Branta canadensis - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Branta canadensis

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva forklarer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse i Norge
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Referanser
Sitering

Arten er etablert.

list Innhold

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter, medfører endring i naturtyper og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Kanadagås Branta canadensis hekker naturlig i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika og på Grønland. Kanadagås består av 7 ulike underarter. Arten finnes i mange ulike naturtyper knyttet til ferskvann, og hekker også i brakk – eller saltvann. Arten er satt ut i flere europeiske land siden 1600-tallet. I Storbritannia er det estimert en bestandsstørrelse på 62000 par, og bestanden er sterkt økende både i antall og utbredelse (Holling 2017). Arten har de senere år kolonisert Frankrike og sørlige Tyskland (Keller m.fl. 2020). Arten er etablert som hekkefugl i Finland, Sverige og Danmark. Ca. 17000 par hekker i Sverige, og bestanden har økt sterkt de siste 30 år (Ottosson et al. 2012). I Finland hekker 7000-8000 par (Keller m.fl. 2020). I Danmark har arten økt i perioden fra 1971-1974 til 1993-1996, men bestanden er igjen redusert i perioden 2014-2017 (Vikstrøm & Moshøj 2020). Nyere bestandsestimater foreligger ikke fra Danmark, men i perioden 1993-1996 ble hekkebestanden anslått til 20-50 par (Vikstrøm & Moshøj) 2020. Arten er også etablert i bl.a. Tyskland (3600-5000 par), Belgia (1400-1600 par) og Nederland (9000-12 000 par (Banks et al. 2008; Boele et al. 2013; Gedeon et al. 2014).

Utbredelse i Norge

Kanadagåsa hekker vanlig nordover til og med Trøndelag, men er mer fåtallig i Nordland. Den norske hekkebestanden ble i 2015 vurdert til 2000–4000 par, men bestandsutviklingen ansees å være ukjent (Shimmings & Øien 2015). Hekkebestanden i Nordland er anslått til 70-90 par (Meyer 2004). Nord for Bodø/Fauske er den kun registrert hekkende i Narvik. Arten observeres fåtallig i Troms og Finnmark, men opptil 145 individ er registrert samlet i Nordland (jfr. Artsobservasjoner). Kanadagås er ikke registrert hekkende i Troms, men arten observeres stadig oftere (Strann & Bakken 2004). I Finnmark er arten sjelden, men den er observert årlig siden 2017 (inkl underarten interior). Som mest er 1315 individ registrert samlet (Nordre Øyeren i 2004, Artsobservasjoner). Det antas at det i første rekke er underarten canadensis som hekker i Norge, men innblanding av andre underarter kan ikke utelukkes. Individer som tilhører hekkebestanden regnes å ha opphav fra utsatte individer. Individer fra de størrelsesmessig mindre underartene (interior og/eller parvipes) er påtruffet i Norge i overkant av 20 ganger (Artsdatabanken 2022, Olsen 2022). Disse anses å ha kommet hit spontant (på egen hånd) fra sine naturlige utbredelsesområder (de hekker blant annet på Grønland). Blant annet er det gjort en rekke funn av underarten interior på Svalbard.

Bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet (Bevanger 2005). Fra da av og de neste tjue årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Bestanden økte sterkt i takt med utsettingene og ble trolig fordoblet hvert tredje år i perioden 1971-1983. Bestanden i 1984 ble estimert til 700-900 par (Heggberget 1987), eller 5000-7000 individer. Bestanden ble minst fordoblet fram til 1994, da den ble estimert til 1500-2000 par (Heggberget og Reitan 1994). En del individer overvintrer i Sør-Norge, spesielt i kystnære strøk, men også innover landet på Østlandet. Mange trekker imidlertid sørover i oktober–november, og overvintrer i blant annet Danmark.

Spredningsmåter

Kanadagåsa ble opprinnelig innført og satt ut til jaktformål i 1936 i Oslo og i 1958 i Trøndelag). Så sent som på slutten av 1990-tallet ble det satt ut kanadagås i Norge.

Ekspansjonen fra og med nordre Nordland og nordover går foreløpig relativt langsomt. Arten er fortsatt sjelden i disse områdene, og det foreligger kun et fåtall hekkefunn nord for Bodø-traktene.

Arten sprer seg videre gjennom egenspredning. Selv om ekspansjonen går sakte gjennom Nordland, kan det muligens forventes en etablering i Troms. Arten kan også ekspandere i allerede etablerte områder i Trøndelag og Sør-Norge. Dette gjelder særlig dersom ikke bestandsregulerende tiltak settes inn.

Invasjonspotensial

Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensial i Norge. Kanadagåsa har økt i forekomst og utbredelse både i Norge og i mange av våre naboland. Arten vurderes som vel etablert i Norge. Det forventes en ytterligere spredning nordover i landet i et 50 års-perspektiv. Det vurderes at arten kan etablere seg om hekkefugl i Troms og eventuelt Finnmark i et 50 års perspektiv.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til liten. Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi (Kumschick & Nentwig 2010). Arten er aggressiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). I områder med høye tettheter kan dette medføre fortrengning av stedegne arter. Man har observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territoriehevdende kanadagjess. Dette er så vidt vi er kjent med ikke observert i Norge til dels fordi det er liten overlapp mellom kjente hekkelokaliteter for disse artene og kanadagås. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten (Banks et al. 2008), selv om alvorlighetsgraden av dette fortsatt blir diskutert (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). Kanadagås kan også muligens fortrenge storlom fra aktuelle hekkeplasser. I Storbritannia er det vist at kanadagåsa furasjerer på ålegress om vinteren, noe som kan medføre konkurranse med ringgås om føde (Anonym 2011).

Kanadagåsa kan hybridisere med en flere gåsearter, og særlig ofte med grågås. Introgresjon er kjent med grågås, og trolig med hvitkinngås (McCarthy 2006; Banks et al. 2008). Welch et al. (2001) anser kanadagåsa å være en potensiell trussel mot andre gåse-populasjoner inkludert grågås gjennom hybridisering og introgressjon. I Norge er det registrert hybrider av kanadagås med grågås, hvitkinngås, tundragås og keisergås (kilde Artsobservasjoner), men i lave antall. Hybrider er registrert i lave antall. For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter.

Basert på kunnskapen over har vi derfor for Norge vurdert samlet økologisk effekt som liten, selv om det er det sørover i Europa er registrert større økologisk effekt.

Konklusjon

Kanadagås Branta canadensis er vurdert til høy risiko (HI). Invasjonspotensialet er vurdert som stort, og økologisk effekt er vurdert som liten.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier

A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (22 000 km²) og om 50 år (24 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.

Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

**Artens endring i forekomstareal.** Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År	Kjent forekomstareal (km²)	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak
År: 2011	Kjent forekomstareal (km²): 5 048	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak: 5 048
År: 2021	Kjent forekomstareal (km²): 6 596	Kjent forekomstareal (km²) korrigert for tiltak: 6 596

Kommentar til datagrunnlaget: Perioden 2011-2021 anses som den mest troverdige perioden for å beregne ekspansjonshastighet og dette er lagt til grunn for vurdering av B-kriteriet. (Artsobservasjoner ble innført ca. 2009 og data fra før 2009 er trolig mindre representative). På bakgrunn av dette blir ekspansjonshastigheten beregnet til 590 m/år basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021. Dette må anses som et konservativt estimat. I perioden 1971-1983 ble trolig bestanden fordoblet hvert tredje år. Hadde pålitelige funndata vært tilgjengelig for den perioden hvor ekspansjonen var størst, ville trolig estimert ekspansjonshastighet blitt høyere. Dette ville likevel ikke endret skåren på invasjonsaksen da arten får høyeste skår selv med et konservative estimat.Nordligste hekkefunn Narvik (tidligere Ballangen), Nordland 2013

Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 573 m/år. med usikkerhet 573 m/år (mørketall på 1) – 573 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier

D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.

**Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Stedegen art	Kategori Rødlista 2021	Nøkkelart?	Interaksjonens styrke	Geografisk omfang	Type interaksjon	Vurderings‐ grunnlag
sivhøne Gallinula chloropus (Linnaeus, 1758)	VU - Sårbar	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sothøne Fulica atra Linnaeus, 1758	VU - Sårbar	nei	svak	begrenset	predasjon	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: sivhøne *Gallinula chloropus* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	VU - Sårbar
Nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Stedegen art: sothøne *Fulica atra* Linnaeus, 1758
Kategori Rødlista 2021	VU - Sårbar
Nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	predasjon
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi (Kumschick & Nentwig 2010). Arten er aggresiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring (Banks et al. 2008; Anonym 2011; Nehring et al. 2015). I områder med høye tettheter kan dette medføre fortrengning av stedegne arter. Det er observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territorie-hevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten (Banks et al. 2008), selv om alvorlighetsgraden av dette fortsatt blir diskutert (Anonym 2011; Bevanger & Follestad 2012). I Storbritannia er det vist at kanadagåsa furasjerer på ålegress om vinteren, noe som kan medføre konkurranse med ringgås om føde (Anonym 2011). For øvrig vil kanadagås føre til at det er tettere med fugl i enkelte vannlokaliteter vinterstid, noe som øker spredningsmuligheter for stedegne sykdommer og parasitter

F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.

**Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
naturtype	Tidshorisont	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
strandeng	nå	annen tilstandsendring	0–2	ikke valgt
semi-naturlig eng	nå	annen tilstandsendring	0–2	ikke valgt
semi-naturlig strandeng	nå		0–2	ikke valgt
kalkrik helofyttsump	nå		0–2	ikke valgt

H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.

**Overføring av genetisk materiale.** Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Stedegen art	Kategori Rødlista 2021	Nøkkelart?	Geografisk omfang	Vurderingsgrunnlag
grågås Anser anser (Linnaeus, 1758)	Livskraftig LC	nei	begrenset	kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
hvitkinngås Branta leucopsis (Bechstein, 1803)	Livskraftig LC	nei	begrenset	skriftlig dokumentasjon fra utlandet kun observasjoner fra Norge
tundragås Anser albifrons (Scopoli, 1769)	Ikke egnet NA	nei	begrenset	kun observasjoner fra Norge skriftlig dokumentasjon fra utlandet
kortnebbgås Anser brachyrhynchus Baillon, 1834	Ikke egnet NA	nei	begrenset	skriftlig dokumentasjon fra utlandet kun observasjoner fra utlandet
knoppsvane Cygnus olor (J. F. Gmelin, 1789)	Livskraftig LC	nei	begrenset	skriftlig dokumentasjon fra utlandet kun observasjoner fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	Tidshorisont	kolonisert areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:strandeng	Tidshorisont:nå	kolonisert <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng	Tidshorisont:nå	kolonisert <br>areal (%):2-5	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng	Tidshorisont:nå	kolonisert <br>areal (%):2-5	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng	Tidshorisont:nå	kolonisert <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:kalkrik helofyttsump	Tidshorisont:nå	kolonisert <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.

**Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Stedegen art	Kategori Rødlista 2021	Nøkkelart?	Interaksjonens styrke	Geografisk omfang	Type interaksjon	Vurderings‐ grunnlag
grågås Anser anser (Linnaeus, 1758)	LC - Livskraftig	nei	svak	storskala	konkurranse om plass	skriftlig dokumentasjon fra Norge
knoppsvane Cygnus olor (J. F. Gmelin, 1789)	LC - Livskraftig	nei	svak	storskala	konkurranse om plass	skriftlig dokumentasjon fra Norge
storlom Gavia arctica (Linnaeus, 1758)	LC - Livskraftig	nei	svak	storskala	konkurranse om plass	kun observasjoner fra Norge

Stedegen art: grågås *Anser anser* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
Nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	storskala
type interaksjon	konkurranse om plass
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra Norge

Stedegen art: knoppsvane *Cygnus olor* (J. F. Gmelin, 1789)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
Nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	storskala
type interaksjon	konkurranse om plass
vurderingsgrunnlag	skriftlig dokumentasjon fra Norge

Stedegen art: storlom *Gavia arctica* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	LC - Livskraftig
Nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	storskala
type interaksjon	konkurranse om plass
vurderingsgrunnlag	kun observasjoner fra Norge

Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

**Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden).** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
naturtype	Tidshorisont	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
semi-naturlig våteng	nå	annen tilstandsendring	0–2	ikke valgt

Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2010 til 2021.
Forekomstareal	I dag	Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent	I dag: 20260 km²
Forekomstareal: Antatt lavt anslag	I dag: 20260 km²	Fremtidig (50 år): 20000 km²
Forekomstareal: Antatt beste anslag	I dag: 22000 km²	Fremtidig (50 år):24000 km²
Forekomstareal: Antatt høyt anslag	I dag: 24000 km²	Fremtidig (50 år):30000 km²

