Vurdering av Braula coeca Nitzsch, 1818
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO og lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Bilus Braula coeca er en art i familien bilusfluer i ordenen tovinger. Den er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. Arten lever som ektoparasitt på honningbier (Apis mellifera). Hunnene legger egg i cellelokkene på vokskakene i bikubene og larvene gnager på vokskakene og livnærer seg på voks og pollen. Larvene forpupper seg i gangene. De voksne bilusene fester seg til biene og livnærer seg på nektar og pollen som den stjeler fra fra biens munn. Bilusene har preferanse for dronningene da disse fôres ofte og har lengre levetid. Som oftest finnes de på arbeidsbier, sjeldnere på droner. Dersom bilusene ikke får festet seg på en bie vil de dø i løpet av noen timer. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper.
Utbredelse i Norge
Ifølge Norges Birøkterlag er arten utbredt i Sør-Norge, men er i dag svært sjelden. I en rask rundspørring i 2011 kunne arten bare med sikkerhet påvises fra én kube i Møre og Romsdal. Grundig kontroll og behandling mot Varroa-midd, er også med på å holde bestanden av bilus tilbake.
Spredningsmåter
Invasjonspotensial
Arten er vurdert å ha et lite invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset. Artens mediane levetid ligger mellom 10 år og 60 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%. Bestanden reguleres naturlig så lenge det sankes honning fra kubene.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt. Den gjør relativt liten skade der den opptrer, og bestanden reguleres naturlig så lenge det sankes honning fra kubene. Bilus ser ikke ut til å plage biene spesielt mye.
Konklusjon
Bilus Braula coeca er vurdert til ingen kjent risiko NK med usikkerhet mot lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til lite og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 km²) og om 50 år (4 km²) er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (4 km2) og om 50 år (4 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til ingen kjent risiko NK siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 0 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år):4 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):16 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Arten er ikke kjent i noen områder
Antatt utbredelse
Det antas at arten ikke finnes i noen områder
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Jan Mayen.
I en rask rundspørring i 2011 kunne arten bare med sikkerhet påvises fra en kube i Møre og Romsdal. Potensielt kan arten spre seg til hele landet der hvor det drives birøkt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| årevinger (veps) | Apis mellifera Linnaeus, 1758 honningbie | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Det er ukjent når og hvordan arten kom til vurderingsområdet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Bilus (Braula coeca) er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Bilus er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. Forekomsten er størst i områder med mildt middelhavsklima. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Arnhart, L. (1923). Zur Entwicklungsgeschichte der Braula coeca. Nitzsch. Zool. Anz. 56: 193-197.
- ArtDatabanken. Braula coeca - Artfakta. https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/241746
- Atakishiev, T.A. (1971). The bee louse (Braula coeca Nitzsch). Pchelovodstvo 2: 16-17.
- Bradbear, N. (1988). World distribution of major honeybee diseases and pests. Bee World 69: 15-39.
- Imms, A.D. (1942). On Braula coeca Nitsch and its affinities. Parasitology 34: 88-100.
- Norges Birøkterlag. Bilus. http://www.norges-birokterlag.no/sykdominfo.cfm?pArticleId=13773
- Phillips, E.F. (1925). The bee-louse Braula coeca in the United States. Department of Agriculture Circular 334
- Smith, I.B. & Caron, D.M. (1984). Distribution of the bee louse Braula coeca Nitzsch in honey bee colonies and its preference among workers, queens and drones. Journal of Apicultural Research 23: 171-176.
Sitering
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Diptera: Vurdering av Braula coeca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2588. Nedlastet 05.10.2024
