Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Spadebergblom Bergenia crassifolia er en flerårig og langlevd urt med vegetativ vekst med krypende stengler. Den formerer seg med frø og ved avbrukne skudd-deler. Frøspredningen skjer passivt. Arten har vært spredt til naturen vesentlig ved hageutkast. Den okkuperer veiskråninger, bergflater og skogkanter der hageavfall blir droppet, i tillegg til avfallsdeponier.Arten er vurdert til høy økologisk risiko i Sverige - HI (se Strand mfl. 2018 og SFAB 2018).

Utbredelse i Norge

Spadebergblom er nå funnet i storparten av fylkene nord til Troms, fra første funn i Sf Høyanger: Hålandslia i 1994 og VA Farsund: Persholmen i Eikvåg 1995. Den begynte å spre seg fra 1994, er allerede vidt utbredt, og ser ut til å ha et stort potensial for videre spredning.

Spredningsmåter

Arten er innført som hageplante.

Arten spres til naturen vesentlig ved utkast fra hager. Noe frøspredning er antatt, men foreløpig ikke dokumentert. Arten blir videre spredt ved at avbrukne skuddbiter rotslår og ved forflytning av jordmasser.

Viderespredning med avbrukne skuddbiter som rotslår (lokal spredning) er sikkert, men hvorvidt arten også videresprer seg ved hjelp av frø er usikkert.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten invaderer grunnlende, hovedsakelig som resultat av hyppig (og ulovlig) dumping av hageavfall i naturen. Omtrent halvparten av funnene i dag kommer fra de seneste 5 årene.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved at den fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg, også sårbare og truete planter. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter. Arten er angitt å hybridisere med hjertebergblom Bergenia cordifolia (eller hybridene er innført, dyrket og spredt separat), men dette påvirker ikke den økologiske effekten da begge artene er fremmede og etablert etter år 1800.I den svenske risikovurderingen er det også angitt økologiske effekter knyttet til fortrengning, men her er det angitt en middels økologisk effekt (se Strand mfl. 2018)l

Konklusjon

Spadebergblom Bergenia crassifolia vurderes til høy økologisk risiko, en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning. Arten blir totalt dekkende der den etablerer seg - dvs. at den fortrenger alt - men spres muligens i litt mindre omfang enn slektningen hjertebergblom B. cordifolia.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 700 km²) og om 50 år (13 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-7
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 838
    lavt anslag 726
    høyt anslag 1 011

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Åpen grunnlendt mark ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt mark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Åpen grunnlendt mark ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Nakent berg nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Åpen grunnlendt mark nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt mark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Nakent berg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt mark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:nakent berg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:nakent berg Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    åpen grunnlendt mark fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • ikke valgt
    nakent berg fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Artens negative økologiske effekter er i all hovedsak begrenset til grunnlendt kalkmark på Sørøstlandet.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 540 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 1620 km2 Fremtidig (50 år): 8100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 2700 km2 Fremtidig (50 år):13500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 3780 km2 Fremtidig (50 år):18900 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Kjent forekomstareal i dag er justert ned med 4 forekomster (16 km2) sammenlignet med hva Artskart gir for å ta høyde for at noen nye (dvs. etter forrige vurderingsrunde) rapporterte forekomster kan være dyrket (det ligger 3 slike nye i den oppdaterte forekomstfila gruppa har tilgang på og som er vedlagt). Arten har potensielt utbredelsesområde minst til Troms. Basert på den store mengden nye funn siden forrige vurderingsrunde og ekstrapolering fram i tid med beregnet ekspansjonshastighet, er det rimelig å anslå en fem-dobling 50 år fram i tid.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:nakent berg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:nakent berg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men sikkert ikke direkte fra Øst-Asia.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia

Øst-Asia: Øst-Sibir og Russisk fjerne østen.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 20.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Bergenia crassifolia.csv Analyse med mørketallsintervall 3-10. Last ned
Bergenia crassifolia oppdatert script-fil 2022.csv Oppdatert script-fil Last ned
Bergenia crassifolia 2022.xlsx Oppdatert forekomstfil Last ned

Referanser

  • SFAB (2018). Svensk Databas för Riskklassificering av främmande arter. SLU Artdatabanken.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av spadebergblom Bergenia crassifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2611