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag

Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

	Kjent utbredelse
	Antatt utbredelse
	Ikke kjent eller antatt

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Arten er i dag under spredning nordover på fastlands-Norge. I et 50-årsperspektiv kan man tenke seg en ytterligere spredning på fastlands-Norge (inklusive Troms og Finnmark). Ved forrige svarteliste ble det omtalt en mulig etablering på Svalbard (f. ek.s i Adventdalen og andre vegetasjonsrike områder). Det er trolig først og fremst underarten parvipes/interior som observeres på Svalbard. Denne underarten hekker på Grønland og dette er nå vurdert som naturlig spredning. Det er ingen dokumentasjon på at forvillede kanadagjess er registrert på Svalbard (jfr. Artsobs, Tor Olsen pers.medd.).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:strandeng	kolonisert <br>areal (%):0–2	tydelig <br>tilstandsendring: annen tilstandsendring	tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng	kolonisert <br>areal (%):2-5	tydelig <br>tilstandsendring: annen tilstandsendring	tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng	kolonisert <br>areal (%):2-5	tydelig <br>tilstandsendring: annen tilstandsendring	tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng	kolonisert <br>areal (%):0–2	tydelig <br>tilstandsendring:	tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt
naturtype:kalkrik helofyttsump	kolonisert <br>areal (%):0–2	tydelig <br>tilstandsendring:	tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2	Vurderings<br>grunnlag: ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:direkte import	kategori:med annet formål	hyppighet:flere ganger pr. 10. år	antall <br>individer:101 - 1000	tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting	kategori:øvrig tilsiktet utsetting	hyppighet:ukjent	antall <br>individer:ukjent	tidsrom:kun historisk
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:tallrike ganger pr. år	antall <br>individer:> 1000	tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting	kategori:til jakt	hyppighet:flere ganger pr. 10. år	antall <br>individer:101 - 1000	tidsrom:kun historisk
hovedkategori:rømning/forvilling	kategori:øvrig rømning/forvilling	hyppighet:ukjent	antall <br>individer:ukjent	tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:tallrike ganger pr. år	antall <br>individer:> 1000	tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

**Artens første observasjoner.** Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus	Årstall for første observasjon	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år)
individ i norsk natur	Årstall for første observasjon:1900	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur	Årstall for første observasjon:1936	Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Den skandinaviske bestanden stammer fra fugler som ble satt ut i Sverige i 1929. De første utsettingene i Norge fant sted ved Oslo i 1936 og Trøndelag i 1958. Fugler settes i dag trolig ikke ut i Norge, men er avkom fra tidligere utsettinger.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

Polart: Nord- og Mellom-Amerika
Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

Polart: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

Anonym (2011). Branta canadensis - Greater Canada Goose. GB NON-NATIVE ORGANISM RISK ASSESSMENT SCHEME. www.nonnativespecies.org.
Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
Artsdatabanken, 2022. Faktaark kanadagås. Arter på nett. Kanadagås (artsdatabanken.no)
Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
Bevanger, K. & Follestad, A. (2012). Kanadagås. Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 218.
Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. (2017). Canada Goose (Branta canadensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52821 on 4 August 2017).
Dagbladet 2022. Kanadagåsa. Blir ikke kvitt den. https://www.dagbladet.no/nyheter/kanadagasa-blir-ikke-kvitt-den/76848553
Falkenberg, F., Reinsborg, T., Myklebust, M., Winnem, A. M., Magnussen, J. H., Holtskog, T., Heggøy, O & Ranke, P. S. (2016). Fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF). Fugleårene 2013 og 2014 70-193.
Gallardo, B., Zieritz, A. & Aldridge, D.C. (2013). Targeting and Prioritisation for INS in the RINSE Project Area. Cambridge Environmental Consulting
Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
Heggberget, T. M. (1987). Utviklingen i den norske bestanden av kanadagjess inntil 1984. Fauna 40: 1-9.
Heggberget, T. M. & Reitan, O. (1994). Kanadagås Branta canadensis.
Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
Jansson, K., Josefsson, M. and Weidema, I. (2008). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet –Branta canadensis. – From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 04/08/2017.
Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
Kumschick, S. & Nentwig, W. (2010). Some alien birds have as severe an impact as the most effectual alien mammals in Europe. Biological Conservation 143: 2757-2762.
McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Canadagås (Branta canadensis) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017.
Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
Olsen, T. 2022. Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 10.
Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
Reitan, O. (2006). Kanadagås Branta canadensis. - S. 56-57 i Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V., Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.). Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim.
Shimmings P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.
Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
Welch, D., Carrs, D.N., Gornall, J., Manchester, S.J., Marquiss, M., Preston, C.D., Telfer, M.G., Arnold, H. & Holbrook, J. (2001). An audit of alien species in Scotland. Scottish Natural Heritage Review No 139, SNH Publications, Battleby.

Sitering

Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Fugler: Vurdering av kanadagås Branta canadensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2529

Til artssiden

Utvikling

2018: SE Svært høy risiko
2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

2018-vurdering

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av kanadagås Branta canadensis (Linnaeus, 1758)

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse i Norge

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva forklarer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Geografisk variasjon i risiko

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Regional naturvariasjon

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Referanser

Sitering

Utvikling

Videre lesning