- Fremmedartslista 2023 >
- Berteroa incana
Vurdering av hvitdodre Berteroa incana (L.) DC.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hvitdodre Berteroa incana er en flerårig, nokså kortlevd, urt med noe mattedannende vekst og med med frøreproduksjon. Frøproduksjonen er stor, men avstanden for egenspredning er oftest liten (se Warwick og Francis 2006). Arten er europeisk asiatisk og kom trolig inn til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark. Arten er bare tilfeldig i Storbritannia (Stace 2019, Karran 2003) noe som tyder på at kystklimaet ikke er optimalt og at arten foretrekker mer kontinentale områder. I både Danmark (Hartvig 2015) og Finland (Kurtto mfl. 2019) er den ansett som en relativt ny fremmed art, mens den i Sverige er vurdert som innkommet før 1800 (se Sandvita - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)).
Utbredelse i Norge
Kvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, kanskje med ballastjord, men sikkert med såfrø (kløver og gras) og med transportmidler. For Danmark nevner Hartvig (2015) innførsel fra første halvdel av 1800-tallet og spesielt med kløver og annet såfrø. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg, og hadde allerede før 1900 det geografiske hovedmønsteret den har i dag. Etter 1900 har det hovedsakelig skjedd fortetning, i tillegg til mer tilfeldige spredninger til deler av landet der arten aldri ble stabil. Det stabile arealet omfatter søndre og midtre Østlandet til midtveis opp i hoveddalene, Sørlandet vest til VA Mandal, og indre Sogn (SF Lærdal, Årdal, Sogndal, Luster, Leikanger). Ellers er arten funnet i alle fylker og hadde langvarig opptreden i Hordaland og Sør-Trøndelag. I Hordaland er den observert fra 1877 til 1944 og hadde på det meste kanskje 20-25 forekomster (1921-1940). I Sør-Trøndelag har den hatt tre forekomster, på Ladehammeren i ST Trondheim 1901-1906 (med utgangspunkt i et hønseri), i Buvika i ST Skaun 1930-1957 (kornmølle) og Ilsvika i ST Trondheim 1973-1993 (kornsiloer). Arten er nå et veletablert og stabilisert (naturalisert) innslag i norske naturtyper. Nyere enkeltfunn fra eksempelvis Ro Stavanger (2020) og Tr Ibestad (2022) antas å være kortvarige.
Spredningsmåter
Arten er innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord.
Den er videre spredt med transportmidler og kanskje med folk og dyr.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon mellom lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) antas å være omtrent fylt, men ekspansjonshastigheten er fortsatt stabil og relativt høy.
Økologisk effekt
Arten vurderes til å ha middels økologiske effekter. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn hvor den også påvirker naturtypene gjennom endringer i artssammensetning.
Konklusjon
Hvitdodre Berteroa incana vurderes til svært høy økologisk risiko, en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Arten har nå fått en stor og stabil utbredelse i Norge. Den går inn i en rekke naturtyper i store mengder, også typer med innslag av truete arter.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 136 km²) og om 50 år (6 204 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-3 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 213 lavt anslag 201 høyt anslag 227
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg ja svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg ja svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg ja svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsvakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Begrenset til boreonemoral og sørboreal sone og kontinentale seksjoner. Arten er spesielt problematisk på grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 2068 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3100 km2 | Fremtidig (50 år): 4648 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4136 km2 | Fremtidig (50 år):6204 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 6204 km2 | Fremtidig (50 år):9308 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane.
Arten synes å ha nådd sitt potensielle utbredelsesområde, på Østlandet, Sørlandet og i indre Sogn. Det er fortsatt noe rom for fortetning i forekomstareal innen dette området, og økningen anslås å være ca. 50 % de kommende 50 år (støttet av en ekstrapolering fram i tid basert på dagens ekspansjonshastighet som gir ca. 60 % økning). Dagens kjente forekomstareal er tatt fra Artskart i perioden 1950-2021, noe som også inkluderer forekomster som ikke antas å være stabile. Dette overestimatet antas å kompenseres delvis av tidsbegrensningen bakover til 1950.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Innført med såfrø, transportmidler, ballastjord og korn, trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Europa og Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Etablert i sørboreale og nemorale deler av hele Europa og Nord-Amerika.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Berteroa incana oppdatert script-fil 2022.csv | Oppdatert script-fil 2022 | Last ned |
Berteroa incana oppdatert forekomstfil 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil 2022 | Last ned |
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Karran TCG (2003). Geographical and temporal distributions of Alyssum alyssoides and Berteroa incana (Brassicaceae) in the British Isles and the relationship to their modes of introduction. Watsonia 24: 499-506.
- Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Warwick SI og Francis A (2006). The Biology of Invasive Alien Plants in Canada. 6. Berteroa incana (L.) DC. Canadian Journal of Plant Science 86(4): 1297-1309. https://cdnsciencepub.com/doi/pdf/10.4141/P06-030
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av hvitdodre Berteroa incana for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2610. Nedlastet 22.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new