rødlistede og ikke-tresatte naturtyper. Spredningen og etableringen er mest effektiv i åpent kystlandskap og i alpine/nordlige deler av landet. Spredning i rødlistede naturtyper utløser i henhold til kriteriesettet stor økologisk effekt av bergfuru, spesielt ved reduksjon av bestander av lyskrevende, sårbare og truete planter. Bergfuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiår.

Konklusjon

Bergfuru Pinus mugo vurderes til å ha svært høg økologisk risiko (SE), på grunn av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (14 180 km²) og om 50 år (20 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 1-10
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 1 999
    lavt anslag 1 506
    høyt anslag 2 560

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Kystlynghei ja fortrengning storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Feltregisteringer viser at bergfuru er observert i et stort antall ulike naturtyper. Flere av disse er rødlistede og ikke-tresatte naturtyper, på disse naturtypene vil nye individer av bergfuru ha en stor påvirkning.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Kystlynghei ja fortrengning storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Semi-naturlig strandeng nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Strandeng nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Boreal hei nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Slåttemark nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kystlynghei
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig strandeng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Strandeng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Boreal hei
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Slåttemark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Feltregisteringer viser at bergfuru er observert i et stort antall ulike naturtyper. Flere av disse er rødlistede og ikke-tresatte naturtyper, på disse naturtypene vil nye individer av bergfuru ha en stor påvirkning.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    boreal hei nå
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    boreal hei fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    semi-naturlig eng nå
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    semi-naturlig eng fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    kystlynghei nå
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    kystlynghei fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • tresjiktstruktur
    		5-10
    • kun observasjoner fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:strandeng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:boreal hei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:slåttemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:slåttemark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig strandeng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:semi-naturlig strandeng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen intermediær grunnlendt lyngmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:blåbærskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:bærlyngskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lyngskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:strandberg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalkfattige strandberg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sanddynemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sanddynemark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:åpen jordvannsmyr Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:svært og temmelig kalkfattige myrflater Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:litt kalkfattige og svakt intermediære myrflater Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:temmelig til ekstremt kalkrike myrkanter Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ombrotrofe myrflater Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ombrotrof myrkant Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:kalkfattig torvtak Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 2840 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 8508 km2 Fremtidig (50 år): 15000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 14180 km2 Fremtidig (50 år):20000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 22688 km2 Fremtidig (50 år):40000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Finnmark.

Antatt utbredelse
Troms.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er i rask spredning i deler av landet, og forekomstarealet er mangedoblet de siste 50 årene. Vi antar at denne økningen skyldes en kombinasjon av spredning og økt rapporteringsinnsats.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
  • sandstabilisering
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreal hei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:slåttemark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen intermediær grunnlendt lyngmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyngskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lyngskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:strandberg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkfattige strandberg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sanddynemark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • sandstabilisering
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen jordvannsmyr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:svært og temmelig kalkfattige myrflater kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:litt kalkfattige og svakt intermediære myrflater kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:temmelig til ekstremt kalkrike myrkanter kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ombrotrofe myrflater kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:ombrotrof myrkant kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalkfattig torvtak kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • sandstabilisering
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:boreal hei kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:slåttemark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sanddynemark kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • sandstabilisering
  • artsgruppesammensetning
  • tresjiktstruktur
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Alpine soner: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til skogbruk hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til erosjonskontroll, lebeplanting o.l. hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra skogbruk hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal Årstall for første observasjon:1870 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1915 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Innført til skog- og hagebruk, til leplantinger og for sandstabilisering, i begynnelsen fra naturlig utbredelsesområde, sener uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Fjellområdene i Mellom- og Sør-Europa: Pyreneene, Alpen, Karpatene, nordre Balkan.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 50.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ObservationsEXPANSION.csv Pinus mugo (alle underartene) Last ned

Referanser

  • (2010). Forvaltningsplan for Hjertvika naturreservat, Aukra kommune Rapport 2010:06. Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1-41. http://www.fylkesmannen.no/Hjertvika_vedtatt_plan_pQdBG.pdf.file
  • Austbø, P.K. and Larsen, V.A.. Bekjemping av rynkerose og andre fremmede arter på Orre og Bore. Bakgrunn fra erfaring. pdf www.dirnat.no/attachment.ap?id=255
  • Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Johansen, L., Vesterbukt, P., & Grenne, S. (2017). Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. NIBIO Rapport 3(82).
  • Krüssmann, G. (1983). Handbuch der Nadelgehölze. Bind II. ISBN 3-62622-2: 396 pp.
  • Myking, T. (2009). Vanlig buskfuru/bergfuru Pinus mugo Pinus uncinata. Artsdatabankens faktaark 107: 1-3.
  • Wachowiaka, W., Odrzykoskib, I., Myczkob, L. & Prus-Glowacki, W. (2006). Lack of evidence on hybrid swarm in the sympatric population of Pinus mugo and P. sylvestris. 201: 307-316.
  • Øyen, B.H. (1999). Buskfuru og bergfuru - en historie fra kystskogbruket i Norge. Blyttia 57: 162-170.

Sitering

Schei FH, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av bergfuru Pinus mugo for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2616

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning