Vurdering av flekkbåndsnegl Cornu aspersum (O.F. Müller, 1774)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Flekkbåndsnegl, Cornu aspersum (Helicidae), forekommer i store deler av verden og vurderes som invaderende i alle kontinent bortsett fra Europa. Det har vært en del taksonomiske kontroverser rundt arten og den har også blitt omtalt under følgende navn; Helix aspersa, Cantareus aspersus. Arten forekommer i forskjellige former basert på genetiske og morfologiske studier, og bare en av disse formene regnes som invaderende. Det er særlig denne som har blitt spredt til Nord- Mellom- og Sør-Amerika. I likhet med vinbergsneglen brukes flekkbåndsnegl også i gastronomi som "escargot".
Utbredelse i Norge
Fra historisk tid har det bare blitt registrert et par tilfeldige funn i Norge på 1800-tallet og et funn i 1932 i Steinkjer, Nord-Trøndelag. Videre ble arten registrert i Rogaland på 1990-tallet. Mange belagte funn ble rapportert fra 2020, særlig fra Rogaland, men også fra flere steder på Sørlandet, Østlandet og Vestland. Arten må derfor ansees å være etablert også i norsk natur, og kan forventes å spre seg ytterligere med et varmere klima.
Spredningsmåter
Arten importeres til matlaging og blir spredt via plantemateriale, jord og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler. Arten forekommer ofte i importerte plantevarer (Staverløkk 2006). Flekkbåndsnegl holdes også i terrarier som kjæledyr.
Den kan forventes at arten spres til norsk natur via transport av varer og med plantemateriale, men også som egenspredning fra steder der den har blitt importert.
Arten kan forventes å spre seg ytterligere i natur via egenspredning.
Invasjonspotensial
Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man har derfor forventet at arten har hatt mulighet for å etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge.
Økologisk effekt
Arten kan gjøre skade på en rekke forskjellige planter og er kjent som en skadegjører i jordbrukskulturer som frukt og grønnsaker, særlig i Nord-Amerika (Sakovich 2002) og Australia (Sanderson og Sirgel 2002). Lite er kjent om negative effekter på ville vekster. Flekkbåndsnegl er videre kjent for å være spredningsvektor for lungeormen Aelurostrongylus abstrusus som er parasitt på tamme og ville katter. Men prevalensen for denne parasitten er veldig varierende (opp til 50%) i tamme katter og mindre er kjent fra ville katter, selv om den har blitt registrert i en del arter inkludert europeisk gaupe Lynx lynx (Barutzki & Scaper 2013; Cesare m.fl. 2016).
Konklusjon
Flekkbåndsnegl Cornu aspersum er vurdert til lav risiko (LO) basert på moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (152 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (152 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 113 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gaupe
Lynx lynx (Linnaeus, 1758)Sterkt truet EN nei Aelurostrongylus abstrusus ny for verten og fremmed 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:eng-aktig oppdyrket mark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kalkrik fukteng med klart hevdpreg og svakt preg av gjødsling tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagkrattsnegl
Arianta arbustorum (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: krattsnegl Arianta arbustorum (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagblomsterbed og liknende nå 0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden Flekkbåndsnegl har sin naturlige utbredelse i Middelhavs-området så kan man anta at et varmere klima vil øke sannsynligheten for at arten sprer seg ytterligere i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 88 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år): 300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 152 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):700 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland.
Antatt utbredelse
Vest-Agder, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man kan derfor forvente at arten kan etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eng-aktig oppdyrket mark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkrik fukteng med klart hevdpreg og svakt preg av gjødsling | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Flekkbåndsnegl har sin naturlige utbredelse i middelhavsområdet (Spania, Portugal, Italia, Malta, Hellas) og Frankrike.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- Barutzki, D. & Schaper, R. (2013). Occurrence and regional distribution of Aelurostrongylus abstrusus in cats in Germany. Parasitiology Research 112: 855-861.
- Cesare, A.D., Laiacona, F., Iorio, R., Marangi, M. & Menegotto, A. (2016). Aelurostrongylus abstrusus in wild felids of South Africa. Parasitiology Research 115: 3731-3735.
- Kerney, Michael (1999). Atlas of the Land and Freshwater Molluscs of Britain and Ireland. Harley Books, Colchester, UK.
- Sakovich, N.J. (2002). Integrated management of Cantareus aspersus (Müller) (Helicidae) as a pest of citrus in California. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 353-360. CABI Publishing.
- Sanderson, G. & Sirgel, W. (2002). Helicidae as pests in Australian and South African grapevines. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 255-270. CABI Publishing.
- Staverløkk, A. (2006). Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.). M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
- von Proschwitz, T. (2016). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51.
Sitering
Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Mollusca: Vurdering av flekkbåndsnegl Cornu aspersum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2551. Nedlastet 19.11.2024
